Forside:Lindesnes kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Agder
TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder • Vest-Agder
KOMMUNE: Farsund • Flekkefjord • Hægebostad • Kristiansand • Kvinesdal • Lindesnes • Lyngdal • Sirdal • Vennesla • Åseral
TIDLIGERE KOMMUNE: Mandal • Marnardal

Om Lindesnes kommune
1029 Lindesnes komm.png
Lindesnes kommune ligger i Agder fylke (før 1. januar 2020 i Vest-Agder) og grenser til Lyngdal i vest og nord, Evje og Hornnes i nordøst og Vennesla og Kristiansand i øst. Lindesnes fyr står på det sørligste punktet i fastlands-Norge. Kommunen fikk nye grenser 1. januar 2020, da Mandal og Marnardal kommuner ble innlemma.

Administrasjonssenteret Mandal er det største tettstedet i kommunen. Vigeland var senteret i gamle Lindesnes kommune. Også Spangereid ligger i gamlekommunen. Man finner tettbebygde områder i blant annet strandbygdene Snig, Åvik og Høllen. Kommunen omfatter flere øyer, hvorav (bare?) Unnerøy har fast bosetning.

Fiske har tradisjonelt vært en svært viktig næringsvei. Industrien har også fått betydning, og da særlig kjemisk industri. Turisme er også en betydelig inntektskilde.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
miniatyr
Foto: Reinert Stensland utenfor butikken i 1935.
R. Stensland landhandel var en dagligvarebutikk i Vigeland sentrum i Sør-Audnedal kommune (nåværende Lindesnes kommune) i Vest-Agder (nåværende Agder). Butikken ble etablert av Reinert Stensland, først som bakeri i 1901, og deretter som kolonialforretning fra 1908. Den ble drevet som familiebedrift helt frem til den ble lagt ned og solgt i 2007.   Les mer …

Per Spilling.
Per Spilling (født 1898, død 28. januar 1942) var overrettsakfører og motstandsmann under krigen. Han var født i Mandal der faren, Knut Spilling (1865-1953) drev sakførerforretning inntil han i 1910 ble sorenskriver i Alta og flyttet dit med hele familien. Per Spilling gikk på folkeskole delvis i Mandal og delvis i Alta. Videre skolegang fikk han i Tromsø hvor han etter 3-4 år tok examen artium i 1918. I Tromsø var han kjent som en ivrig friluftsmann og fjellvandrer. Sammen med sin gode venn Peter Wessel Zappfe «besteg» han mange av fjelltoppene rundt Tromsø. Senere skulle det også bli fjellvandring i Harstad, og på en fjelltopp på Grytøya kunne man fortsatt i 2011 finne Per Spillings besøk dokumentert i en gjestebok. Jusstudiet brukte han lang tid på, da han var i tvil om det var jurist eller arkitekt han skulle bli. I studietiden hadde han også et opphold i Tyskland. I 1925 ble han cand.jur., og etter er kort opphold i Kragerø, der hans far nå var sorenskriver, ble han våren 1926 dommerfullmektig i Trondenes. Året etter ble han overrettssakfører i Rørvik, men allerede sommeren 1928 var han tilbake i Harstad som fullmektig hos overrettsakfører Ole Chr. Kind.   Les mer …

Philip Hansteen.
Foto: Ukjent/Kobro 1908.

Philip Hansteen (født 18. oktober 1866 på Hå prestegård i nåværende Hå kommuneJæren, død 1. januar 1941 i Bærum kommune) var lege. I første del av karrieren var han distriktslege ulike steder i Nord-Norge, deretter var han i en årrekke tilknyttet ulike psykiatriske sykehus, blant annet var han overlege ved Presteseter sykehus i Vestre Toten, senere overlege ved Østmarka sykehus i Trondheim.

Philip Hansteen var født i Hå på Jæren, men ved folketellingen for 1875 er han registrert i Mandal, der faren var prost og sogneprest på det tidspunktet.

Hansteen tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1885, anneneksamen i 1886 og medisinsk embetseksamen i Kristiania i 1892.

Rett etter endt studium arbeidet han for distriktslegen i Trondenes (i nåværende Harstad kommune) Fra juli 1893 ble han midlertidig konstituert som distriktslege i Berg distriktSenja, med bopel i Torsken. I mai 1896 ble han kongelig konstituert i det samme embetet.   Les mer …

Bjelland kyrkje. Historielaget arbeider med lokalhistoria i bygdene Bjelland, Laudal og Øyslebø, som frå 1964 til 2020 utgjorde Marnardal kommune.

Marnardal historielag dekker den tidlegare Marnardal kommune, som i 2020 vart innlemma i Lindesnes kommune. Historielaget vart stifta 21. august 1995 og har sidan 1996 gjeve ut Marnar-minner. Føremålet for laget er «å arbeide for at alt av historisk interesse innan virkeområdet for laget blir tatt vare på og verna om», i tillegg til å «vekke, auke og spreie interesse for og kunnskap om [Marnardals] historie».

Ved oppstarten i 1995 var det 50 hovudmedlemmer og 12 familiemedlemmer. I 2018 hadde historielaget 168 medlemmer.   Les mer …

Lindesnes fyr i 2010.
Foto: Selmer van Alten

Lindesnes fyrstasjon ligger på Norges sydligste fastlandspunkt, Neset. Fyrstasjonen ble opprettet i 1655. Det ble snart nedlagt og først tent igjen i 1725. Fyrstasjonen har visuell og funksjonell forbindelse med Markøy fyrstasjon som ble tent samtidig for å unngå forveksling med Skagen fyr i Danmark. I 1822 ble det oppført et lukket kullblussfyr som var i bruk frem til 1854, da ny lykt med linseapparat ble innstallert. Dette er en 1. ordens fransk linse, en av de største som finnes. Den ble overført til dagens fyr i 1915.

Anlegget er som landets eldste og syldligste beliggende fastlandsfyr et viktig landemerke med nasjonal symbolverdi. Ruinen av kullblussfyret og støpejernstårnet viser til sammen den historiske spennvidden i området, samt den fyrtekniske utviklingen. Fyret er medlem av Norsk Fyrhistorisk Forening.   Les mer …

Bjørn Slettan (født 11. oktober 1931 i Holum, død 23. mai 2014) var en historiker fra Mandal kommune. Slettan hadde lærerutdanning fra Kristiansand lærerskole og underviste i grunnskolen. Han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Oslo i 1970 med en hovedoppgave om Laksefisket i Mandal til år 1900. Den ble året etter gitt ut som bok med tittelen: Laksefisket i Mandalselva i eldre tid . - Mandal, 1971. Slettan ble siden førsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Agder. Han var også redaktør av Heimen fra 1999 til 2002. Slettan satt i styret for Landslaget for lokalhistorie 1976-1987. Han var nestleder der 1982-1983 og leder 1983-1987. Bjørn Slettan var Landslagets representant i Nordisk forbund for lokalkultur/Nordiska Förbundet för Hembygdsarbete 1985-1988.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Lindesnes kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler