Arnstein Arneberg: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Tagg: 2017-kilderedigering |
(Byttet bilde) |
||
| (25 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Arnstein Arneberg arkitekt.jpg|Arnstein Arneberg.|Ukjent. Faksimile fra Dancke (2000): ''Norske arkitekter før 1914.''}} | ||
'''[[Arnstein Arneberg|Arnstein Rynning Arneberg]]''' | '''[[Arnstein Arneberg|Arnstein Rynning Arneberg]]''' (født [[6. juli]] [[1882]] i [[Fredrikshald]], død [[9. juni]] [[1961]] på [[Biri]]) var en av Norges ledende arkitekter i første halvdel av 1900-tallet. Hans kanskje mest kjente arbeid er [[Oslo rådhus]] (sammen med [[Magnus Poulsson]]). | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Arnestein Arneberg | Arnestein Arneberg vokste opp på [[Lysaker]] i [[Bærum]], som sønn av fabrikkbestyrer Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845–1913) og Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858–1944). Han var bror av arkitekt [[Eilief Arneberg]] (1891-1951). Han ble gift i 1910 med Aagot Kielland Skavlan (1888-1960), ekteskapet oppløst, deretter, i 1923, med Eva Elisabeth Reimers (1901-1987). | ||
== Utdanning i Kristiania og Stockholm == | == Utdanning i Kristiania og Stockholm == | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Arkitektkarriere== | ==Arkitektkarriere== | ||
{{thumb|Arnstein Arneberg byste Oslo rådhus.jpg|Byste av Arnstein Arneberg i Oslo rådhus, laget av Emma Mathiassen, 1945.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Arneberg vokste som nevnt opp på Lysaker, og ble en del av [[Lysakerkretsen]] der man også fant blant andre kunstnerne [[Erik Werenskiold]] og [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]]. I hans tidlige arbeider ser man tydelig innflytelsen fra denne kretsen. Han etablerte egen praksis i 1908. En av Arnebergs assistenter var [[Maurits Sundt-Hansen]]. | Arneberg vokste som nevnt opp på Lysaker, og ble en del av [[Lysakerkretsen]] der man også fant blant andre kunstnerne [[Erik Werenskiold]] og [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]]. I hans tidlige arbeider ser man tydelig innflytelsen fra denne kretsen. Han etablerte egen praksis i 1908. En av Arnebergs assistenter var [[Maurits Sundt-Hansen]]. | ||
Det første selvstendige arbeidet var [[Eidsvold folkehøiskole]], som ble bygd 1908 og revet i 1980. Her virkeliggjorde han sine idealer om å basere en ny norsk arkitekturstil på eldre tradisjoner. Interiøret var tydelig inspirert av Werenskiolds fargevalg. Det ble flere store oppdrag etter dette. Blant de viktigste konkurransene han vant i Norge var de om [[Oslo rådhus]] og [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]], der han samarbeida med [[Magnus Poulsson]]. | Det første selvstendige arbeidet var [[Eidsvoll folkehøgskole|Eidsvold folkehøiskole]], som ble bygd 1908 og revet i 1980. Her virkeliggjorde han sine idealer om å basere en ny norsk arkitekturstil på eldre tradisjoner. Interiøret var tydelig inspirert av Werenskiolds fargevalg. Det ble flere store oppdrag etter dette. Blant de viktigste konkurransene han vant i Norge var de om [[Oslo rådhus]] og [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]], der han samarbeida med [[Magnus Poulsson]]. | ||
I 1950 fikk Arneberg i oppdrag å tegne Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York. Fire år senere fikk han kunstnergasje fra staten. | I 1950 fikk Arneberg i oppdrag å tegne Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York. Fire år senere fikk han kunstnergasje fra staten. | ||
