Aker Elektrisitetsverk: Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk») |
|||
| (20 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Aker Elektrisitetsverk.jpg|Administrasjonsbygningen til Aker Elektrisitetsverk i [[Sørkedalsveien]] 37, oppført 1933-34 ved kommunearkitekt [[Georg Greve]]. Senere medisinsk senter og har adresse [[Borgenveien (Oslo)|Borgenveien]] 2a.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1949}} | {{thumb|Aker Elektrisitetsverk.jpg|Administrasjonsbygningen til Aker Elektrisitetsverk i [[Sørkedalsveien]] 37, oppført 1933-34 ved kommunearkitekt [[Georg Greve]]. Senere medisinsk senter og har adresse [[Borgenveien (Oslo)|Borgenveien]] 2a.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1949}} | ||
'''[[Aker Elektrisitetsverk]]''' var det tidligere kommunalt energiselskap for [[Aker herred]], etablert i 1922 og eksisterte fram til [[Oslo kommune|Oslo]] og Aker ble [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1948|slått sammen i 1948]], da det gikk inn i [[Oslo Energi|Oslo lysverker]]. | '''[[Aker Elektrisitetsverk]]''' var det tidligere kommunalt energiselskap for [[Aker herred]], etablert i 1922 og eksisterte fram til [[Oslo kommune|Oslo]] og Aker ble [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1948|slått sammen i 1948]], da det gikk inn i [[Oslo Energi|Oslo lysverker]]. | ||
== | == Tidlig srømlevering == | ||
=== Lokale anlegg === | === Lokale anlegg === | ||
Teknologi med hensyn til kraftoverføring var ennå bare i sin spede begynnelse og strømforsyningen var de første årene basert på lokale anlegg. I Aker ble det første elektriske anlegget til | Teknologi med hensyn til kraftoverføring var ennå bare i sin spede begynnelse og strømforsyningen var de første årene basert på lokale anlegg. I Aker ble det første elektriske anlegget til belysning installert hos [[Nydalens Compagnie]] i 1883, bygget av [[Elektrisk Bureau]] i [[Middelthuns gate (Oslo)|Middelthuns gate]] 17. Senere på året ble det også installert et tilsvarende elektisk anlegg hos Hegholmen Skibsverft på [[Heggholmen (Oslo)|Heggholmen]], også dette levert av Elektrisk Bureau. Også [[Frognerkilens elektriske fabrik]] startet levering av elektriske anlegg til belysning, blant annet til fyrstikkfabrikkene året etter. Senere kom også store fabrikker som [[Christiania Spigerverk]] i 1891 og [[Skabo Jernbanevognfabrik|Skabo Vognfabrik]] i 1899. | ||
Fra 1901 fikk noen få villaer langs [[Holmenkollbanen]] elektrisk strøm til belysning fra banens nett. | Fra 1901 fikk noen få villaer langs [[Holmenkollbanen]] elektrisk strøm til belysning fra banens nett. | ||
=== | === Kraftoverføring === | ||
De største teknologiske gjennombrudd med hensyn til kraftoverføring kom rundt århundreskiftet og den første elektriske kraftoverføringen med høyspenning kom i 1901 da [[Hammeren kraftverk]] ble satt i drift av [[Oslo Energi|Christiania Elektricitetsværk]] som i 1898 hadde fått konsesjon av Aker herred. Denne kraftforsyningen var primært for å forsyne [[Kristiania Sporveisselskab]] og ga ikke noen strømforsyning til Aker. | De største teknologiske gjennombrudd med hensyn til kraftoverføring kom rundt århundreskiftet og den første elektriske kraftoverføringen med høyspenning kom i 1901 da [[Hammeren kraftverk]] ble satt i drift av [[Oslo Energi|Christiania Elektricitetsværk]] som i 1898 hadde fått konsesjon av Aker herred. Denne kraftforsyningen var primært for å forsyne [[Kristiania Sporveisselskab]] og ga ikke noen strømforsyning til Aker. | ||
Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte [[Kykkelsrud kraftstasjon]] i [[Askim kommune]] til sementindustrien i [[Slemmestad]] i [[Røyken]]. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne | Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte [[Kykkelsrud kraftstasjon]] i [[Askim kommune]] til sementindustrien i [[Slemmestad]] i [[Røyken]]. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne, Aker ønsket også innløsningsrett for anlegget i kommunen, men dette ble ikke stadfestet av depaartementet. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på [[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)|Tonsen]], Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på [[Bestum (strøk)|Bestum]], julaften 1903. | ||
