 Fallabygningen en gang før 1922. er ei loftstue i Skrukkelia i Hurdal på Romerike. Den ble bygd på 1700-tallet på Vestre Falla, og skal etter tradisjonen være satt opp av skogfinner som innvandret til bygda på 1600-tallet. Stua ble flyttet til nytt tun i 1812, og ble i 1971 flyttet ned til Skabland, der Mathiesen Eidsvold Værk (MEV) har ei lita samling av eldre bygninger. Første etasje har akershusisk grunnplan, noe som var svært vanlig på Østlandet på 1700-tallet: Den har inngangsdør midt på langveggen, der man kommer rett inn i stua, som var oppholdsrom for familien, med gråsteinspeis i hjørnet rett framfor inngangen. Til venstre går det ei dør inn til kammerset. Ettersom Fallabygningen er ei loftstue, har den overetasje med svalgang langs hele langveggen, med inngang til hvert rom. Ifølge Erling K. Lundberg var det soveplasser i overetasjen, som lå godt inntil den varme gråsteinspipa, samt at det var ei luke som slapp opp varm luft fra stuerommet nedenfor. Stigen opp til overetasjen kunne dessuten trekkes opp når man skulle sove. Les mer …
 Romkvinner på Nordfjordeid i 1958. Bare to år tidligere hadde «sigøynerparagrafen» som forbød rom å komme inn i Norge blitt oppheva. Foto: Rigmor Dahl Delphin (1958) (også flertallsformen roma), tidligere oftest kalt sigøynere, er ei folkegruppe som innvandra østfra til Øst- og Mellom-Europa i middelalderen. De regnes som et reisende folk, selv om en stadig større andel har blitt mer bofaste. I Norge har rom gjennom århundrer vært utsatt for både rettslig og utenomrettslig forfølgelse. Siden 1998 har de hatt status som nasjonal minoritet, og språket romanés med sine mange dialekter er et offisielt minoritetsspråk. Betegnelsen romfolk brukes både synonymt med rom og som en betegnelse på en spesifikk gruppe av rom, nemlig de som kommer fra Romania og omkringliggende områder. Sinti er en betegnelse på personer som har vært rimelig bofaste gjennom generasjoner, men som stammer fra rom som innvandra på 1400-tallet. Les mer …
Den kvenske innvandringen til Vest-Finnmark startet på 1700-tallet. De første kvenene bosatte seg i Alta, Kautokeino og Porsagner. Innvandringen fortsatte utover på 1800-tallet, da mange kvener fant arbeid ved Kåfjord kobberverk. Da verket ble nedlagt i 1878, avtok den kvenske innvandringen til Vest-Finnmark.Innvandring av kvener til Vest-Finnmark fortsatte i det 18. århundrets siste halvdel. I 1796 var det ankommet 14 kvenske bondefamilier til Alta. Fiskeriet gjorde at de fikk arbeid og var i stand til å forsørge familiene. I mai 1779 ble fem kvenske familier pålagt å flytte fra Alta. En av de fem hadde hustru og barn i Lyngen, og var innvandret over Skibotn. Syv andre kvener, hvorav 3 med familie, lovet å reise tilbake til Sverige til høsten. Det kan ikke ses om disse 12 kvenfamiliene hørte til de 14 familiene som blir nevnt i 1796. Les mer …
 Åsta Holth-museet vart opna i heimen hennar på Svullrya i 2004. Bysta utafor vart laga av Skule Waksvik i 1995. Foto: Siri Iversen (2018) (fødd 13. februar 1904 på Svullrya, død 16. mars 1999 på Kongsvinger) var forfattar og skogfinsk kulturformidlar.
Det var som dramatiker ho byrja, med sitt første skodespel for amatørteater i 1929. Det hadde tittelen I Luråsen, og vart publisert av Noregs ungdomslag. Det kom fleire slike, men i dag er dette ein mindre kjend del av forfattarskapet. Frå 1935 levde ho dels av skrivinga, mellom anna ved å skrive noveller for ukeblad. Særleg i Arbeidermagasinet fekk ho inn ein del. Somme av dei var underteikna med Åsta Paavolainen, slekta sitt finske namn; andre med Åsta Holth etter torpet Sør-Revholt. Den første boka ho gav ut var novellesamlinga Gamle bygdevegen frå 1944. Dette er framleis ein klassikar, med nokre av dei finaste finnskogsforteljingane ho skreiv. Som lyrikar debuterte ho i 1946 med diktsamlinga Porkkalafela. Dei finske tradisjonane går som ein raud tråd gjennom heile forfattarskapet, og Åsta Holth engasjerte seg òg på andre måtar i bevaring av tradisjonane. Ho var styremedlem på museet Finnetunet, og testamenterte huset sitt dit. Ho teikna Finnskogsbunaden for menn og kvinner, og ho tok initiative til Finnskogdagene på Svullrya. Under denne festivalen vert Finnskogen kvart år utropt som republikk, og Åsta Holth var livstidspresident for denne. Les mer …
 Foto: Ikke oppgitt hos Mendelsohn Det har ikke alltid bodd spesielt mange jøder i Brugata, men det har til tider vært mange nok til at de har dannet et miljø og satt sitt preg på gata. De fleste jødene i Oslo bodde opprinnelig nederst på Grünerløkka og for eksempel i gatene helt i nærheten av synagogen i Calmeyers gate og synagogen i Bergstien. I perioder har det likevel vært et betydelig innslag av jødiske beboere og også jødisk forretningsdrift i Brugata. Brugata har vært ei innflyttergate, og kunne både være et første stoppested og et varig bosted for de jødiske innvandrerne. Les mer … | 