Ved siden av arkitektkarrieren drev Arnstein Arneberg også en periode småbruket [[Vang (Bærum gnr 78/16)|Vang]] i Bærum sammen med broren Eilif. | Ved siden av arkitektkarrieren drev Arnstein Arneberg også en periode småbruket [[Vang (Bærum gnr 78/16)|Vang]] i Bærum sammen med broren Eilif. | ||
==[[Arnstein Arneberg i Nes på Romerike]]== | |||
I perioden 1911–1914 var Arneberg engasjert i restaureringsarbeidet av [[Gamle Hvam museum|gamle Hvam gård]] sørvest for Årnes. Foruten å lede restaureringen av den store svalgangbygningen fra 1720-årene, tegnet han også flere bygninger på [[Hvam landbruksskole]] like ved. Også tettstedet Årnes skulle han sette sitt preg på, ettersom har fikk flere oppdrag der i form av bolighus og næringsbygg. Det henvises ellers til egen artikkel om dette tidsrommet. | |||
==Verk i utvalg== | ==Verk i utvalg== | ||
{{thumb | {{thumb|Oslo Madserud alle 38 230128.jpg|Evenstad, villaen som Arneberg tegnet til seg selv, sto ferdig i 1925 i Madserud allé i Oslo.|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | ||
{{thumb|Munkebakken | {{thumb|Karistua Fjellveien 2 Bærum 2012.jpg|Karistua, [[Halfdan Koht]]s hjem i Bærum fra 1910, var blant Arnebergs første arbeider. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{thumb|36670 Munkebakken.jpg|[[Munkebakken (Bærum)|Munkebakken]]|[[Leif Ørnelund]]|1953}} | |||
* [[Eidsvoll folkehøgskole]], 1908 (hans første selvstendige arbeid) | * [[Eidsvoll folkehøgskole]], 1908 (hans første selvstendige arbeid) | ||
* Karistua, Fjellveien i Bærum, oppført 1910 for historiker og senere utenriksminister [[Halvdan Koht]]. | * Karistua, Fjellveien i Bærum, oppført 1910 for historiker og senere utenriksminister [[Halvdan Koht]]. | ||
* Ombygging [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]] i Oslo (sammen med [[Ole Sverre]]), 1911–13 | * Ombygging [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]] i Oslo (sammen med [[Ole Sverre]]), 1911–13 | ||
* [[Brandengen skole]], Drammen, tatt i bruk i 1914. | * [[Brandengen skole]], Drammen, tatt i bruk i 1914. | ||
* [[Sjømannskirken i Rotterdam]], sammen med Poulsson oppført 1914. Fredet i 2000. | |||
* [[Oslo sjømannskirke]] på [[Bygdøy]], oppført som sommerbolig for admiral Jacob Børresen 1915-16, sjømannskirke fra 1954. | * [[Oslo sjømannskirke]] på [[Bygdøy]], oppført som sommerbolig for admiral Jacob Børresen 1915-16, sjømannskirke fra 1954. | ||
* Kinas ambassade, [[Tuengen allé (Oslo)|Tuengen allé]] 2 i Oslo, 1915–1916 | |||
* [[Munkebakken (Bærum)|Munkebakken]], oppført for [[Rasmus Meyer]], 1916 | * [[Munkebakken (Bærum)|Munkebakken]], oppført for [[Rasmus Meyer]], 1916 | ||
* [[Dombås Hotell]], 1917. | * [[Dombås Hotell]], 1917. | ||
| Linje 37: | Linje 44: | ||
* [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] i Oslo sammen med [[Magnus Poulsson]], ferdig 1924. | * [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] i Oslo sammen med [[Magnus Poulsson]], ferdig 1924. | ||
* [[Skaugum]], hovedbygningen. | * [[Skaugum]], hovedbygningen. | ||
* «Evenstad», egen bolig, [[Madserud allé]] i Oslo, 1925. | |||
* [[Vikingskipshuset]] på Bygdøy, oppført i tre etapper 1925-57. | * [[Vikingskipshuset]] på Bygdøy, oppført i tre etapper 1925-57. | ||
* Villa Elsero - [[Houens fonds diplom]] i 1927 | * Villa Elsero - [[Houens fonds diplom]] i 1927 | ||
| Linje 42: | Linje 50: | ||
* [[Volda kyrkje]], 1932. | * [[Volda kyrkje]], 1932. | ||
* [[Midtåsen]], villa for [[Anders Jahre]] i [[Sandefjord]], 1933-34. | * [[Midtåsen]], villa for [[Anders Jahre]] i [[Sandefjord]], 1933-34. | ||
* «Terningen», landsted for [[Harald Grieg]], 1938 | |||