Fra 1904 ble det også levert kraft til større bedrifter i Aker, som [[Kristiania Mørtelverk]], [[Thunes mekaniske verksted]] og [[Holmenkollbanen]]. Snart kom også Aker vannverk og [[O. Mustad & Søn]] på [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]]. | |||
Kykkelsrud, som fra 1910 var eid av [[Hafslund (foretak)|Hafslund]], stod for all levering til Aker kommune fram til 1922, da Aker Elektrisitetsverk begynte sin virksomhet og overtok ledningsnettet. | Kykkelsrud, som fra 1910 var eid av [[Hafslund (foretak)|Hafslund]], stod for all levering til Aker kommune fram til 1922, da Aker Elektrisitetsverk begynte sin virksomhet og overtok ledningsnettet. | ||
Fra 1909 bekostet lokale velforeninger den elektriske veibelysningen med kommunale bidrag. | Fra 1909 bekostet lokale velforeninger den elektriske veibelysningen med kommunale bidrag. | ||
De første årene gikk tilknytningen av private abonnenter ganske tregt, men fra 1910 kom det et oppsving, og da begynte også kommunene å installere elektrisk belysning i sine kontorer. Også [[første verdenskrig]] skapte mangel på petroleum som ble brukt i stor grad til belysning, og sine det ikke var mangel på elektrisitet, gikk mange over til dette i disse årene og ledningsnettet ble sterkt utvidet. | |||
Samtidig ble denne utberedelsen tydelig at både fra et kommunalt og et sosialt ståsted var uheldig at et privatselskap hadde monopol på strømforsyningen, og dette ble i stadig større grad oppfattet som enkommunal oppgave. Andre bykommuner rundt i landert etablerte egne kommunale elektrisitetsverk, og andre, som Aker, diskuterte dette. | |||
== Selskapets historie == | == Selskapets historie == | ||
=== Administrasjonen === | === Administrasjonen === | ||
Selskapet leide de første årene lokaler på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]], men fra 1934 kunne de flytte inn i egne lokaler i [[Sørkedalsveien]] 37, i en nyoppført administrasjonsbygningen tegnet av kommunearkitekt [[Georg Greve]]. Bygningen har to | Selskapet leide de første årene lokaler på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]], men fra 1934 kunne de flytte inn i egne lokaler i [[Sørkedalsveien]] 37, i en nyoppført administrasjonsbygningen tegnet av kommunearkitekt [[Georg Greve]]. Bygningen har to etasjer, og ved siden av var det en lagerbygning ved [[Borgenveien (Oslo)|Borgenveien]] og en frittliggende funksjonærbolig. | ||
=== Abonnenter === | === Abonnenter === | ||
| Linje 29: | Linje 32: | ||
=== Strømforsyning === | === Strømforsyning === | ||
Hovedtilførselen av kraft kom fra kraftverkene Kykkelsrud og [[Rånåsfoss]] i [[Glomma]] og [[Nore-verkene]] i [[Numedalslågen]]. Hovedtransformatorstasjonene lå på [[Kastellet (Aker)|Kastellet]], [[Bryn (strøk)|Bryn]], [[Tonsen (strøk)|Tonsen]], [[Grorud (strøk)|Grorud]], [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]], [[Ris (strøk)|Ris]], [[Volvat]], [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] og [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]]. | Hovedtilførselen av kraft kom fra kraftverkene Kykkelsrud og [[Rånåsfoss]] i [[Glomma]] og [[Nore-verkene]] i [[Numedalslågen]]. Hovedtransformatorstasjonene lå på [[Kastellet (Aker)|Kastellet]], [[Bryn (strøk)|Bryn]], [[Tonsen (strøk)|Tonsen]], [[Grorud (strøk)|Grorud]], [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]], [[Ris (strøk)|Ris]], [[Volvat]], [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] og [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]]. | ||
