lokalhistoriewiki.no

Forside:Valdres

Sideversjon per 1. nov. 2007 kl. 22:35 av Jeblad (samtale | bidrag)

Portal Valdres

Kart over Valdres, med den historiske vandreruta Stølsrute teikna inn.

Valdres er eit landskap i Oppland, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme.

Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248).

E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018.
DS «Bægna» ved dampskipsbrygga ved Sperillen stasjon med godsvogner.
(1925)
DS «Bægna» var et dampfartøy som gikk i rutetrafikk på innsjøen Sperillen, mellom Hen med brygge rett ved Hen stasjon, da kalt Heen i Ådalselva, i Ådal (senere Ringerike kommune) og Sørum i Begnadalen i Sør-Aurdal kommune i årene 1868-1929. Båten gikk også under kallenavnet «Danskebåten» på grunn av alle de danskene turistene som kom med den. Imidlertid forsvant mye av turisttrafikken etter at Valdresbanen kom i drift til Fagernes i 1906.  Les mer…


Lybekk er en gard i tidligere Lundstein skolekrets, Etnedal i Valdres (gnr. 126, bnr. 43 og 78). Stedet ligger litt sør for Lundebrua og har om lag 85 mål dyrka jord, 273 mål skog og 78 mål anna areal. Lybekk hørte opprinnelig til garden Lunde (bnr. 1), og er i 1900-folketellinga kalt husmannsplass. I andre kilder kalles Lybekk et forpakterbruk. Forfatteren Sigurd Lybeck (1895–1975) vokste opp her, og kjøpte garden i 1948 av Follum Fabrikker. Bedriften hadde sia 1889 eid Lunde.

Stedsnavnet Lybekk er utbredt på østlandsbygdene. I Norske Gaardnavne tolkes navnet ofte som ei oppkalling etter hansabyen Lübeck. Dette kan også gjelde Lybekk i Etnedal, men her kan også beliggenheten i nærheten av elva Etna være en del av navnebakgrunnen.

Erling Andersen (født 5. desember 1914 på Barkåker, død 15. februar 2015) var murer, bosatt i Etnedal i Valdres.

Andersen vokste opp på Barkåker i nåværende Tønsberg kommune, som sønn av en murer og gårdbruker. Erling Andersen arva anlegget for muring, og ville heller jobbe enn å gå på skole. Han arbeidde blant annet for Edvard Munch i Åsgårdstrand, ved Olsen Nauen klokkestøperi og Jarlsberg hovedgård.

I 1970-åra flytta han til Etnedal, der han blant annet laga hyttepeiser. Etnedal er ei bygd med mange fritidsboliger. Andersen var yrkesaktiv til han var 80 år. Da han 5. desember 2014 fylte 100 år, skreiv Aftenposten at «Erling Andersen følger fremdeles like mye med på samfunnsspørsmål og politikk, han er glad i å lese aviser og han har stor interesse for sport.»

Kilder og litteratur


Tree.ring.arp.jpg På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene.
Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Valdres&oldid=2449»