* Skovsgaarden, forretningsgård i [[Stortingsgaten]] 12, sammen med [[Arvid Sundby]] | * Skovsgaarden, forretningsgård i [[Stortingsgaten]] 12, sammen med [[Arvid Sundby]] | ||
* [[Fiskum kirke|Fiskum nye kirke]], Øvre Eiker, 1945. | * [[Fiskum kirke|Fiskum nye kirke]], Øvre Eiker, 1945. | ||
| Linje 69: | Linje 78: | ||
Fil:Eidsvoll folkehøgskole.jpg|Eidsvoll folkehøgskole (1908). {{byline|Digitalt Museum/Akershusbasen.}} | Fil:Eidsvoll folkehøgskole.jpg|Eidsvoll folkehøgskole (1908). {{byline|Digitalt Museum/Akershusbasen.}} | ||
Fil:Brandengen skole Drammen 2015.JPG|Brandengen skole i Drammen, tatt i bruk i 1914.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Brandengen skole Drammen 2015.JPG|Brandengen skole i Drammen, tatt i bruk i 1914.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Rotterdam sjømannskirke 002.jpg|[[Sjømannskirken i Rotterdam]], sammen med Poulsson, oppført 1914. Fredet i 2000.{{byline|privat|1927-1930}} | |||
Fil:Dombås hotell.jpg|[[Dombås Hotell]] oppført 1915-17, brant ned i 2007. {{byline|Anders Beer Wilse}} | Fil:Dombås hotell.jpg|[[Dombås Hotell]] oppført 1915-17, brant ned i 2007. {{byline|Anders Beer Wilse}} | ||
Fil:Oslo sjømannskirke 2013.jpg|[[Oslo sjømannskirke]], Bygdøy, opprinnelig privathus oppført | Fil:Oslo sjømannskirke 2013.jpg|[[Oslo sjømannskirke]], Bygdøy, opprinnelig privathus oppført 1915–1916.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Moltke Moe gravminne | Fil:Oslo Tuengen alle 2 230921.jpg|Kinas ambassade i Tuengen allé 2 i Oslo, oppført 1915–1916. {{byline|Leif-Harald Ruud|2023}} | ||
Fil:Moltke Moe gravminne.JPG|Arneberg utformet det særegne gravminnet for folkeminneprofessor [[Moltke Moe]] på [[Vestre Aker kirkegård]] (1917).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Thomas Heftyes gate 3 Oslo 2013.JPG|Villa, [[Thomas Heftyes gate]] 3, Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Thomas Heftyes gate 3 Oslo 2013.JPG|Villa, [[Thomas Heftyes gate]] 3, Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Telegrafbygningen i Oslo 2012.jpg|[[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Oslo (1924), sammen med [[Magnus Poulsson]]. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Telegrafbygningen i Oslo 2012.jpg|[[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Oslo (1924), sammen med [[Magnus Poulsson]]. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:5217 Vikingskipshuset.jpg|[[Vikingskipshuset]] på Bygdøy, oppført i tre etapper | Fil:5217 Vikingskipshuset.jpg|[[Vikingskipshuset]] på Bygdøy, oppført i tre etapper 1925–1957. {{byline|Olve Utne}} | ||
Fil:Faksimile Aftenposten 5. september 1931.JPG|Faksimile fra Aftenposten 5. september 1931 om grunnsteinsnedleggelsen for [[Oslo rådhus]], med Arneberg til stede. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Faksimile Aftenposten 5. september 1931.JPG|Faksimile fra Aftenposten 5. september 1931 om grunnsteinsnedleggelsen for [[Oslo rådhus]], med Arneberg til stede. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Voldskyrkja FAKf-0330.00018.jpg|[[Volda kyrkje]] (1932). {{byline|Johan J. Nerbøvik}} | Fil:Voldskyrkja FAKf-0330.00018.jpg|[[Volda kyrkje]] (1932). {{byline|Johan J. Nerbøvik}} | ||
Fil:Stortingsgata 12 i Oslo.JPG|[[Stortingsgaten]] 12 (1934), sammen med [[Arvid Sundby]]. {{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]}} | Fil:Stortingsgata 12 i Oslo.JPG|[[Stortingsgaten]] 12 (1934), sammen med [[Arvid Sundby]]. {{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]}} | ||
Fil:Harald Grieg Portør.png|«Terningen», forlagsdirektør [[Harald Grieg]]s landsted i [[Portør]] (1938).{{byline|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Berg Museum (Kragerø)|Berg museum]]}} | |||