== Transformatorstasjoner == | |||
<gallery widths=275 heights=275> | |||
Tonsen transformatorstasjon Oslo.jpg|[[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)|Tonsen transformatorstasjon]] i [[Sinsenveien]] ved [[Aker sykehus]], oppført 1903, senere til- og ombygginger i 1909, 1922 og 1928, gjenoppbygget etter brann i 1933.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Bryn transformatorstasjon.jpg|Bryn transformatorstasjon, også omtalt som Bryn fordelerstasjon, [[Tvetenveien]] 28, oppført 1903-1906. {{byline|[[Oslo byarkiv]]|1936}} | |||
Ris transformatorstasjon - no-nb digifoto 20160311 00014 NB NS NM 10193.jpg|Ris transformatorstasjon, [[Slemdalsveien]] 105, oppført i nordisk [[nyrenessanse]] i 1918 som transformatorstasjon for nettet til A/S Glommens Træsliberi, ark. [[Carl Berner (1877-1943)|Carl Berner]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1910-1920}} | |||
Oslo, Drammensveien 118.jpg|Skøyen transformatorstasjon, [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 118, oppført 1921, ark. [[Thorvald Astrup]].{{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2014}} | |||
Smestad transformatorstasjon Oslo 2.jpg|[[Smestad transformatorstasjon (Oslo)|Smestad transformatorstasjon]] ble bygget 1922/1928, arkitekter [[Carl Berner (1877-1943)|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)|Jørgen Berner]], for å motta og fordele kraft fra [[Vemork kraftverk|Vemork]] ved [[Rjukan]] og [[Nore I]].{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Akers Elektricitetsverk transformatorstasjon Nyquistveien Oslo.jpg|Kastellet transformatorstasjon i [[Nyquistveien (Oslo)|Nyquistveien]] 6 i [[Nyklassisistisk|nyklassisistisk stil]] er fra [[1925]], arkitekter [[Carl Berner (1877-1943)|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)|Jørgen Berner]].{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 34: | Linje 47: | ||
* ''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5'', «Elektrisitetsforsyning», side 132–194, Aker kommune, Oslo 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009032000034|side=147}} | * ''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5'', «Elektrisitetsforsyning», side 132–194, Aker kommune, Oslo 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009032000034|side=147}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kraftverk]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Aker]] | [[Kategori:Aker]] | ||
Nåværende revisjon fra 8. sep. 2022 kl. 09:29
Aker Elektrisitetsverk var det tidligere kommunalt energiselskap for Aker herred, etablert i 1922 og eksisterte fram til Oslo og Aker ble slått sammen i 1948, da det gikk inn i Oslo lysverker.
Tidlig srømlevering
Lokale anlegg
Teknologi med hensyn til kraftoverføring var ennå bare i sin spede begynnelse og strømforsyningen var de første årene basert på lokale anlegg. I Aker ble det første elektriske anlegget til belysning installert hos Nydalens Compagnie i 1883, bygget av Elektrisk Bureau i Middelthuns gate 17. Senere på året ble det også installert et tilsvarende elektisk anlegg hos Hegholmen Skibsverft på Heggholmen, også dette levert av Elektrisk Bureau. Også Frognerkilens elektriske fabrik startet levering av elektriske anlegg til belysning, blant annet til fyrstikkfabrikkene året etter. Senere kom også store fabrikker som Christiania Spigerverk i 1891 og Skabo Vognfabrik i 1899.
Fra 1901 fikk noen få villaer langs Holmenkollbanen elektrisk strøm til belysning fra banens nett.
Kraftoverføring
De største teknologiske gjennombrudd med hensyn til kraftoverføring kom rundt århundreskiftet og den første elektriske kraftoverføringen med høyspenning kom i 1901 da Hammeren kraftverk ble satt i drift av Christiania Elektricitetsværk som i 1898 hadde fått konsesjon av Aker herred. Denne kraftforsyningen var primært for å forsyne Kristiania Sporveisselskab og ga ikke noen strømforsyning til Aker.
Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte Kykkelsrud kraftstasjon i Askim kommune til sementindustrien i Slemmestad i Røyken. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne, Aker ønsket også innløsningsrett for anlegget i kommunen, men dette ble ikke stadfestet av depaartementet. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på Tonsen, Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på Bestum, julaften 1903.
Fra 1904 ble det også levert kraft til større bedrifter i Aker, som Kristiania Mørtelverk, Thunes mekaniske verksted og Holmenkollbanen. Snart kom også Aker vannverk og O. Mustad & Søn på Kjelsås.
Kykkelsrud, som fra 1910 var eid av Hafslund, stod for all levering til Aker kommune fram til 1922, da Aker Elektrisitetsverk begynte sin virksomhet og overtok ledningsnettet.
Fra 1909 bekostet lokale velforeninger den elektriske veibelysningen med kommunale bidrag.
De første årene gikk tilknytningen av private abonnenter ganske tregt, men fra 1910 kom det et oppsving, og da begynte også kommunene å installere elektrisk belysning i sine kontorer. Også første verdenskrig skapte mangel på petroleum som ble brukt i stor grad til belysning, og sine det ikke var mangel på elektrisitet, gikk mange over til dette i disse årene og ledningsnettet ble sterkt utvidet.
Samtidig ble denne utberedelsen tydelig at både fra et kommunalt og et sosialt ståsted var uheldig at et privatselskap hadde monopol på strømforsyningen, og dette ble i stadig større grad oppfattet som enkommunal oppgave. Andre bykommuner rundt i landert etablerte egne kommunale elektrisitetsverk, og andre, som Aker, diskuterte dette.
Selskapets historie
Administrasjonen
Selskapet leide de første årene lokaler på Skøyen, men fra 1934 kunne de flytte inn i egne lokaler i Sørkedalsveien 37, i en nyoppført administrasjonsbygningen tegnet av kommunearkitekt Georg Greve. Bygningen har to etasjer, og ved siden av var det en lagerbygning ved Borgenveien og en frittliggende funksjonærbolig.
Abonnenter
Aker Elektrisitetsverk overtok den elektriske veibelysningen og antall abonnementer steg fra 7 242 i 1922 til 37 160 i 1947. Det ble under hele driftsperioden benyttet leid kraft.
Strømforsyning
Hovedtilførselen av kraft kom fra kraftverkene Kykkelsrud og Rånåsfoss i Glomma og Nore-verkene i Numedalslågen. Hovedtransformatorstasjonene lå på Kastellet, Bryn, Tonsen, Grorud, Korsvoll, Ris, Volvat, Skøyen og Lilleaker.
Transformatorstasjoner
Tonsen transformatorstasjon i Sinsenveien ved Aker sykehus, oppført 1903, senere til- og ombygginger i 1909, 1922 og 1928, gjenoppbygget etter brann i 1933.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Bryn transformatorstasjon, også omtalt som Bryn fordelerstasjon, Tvetenveien 28, oppført 1903-1906.Foto: Oslo byarkiv (1936).
Ris transformatorstasjon, Slemdalsveien 105, oppført i nordisk nyrenessanse i 1918 som transformatorstasjon for nettet til A/S Glommens Træsliberi, ark. Carl Berner.Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket (1910-1920).
Skøyen transformatorstasjon, Drammensveien 118, oppført 1921, ark. Thorvald Astrup.Foto: Roy Olsen (2014).
Smestad transformatorstasjon ble bygget 1922/1928, arkitekter Carl og Jørgen Berner, for å motta og fordele kraft fra Vemork ved Rjukan og Nore I.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Kastellet transformatorstasjon i Nyquistveien 6 i nyklassisistisk stil er fra 1925, arkitekter Carl og Jørgen Berner.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Kilder
- Aker Elektrisitetsverk i Oslo byleksikon
- Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5, «Elektrisitetsforsyning», side 132–194, Aker kommune, Oslo 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket