Magnus Takle (Birger Magnus Johan) (fødd 15. februar 1883 i Brekke, død 6. september 1971 i Re) var lærar. Han var son av gardbrukar Hans Monsson Takle og Brita Monsdotter.
Magnus Takle gjekk i storebroren Mons H. Takle sine fotefar. Magnus tok lærareksamen ved Stord lærarskule og var lærar i Jostedalen 1904-07. Før lærarskulen hadde han gått Sogndal folkehøgskule der han trefte Metta Sofie Urdahl (1883-1966) frå Luster, som òg gjekk på Stord lærarskule. Ho var dotter av gardbrukar og ordførar Hans Hansson Urdahl (1832-1913) i Luster og Elen Kirstine Larsdotter (1846-1905).
Magnus og Metta gifte seg i Luster 18. april 1906. I 1907 flytte dei til Årdal der Magnus vart lærar, og i 1915 flytte dei vidare til Tasta i Stavanger. Her arbeidde han som lærar til 1948. Les mer …
Foto av Ole Devik sammen med kona Martha i hagen til Bryn skoles overlærerbolig. Foto: Ukjent, hentet fra Bryn skoles jubileumsbok (2000).
Ole Gabriel Johnsen Devik (født 27. februar 1856 i Gloppen i Nordfjord, død 5. april 1941) var skolemann og menighetsmann. Etter å ha virket som lærer i hjemfylket noen år, kom han til Østre Aker på 1890-tallet, hvor han ble livet ut. Han var mangeårig overlærer ved Bryn skole, var lærerorganisasjonsmann, og aktiv innen jordbruksopplæring. Han virket dessuten som kirkesanger (klokker) ved Østre Aker kirke i nesten 50 år. Les mer …
Lasse Torkjellson Trædal (fødd 20. desember 1857 i Lavik, død same stad 14. oktober 1924) var lærar, folkehøgskulemann, målmann, skyttarlagsmann og Venstre-politikar. I Lavik var Trædal sentral i språkskiftet til nynorsk i kommuen, som valda lite strid. Han var formann i skulestyret då nynorsk vart innførd i skulane med skulestyrevedtak 31.12.1900, og han tok til å nytte nynorsk i saksførehavinga til skulestyret på same tid. Som nyvald ordførar tok han i februar 1905 til å føre møteboka for kommunestyret på nynorsk. Les mer …
Gamle Rand skule var det første skulehuset i Rand krins i Stryn kommune (tidlegare Innvik kommune). Huset står framleis i Randabygda i Skrede, på nordsida av Innvikfjorden.
På 1880-talet vart det bestemt at det skulle byggast skule i Randabygda, og Rand skule vart plassert slik at det skulle vere kortast mogeleg for ytterkantane i bygda. Det vart målt frå Hoplandstunet, Aalandstunet og Tvinnereimstunet, og Skrede låg omlag midt mellom desse ytterkantane.
Skulehuset vart bygd av tømmer frå Randaskogane. I 1879 bles mykje av skogen ned i ein spesielt kraftig hauststorm, og dette tømmeret vart frakta den lange vegen over Holmøyskaret med hest og slede på dugnad.
Gamle Rand skule hadde eit skulerom, eit kammers, ein gang, grovkjellar og loft. Kammerset var i tid brukt som lærarbustad, og seinare til utstyrsrom. Kjellaren var liten og med jordgolv og vart brukt til lagerrom for ved. Skulerommet var stort og lyst med heile seks store vindauge. Det var ikkje innlagt vatn i huset, og dei brukte oljelamper fram til 1928 då det vart lagt inn elektrisk lys. Skulen var utstyrt med ein stor omn, dobbeltpultar, eit høgt skap for bøker og utstyr, nokre kart og ei veggtavle. Les mer …
|