Fil:Fiskum nye kirke Øvre Eiker.jpg|[[Fiskum kirke|Fiskum nye kirke]], Øvre Eiker (1945). {{byline|Stig Rune Pedersen}}. | Fil:Fiskum nye kirke Øvre Eiker.jpg|[[Fiskum kirke|Fiskum nye kirke]], Øvre Eiker (1945). {{byline|Stig Rune Pedersen}}. | ||
Fil:Gamle Drammensvei 142 Bærum 2014.jpg |Villa for [[Paal Berg]], Bærum (1947).{{byline|Stig Rune Pedersen}}. | Fil:Gamle Drammensvei 142 Bærum 2014.jpg |Villa for [[Paal Berg]], Bærum (1947).{{byline|Stig Rune Pedersen}}. | ||
Fil:Oslo rådhus 2006.jpg|[[Oslo rådhus]], sammen med Magnus Poulsson. Offisielt innviet 1950. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Oslo rådhus 2006.jpg|[[Oslo rådhus]], sammen med Magnus Poulsson. Offisielt innviet 1950. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg|Sikkerhetsrådets sal i New York (1950), med veggmaleri av Per Krohg.{{byline|Grete Danielsen Nyland}} | Fil:Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg|Sikkerhetsrådets sal i New York (1950), med veggmaleri av [[Per Krohg]].{{byline|Grete Danielsen Nyland}} | ||
Fil:Parkveien 55 Oslo 2013.jpg|Kontorbygg for rederiet ''Leif Høegh'', Parkveien 55, Oslo (1952, sammen med Henning Astrup). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Parkveien 55 Oslo 2013.jpg|Kontorbygg for rederiet ''Leif Høegh'', Parkveien 55, Oslo (1952, sammen med Henning Astrup). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Sivilforsvarets sentralskole Grorud.jpg|[[Sivilforsvarets skole Grorud]] (1953), påbegynt av Eilif Arneberg, men fullført av Arnstein Arneberg etter brorens død. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Sivilforsvarets sentralskole Grorud.jpg|[[Sivilforsvarets skole Grorud]] (1953), påbegynt av Eilif Arneberg, men fullført av Arnstein Arneberg etter brorens død. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
| Linje 96: | Linje 108: | ||
* [http://www.mynewsdesk.com/no/pressroom/nasjonalmuseet/pressrelease/view/via-stockholm-norske-studenter-ved-kungeliga-tekniska-hoegskolan-742496 Nasjonalmuseet: Utstillinga ''Via Stockholm''] | * [http://www.mynewsdesk.com/no/pressroom/nasjonalmuseet/pressrelease/view/via-stockholm-norske-studenter-ved-kungeliga-tekniska-hoegskolan-742496 Nasjonalmuseet: Utstillinga ''Via Stockholm''] | ||
* ''[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon]]'' | * ''[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon]]'' | ||
*Dancke, Trond M.E.: ''Norske arkitekter før 1914''. Utg. Norsk arkitekturmuseum. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014072208158}}. | |||
*Wikiwand.com: [https://www.wikiwand.com/no/Gamle_Hvam_Museum Gamle Hvam museum] | |||
*www.nb.no: [https://www.nb.no/items/098501283d7e0cfc9622a3cd58bb81ed?page=0 Anne Olaug Ingeborgrud: Stasjonssenteret Årnes vokser fram. Digital utgave] | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 102: | Linje 117: | ||
{{DEFAULTSORT:Arneberg, Arnstein}} | {{DEFAULTSORT:Arneberg, Arnstein}} | ||
{{Arnstein Arneberg}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Halden kommune]] | [[Kategori:Halden kommune]] | ||
| Linje 112: | Linje 127: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1882]] | [[Kategori:Fødsler i 1882]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1961]] | [[Kategori:Dødsfall i 1961]] | ||
{{AB-leksikon2}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 10. okt. 2023 kl. 22:12
Arnstein Rynning Arneberg (født 6. juli 1882 i Fredrikshald, død 9. juni 1961 på Biri) var en av Norges ledende arkitekter i første halvdel av 1900-tallet. Hans kanskje mest kjente arbeid er Oslo rådhus (sammen med Magnus Poulsson).
