Forskjell mellom versjoner av «Arbeiderpartiet»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Ny kategori: Etableringer i 1887)
m (Utdyping om Samling etc)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|13595 valkamp 2009 Arbeidarpartiet.jpg|Arbeiderpartiets valgbod på Karls Johans gate i Oslo under valgkampen før stortingsvalget i 2009.|Olve Utne (2009)}}
+
{{thumb|13595 valkamp 2009 Arbeidarpartiet.jpg|Arbeiderpartiets valgbod på Karls Johans gate i Oslo under valgkampen før stortingsvalget i 2009.|[[Olve Utne]] (2009)}}
 
<onlyinclude>'''[[Arbeiderpartiet]]''' (Ap) inntil [[9. april]] [[2011]] kalt '''Det norske Arbeiderparti''' (DnA), er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon.
 
<onlyinclude>'''[[Arbeiderpartiet]]''' (Ap) inntil [[9. april]] [[2011]] kalt '''Det norske Arbeiderparti''' (DnA), er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon.
  
Partiet ble grunnlagt  i Arendal den [[21. august]] 1887 og var et parti for arbeidsfolk. Partiets program var krav om åtte timers arbeidsdag og alminnelig stemmerett for alle. Sammen med Venstre fikk partiet gjennomslag for kravet om alminnelig stemmerett for kvinner og kjempet for åtte timers arbeidsdag og 48-timers uke. I [[1933]] gikk partiet sammen med [[LO]] ut med paroler som «Hele folket i arbeid», og i [[1935]] fikk partiet varig regjeringsmakt etter en kort tid i regjering i 1928. Nå ble [[Hovedavtalen]] – også kalt «Arbeidslivets grunnlov» – opprettet. Man fikk alderstrygd, arbeidsledighetstrygd, ny skolelov og rett til 9 dagers ferie. Fra [[1946]] til [[1961]] hadde partiet rent flertall på Stortinget.</onlyinclude>
+
Partiet ble grunnlagt  i [[Arendal]] den [[21. august]] 1887 som et parti for arbeidsfolk. Partiets program var krav om åtte timers arbeidsdag og alminnelig stemmerett for alle. Sammen med [[Venstre]] fikk partiet gjennomslag for kravet om alminnelig stemmerett for kvinner og kjempet for åtte timers arbeidsdag og 48-timers uke. I [[1933]] gikk partiet sammen med [[LO]] ut med paroler som «Hele folket i arbeid», og i [[1935]] fikk partiet varig regjeringsmakt etter en kort tid i regjering i 1928. Nå ble [[Hovedavtalen]] – også kalt «Arbeidslivets grunnlov» – opprettet. Man fikk alderstrygd, arbeidsledighetstrygd, ny skolelov og rett til 9 dagers ferie. Fra [[1946]] til [[1961]] hadde partiet rent flertall på Stortinget.</onlyinclude>
  
<onlyinclude>I mellomkrigstiden, en periode hvor [[arbeiderbevegelsen]] ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valgene. Det tok allikevel tid før partiet fikk full uttelling for dette, fordi valgordningen med enkeltmannskretser favoriserte de etablerte partiene. Ap dannet for første gang regjering i [[1928]], men [[Christopher Hornsruds regjering]] satt bare i knapt fire uker. Først etter [[kriseforliket]] i [[1935]] kom den første Arbeiderpartiregjeringen som ble sittende over tid, [[Johan Nygaardsvolds regjering]]. Denne regjeringen satt ved [[andre verdenskrig|krigsutbruddet]] i [[1940]], og fungerte som eksilregjering under okkupasjonen. </onlyinclude>
+
<onlyinclude>I mellomkrigstiden, en periode hvor [[arbeiderbevegelsen]] ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valgene. Det tok allikevel tid før partiet fikk full uttelling for dette, fordi valgordningen med enkeltmannskretser favoriserte de etablerte partiene. Dertil kommer at etter radikaliseringen som kulminerte med [[Påskelandsmøtet]] i [[1918]], oppsto flere skisma som i sin tur førte til dannelsen av [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]] i [[1921]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] i [[1923]]. Da så samlingen om partiet i 1927 kom, ledet det til at Ap dannet sin første regjering i [[1928]], men [[Christopher Hornsruds regjering]] satt bare i knapt fire uker. Først etter [[kriseforliket]] i [[1935]] kom den første Arbeiderpartiregjeringen som ble sittende over tid, [[Johan Nygaardsvolds regjering]]. Denne regjeringen satt ved [[andre verdenskrig|krigsutbruddet]] i [[1940]], og fungerte som eksilregjering under okkupasjonen. </onlyinclude>
  
 
<onlyinclude>I [[etterkrigstiden]] har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner. </onlyinclude> Norges sittende regjering er [[Jens Stoltenbergs andre regjering]], også kjent som ''Den rødgrønne regjeringen'', som er en koalisjon mellom Arbeiderpartiet, [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Senterpartiet]].
 
<onlyinclude>I [[etterkrigstiden]] har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner. </onlyinclude> Norges sittende regjering er [[Jens Stoltenbergs andre regjering]], også kjent som ''Den rødgrønne regjeringen'', som er en koalisjon mellom Arbeiderpartiet, [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Senterpartiet]].

Revisjonen fra 15. mar. 2014 kl. 10:35

Arbeiderpartiets valgbod på Karls Johans gate i Oslo under valgkampen før stortingsvalget i 2009.
Foto: Olve Utne (2009)

Arbeiderpartiet (Ap) inntil 9. april 2011 kalt Det norske Arbeiderparti (DnA), er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon.

Partiet ble grunnlagt i Arendal den 21. august 1887 som et parti for arbeidsfolk. Partiets program var krav om åtte timers arbeidsdag og alminnelig stemmerett for alle. Sammen med Venstre fikk partiet gjennomslag for kravet om alminnelig stemmerett for kvinner og kjempet for åtte timers arbeidsdag og 48-timers uke. I 1933 gikk partiet sammen med LO ut med paroler som «Hele folket i arbeid», og i 1935 fikk partiet varig regjeringsmakt etter en kort tid i regjering i 1928. Nå ble Hovedavtalen – også kalt «Arbeidslivets grunnlov» – opprettet. Man fikk alderstrygd, arbeidsledighetstrygd, ny skolelov og rett til 9 dagers ferie. Fra 1946 til 1961 hadde partiet rent flertall på Stortinget.

I mellomkrigstiden, en periode hvor arbeiderbevegelsen ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valgene. Det tok allikevel tid før partiet fikk full uttelling for dette, fordi valgordningen med enkeltmannskretser favoriserte de etablerte partiene. Dertil kommer at etter radikaliseringen som kulminerte med Påskelandsmøtet i 1918, oppsto flere skisma som i sin tur førte til dannelsen av Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 og Norges Kommunistiske Parti i 1923. Da så samlingen om partiet i 1927 kom, ledet det til at Ap dannet sin første regjering i 1928, men Christopher Hornsruds regjering satt bare i knapt fire uker. Først etter kriseforliket i 1935 kom den første Arbeiderpartiregjeringen som ble sittende over tid, Johan Nygaardsvolds regjering. Denne regjeringen satt ved krigsutbruddet i 1940, og fungerte som eksilregjering under okkupasjonen.

I etterkrigstiden har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner. Norges sittende regjering er Jens Stoltenbergs andre regjering, også kjent som Den rødgrønne regjeringen, som er en koalisjon mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Politikere

De følgende listene viser artikler om Ap-politikere på lokalhistoriewiki.no.

Stortingsrepresentanter

 
Lionæs, Aase
Johansen, Alfons
Madsen (1888-1962), Alfred
Trettebergstuen, Anette
Rui, Anne Helen
Huitfeldt, Anniken
Blattmann, Aud
Berit Ås (født 1928)
Carl Emil Christian Bonnevie (1881–1972)
Monsen, Christian Fredrik
Hornsrud, Christopher
Førde, Einar
Løvlien, Emil
Eker, Gunvor Katharina
Tajik, Hadia
Halvard Lange (1902–1970)
Mikelborg, Hans Marenius Christian
Haare, Harald
Ramstad, Helga
Valle, Inger Louise
Bakken, Ingvar
Saba, Isak
Elvheim, Jan
Stoltenberg, Jens
Falkberget, Johan
Nyland, Johan M.
Bekkemellem, Karita
Schjøtt-Pedersen, Karl Eirik
Aarvelta (1931-2000), Knut
Øvregard, Kåre
Moen, Lars
Hagelia, Magnhild
Henriksen, Martin
Ødegaard, Niels
Nordli, Odvar
Versto, Olav Aslakson
Scheflo, Olav
Steinholt, Ole K.
Nilssen, Oscar
Skogly, Oskar
Dahl, Otto
Alsvik, Peder
Jacobsen, Peder
Seweriin, Rakel
Nielsen, Reidar
Bergland, Saamund
Khan, Saera
Ludvigsen, Sonja
Mandt, Sonja
Støstad, Sverre
Brustad, Sylvia
Gystad, Thor
Vraa, Torgeir
Moflag, Tuva
Klundelien, Åse


Ordførere

Ingen artikler oppfyller kravene