Forside:Fotografer

Om Fotografer
Annonse fra fotograf Havee i Bergen. Den sto på trykk i 1859, da fotografering fortsatt var å regne som en nyvinning i Norge.

Fotograf er en yrkesbetegnelse som i Norge er kjent fra 1840-åra da teknikken daguerreotypi kom til landet. Rundt 1860 kom den langt mindre kostbare våtplateteknikken, og dermed kunne langt flere investere i utstyr og langt flere kunne gå til fotografen.

De første fotografene var ofte selvlærte, eller de hadde en uformell læretid hos en annen fotograf. I dag kan man ta en formell opplæring på to år ved videregående skole og to år i lære, fulgt av svennebrev. Fotograf er ikke en beskytta tittel, men de fleste som arbeider profesjonelt som fotografer har slik eller tilsvarende opplæring. Norges Fotografforbund ble grunnlagt i 1894. Pr. 2004 var det omkring 500 medlemmer.

Fotografyrket ble raskt et yrke som var åpent for kvinner. En finner mange eksempler på enslige kvinner som drev egen forretning eller omreisende fotografvirksomhet, og på kvinner som var likeverdige partnere med ektemannen.

Preus museum har laget en database over alle fotografer en har kunnet identifisere i Norge, basert blant annet på Susanne Bonges bok Eldre norske fotografer fra 1980. Innholdet i denne databasen er lagt ut digitalt av Nasjonalbiblioteket, og i 2014 ble det også overført til Lokalhistoriewiki.   Les mer ...

 
Smakebiter
Pål Kluften
Foto: Ukjent.
Pål Kluften (fødd i Nord-Fron 16. november 1888, død i Ringebu 30. april 1942) var typograf, spelemann, folkemusikk- og folkeminnesamlar, diktar, journalist og arbeidarpolitikar. Han kombinerte sine sosialistiske haldningar med norskdomsstrev, og var blant dei framståande kulturpersonlegdomane som gjorde sitt for å legitimere målsaka i arbeidarrørsla. Hans verksemd var med på å fremje den massive overgangen til nynorsk i Gudbrandsdalen i slutten av 1930-åra.   Les mer …

Annie Giæver
Foto: Ukjent - utlånt av familien

Annie Giæver (født Anna Margrethe Louise Giæver den 2. april 1882Havnnes, død 5. november 1956 samme sted) var virksom som amatørfotograf på handelsstedet Havnnes på Uløya i Skjervøy fra omkring 1900 til sin død.

Hun var datter av Johannes Holmboe Giæver (1844-1921) og Ovidia Fredrikke Lyng Hallen (f. 1839). I folketellinga 1900 finner man henne på gården Havnnes i bygda med samme navn. Hun bodde der sammen foreldrene og fem eller seks søsken. Faren er ført som «Landhandler, Gaardbr., Sildnotreder, Postaabner, Dampskibsekspeditør». Også ved folketellinga 1910 var hun bosatt der, og var da telegrafist.

Hun var amatørfotograf, og fotograferte med et Kodak belgkamera 9x12. Utdannet telegrafist i Hammerfest i 1903 og tilknyttet telegrafverket 1904-1910. Reisesekretær i Finnmark for Norges Røde Kors 1924-1927. I denne perioden var hun også et ankerfeste for Hospitalskipet Viking - møtte skipet når det kom til Finnmark og fungerte som bistandssitter og hjelpearbeider sammen med «søstrene». Fra 1931 til 1947 var hun poståpner på hjemstedet Havnnes.   Les mer …

Hvalflensing på Likholmen - SannaTræna i 1943
Foto: Barbara Baardsen/Træna-kalenderen, årgang 1989.

Barbara Baarsen Bostrøm (født 29. juli 1875 i Bergen, død 1. august 1943) var fotograf med virke flere steder i landet. Hun var datter av kaptein Karl Emil Baarsen (f. 1844 i Laksevågen) og Josefine Regine Ellingsen (fra Kjerringnesdalen). Barbara Bostrøm ble gift 17. juni 1906 med gruvearbeider Edvard Bostrøm fra Luleå, og de fikk tre sønner og fire døtre. Hun ville egentlig bli kunstmaler, men etter farens råd utdannet hun seg til fotograf. Læretid hos Hagbarth Jacobsen i Bergen, praksis forskjellige steder, egen forretning i Haugesund 1899, Sortland i 1900, Melbu 1902, Meløy og Lurøy og tilslutt Mo i Rana fra 1903. I Mo satte hun opp eget hus der jernbanestasjonen nå ligger, og åpnet atelier i 1905. Hun utførte alt det fotografiske arbeidet ved byggingen av Dunderlandsverket 1903-04.

I 1900 virka hun som fotograf i Sortland. Hun er dobbeltregistrert i folketellinga for 1900, både hos faren i Bergen og hos familien til Georg og Karen Ellingsen på Sortland. Vi finner henne i Mo i Rana i folketellinga 1910, bosatt i «hus no. 92». Mannen var fraværende på tellingstidspunktet og er ikke tatt med i tellinga. Datteren Eva Barbara Bostrøm (f. 1907) bodde sammen med henne. I husstanden finner vi også fotograflærlingen Emmy Mathea Heidenstrøm (f. 1891 i Bodø).   Les mer …

Thorleif Schjelderup fotografert under en konkurranse i Holmenkollen i 1953.
Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum
Thorleif Schjelderup (født 20. januar 1920 i Kristiania, død 28. mai 2006) var jurist, skihopper, forfatter og naturfotograf. Han var en kjent skihopper i samtiden, og oppnådde en OL-bronse i 1948, senere var han trener og idrettsleder. Schjelderup var også blant pionerene innen natur- og miljøvern, og han var en kjent foredragsholder. Thorleif Schjelderup tok examen artiumRis gymnas i Aker i 1938 og ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1948. Samtidig var han en av landets beste skihoppere. Han hadde vokst opp på Vettakollen i Aker, og ble tidlig medlem av IL Heming. Under de olympiske vinterleker i St. Moritz i 1948 tok Norge tredobbel seier i hopp, og Schjelderup fikk bronsemedaljen bak Petter Hugsted og Birger Ruud.   Les mer …

Magdalene Norman, selvportrett 1915.

Magdalene Norman (1877-1979) fra Korsnes i Tysfjord var fotograf i Harstad, Kjøpsvik, Lødingen, Tromsø, Trondheim, Boston, New York og Larvik. Norman har etterlatt seg et omfattende fotoarkiv fra tida som fotograf i Harstad.

Etter broren Sverres død i 1940, vendte hun og samboeren Aagot Olaussen tilbake til Korsnes for å ta over jobben som poståpner der. Hun ble i jobben til hun var 84, i 1960. Magdalene Norman ble 102 år gammel.

  Les mer …

Peder Kannelønning, også kalt «Pera-Per'n» (født 16. mars 1877KanelønningStord, død 1972) var en allsidig musiker, fotograf, tegner og kunstmaler. Foreldrene het Peder Gotskalksen og Anna Sebjørnsdatter, og da folketellinga 1900 ble tatt opp, bodde Peder hjemme og deltok i gårdsarbeidet. Den fire år eldre broren Severin arbeidet da som fotograf, og han var nok en inspirasjon for Peder, som allerede i guttedagene var glad i naturen og glad i å tegne. Vinteren 1903 gikk Peder på kurs i Bergen, og der fikk han god attest. Peder Kannelønning tok seg god tid og var nøye med arbeidene sine. Han fant oftest sine motiver i naturen, men han gjorde også portretter. I tillegg til å male, tegne og fotografere, spilte han fele.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Fotografer
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Fotografer

Flere endringer ...