Familie
Arnestein Arneberg vokste opp på Lysaker i Bærum, som sønn av fabrikkbestyrer Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845–1913) og Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858–1944). Han var bror av arkitekt Eilief Arneberg (1891-1951). Han ble gift i 1910 med Aagot Kielland Skavlan (1888-1960), ekteskapet oppløst, deretter, i 1923, med Eva Elisabeth Reimers (1901-1987).
Utdanning i Kristiania og Stockholm
Arneberg var i årene 1898 til 1900 assistent hos Alfred Christian Dahl og tok i perioden 1899 til 1902 grunnutdanning i arkitektfaget tok Arneberg ved Den kgl. Tegneskole i Kristiania, med Herman Major Schirmer som lærer. Arneberg studerte deretter (1904-06) ved Kgl. Tekniska Högskolan i Stockholm. I den svenske hovedstaden var det på denne tida, akkurat da unionen ble oppløst, flere norske studenter som seinere skulle sette sitt preg på norsk arkitektur. I tillegg til Arneberg var det blant annet Magnus Poulsson, Andreas Hesselberg Bjercke og Georg Eliassen.
Arneberg studerte under professorene Isak Gustaf Clason og Erik Lallerstedt, og var assistent for Lallerstedt 1906/07. I perioden 1899-1910 var det i alt 16 nordmenn som hospiterte på den tekniske høgskolen i Stockholm, og gjennom studier og assistentjobber tok de opp tendenser i svensk samtidsarkitektur. Samtidig var de opptatt av å fornye den norske byggeskikken. Målet var å skape en sjølstendig nasjonal arkitektur, med den tradisjonelle byggekunsten (i tre) som utgangspunkt.
Arkitektkarriere
Byste av Arnstein Arneberg i Oslo rådhus, laget av Emma Mathiassen, 1945.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Arneberg vokste som nevnt opp på Lysaker, og ble en del av Lysakerkretsen der man også fant blant andre kunstnerne Erik Werenskiold og Gerhard Munthe. I hans tidlige arbeider ser man tydelig innflytelsen fra denne kretsen. Han etablerte egen praksis i 1908. En av Arnebergs assistenter var Maurits Sundt-Hansen.
Det første selvstendige arbeidet var Eidsvold folkehøiskole, som ble bygd 1908 og revet i 1980. Her virkeliggjorde han sine idealer om å basere en ny norsk arkitekturstil på eldre tradisjoner. Interiøret var tydelig inspirert av Werenskiolds fargevalg. Det ble flere store oppdrag etter dette. Blant de viktigste konkurransene han vant i Norge var de om Oslo rådhus og Telegrafbygningen, der han samarbeida med Magnus Poulsson.
I 1950 fikk Arneberg i oppdrag å tegne Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York. Fire år senere fikk han kunstnergasje fra staten.
Ved siden av arkitektkarrieren drev Arnstein Arneberg også en periode småbruket Vang i Bærum sammen med broren Eilif.
Arnstein Arneberg i Nes på Romerike
I perioden 1911–1914 var Arneberg engasjert i restaureringsarbeidet av gamle Hvam gård sørvest for Årnes. Foruten å lede restaureringen av den store svalgangbygningen fra 1720-årene, tegnet han også flere bygninger på Hvam landbruksskole like ved. Også tettstedet Årnes skulle han sette sitt preg på, ettersom har fikk flere oppdrag der i form av bolighus og næringsbygg. Det henvises ellers til egen artikkel om dette tidsrommet.
Verk i utvalg
Evenstad, villaen som Arneberg tegnet til seg selv, sto ferdig i 1925 i Madserud allé i Oslo.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Karistua, Halfdan Kohts hjem i Bærum fra 1910, var blant Arnebergs første arbeider.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
- Eidsvoll folkehøgskole, 1908 (hans første selvstendige arbeid)
- Karistua, Fjellveien i Bærum, oppført 1910 for historiker og senere utenriksminister Halvdan Koht.
- Ombygging Grand Hotel i Oslo (sammen med Ole Sverre), 1911–13
- Brandengen skole, Drammen, tatt i bruk i 1914.
- Sjømannskirken i Rotterdam, sammen med Poulsson oppført 1914. Fredet i 2000.
- Oslo sjømannskirke på Bygdøy, oppført som sommerbolig for admiral Jacob Børresen 1915-16, sjømannskirke fra 1954.
- Kinas ambassade, Tuengen allé 2 i Oslo, 1915–1916
- Munkebakken, oppført for Rasmus Meyer, 1916
- Dombås Hotell, 1917.
- Gravminne ved Vestre Aker kirkegård for folkeminneprofessor Moltke Moe, avduket 1917.
- Thomas Heftyes gate 3 i Oslo, villa for grosserer Hans Halvorsen, 1917.
- Bygdøy allé 77 i Oslo - Sundts premie i 1924
- Frederik Stangs gate 22-24, villa for skipsreder Ivar An Christensen, 1919.
- Telegrafbygningen i Kongens gate i Oslo sammen med Magnus Poulsson, ferdig 1924.
- Skaugum, hovedbygningen.
- «Evenstad», egen bolig, Madserud allé i Oslo, 1925.
- Vikingskipshuset på Bygdøy, oppført i tre etapper 1925-57.
- Villa Elsero - Houens fonds diplom i 1927
- Oslo rådhus sammen med Magnus Poulsson, 1916-50.
- Volda kyrkje, 1932.
- Midtåsen, villa for Anders Jahre i Sandefjord, 1933-34.
- «Terningen», landsted for Harald Grieg, 1938
- Skovsgaarden, forretningsgård i Stortingsgaten 12, sammen med Arvid Sundby
- Fiskum nye kirke, Øvre Eiker, 1945.
- Sikkerhetsrådets sal i FN.
- Villa for Paal Berg, Gamle Drammensvei 142 i Bærum, 1947.
- Skytterkollen i Bærum kommune, 1952
- Sivilforsvarets skole Grorud, 1953, ble påbegynt av Eilief Arneberg, men fullført av Arnstein Arneberg etter at broren døde før bygget var ferdig.
- Ullensaker kirke, 1958, hans siste store arbeid.
Ettermæle
Arnestein Arneberg er gravlagt i familiegrav på Haslum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)
I en fyldig nekrolog i Aftenpostens aftennummer 9. juni 1961, samme dag som han døde, ble Arneberg beskrevet slik av Helge Heiberg (utdrag):
| Vi har vanskelig for å fatte og akseptere at vi aldri skal treffe ham mer, aldri se den ranke skikkelsen og det karakteristiske og karakterfulle ansikt hvor neseryggen fortsatte loddrett ned fra pannen og var bredest oventil slik vi i vår fantasi tenker oss at de greske helter som Leonidas og Perikles kan ha sett ut, aldri mer møte det milde og vennlige og samtidig strenge og respektinngytende blikk hvor en lun humor alltid lå på lur, aldri høre ham snakke på den spesielle langsomme måte, nesten som om han smakte på hvert ord. For vi har vært så vant til å ha ham der som en førende blant de fremst i norsk arkitektur.
Det er vår trøst at Arneberg vil leve videre i alt det vakre han efterlot seg i sitt lange virke for norsk bygningskunst. Vi vil møte ham i studietegningenes og perspektivskissenes fine følsomme strek og i de utallige bygninger, restaureringer og interiører, fra det mektige rådhus og Akershus slott, til småhus og hytter. ... Foreningsliv og offentlige verv hadde Arneberg ikke sans for, det var ikke ofte man så ham i arkitektforeningen. ... Derimot yndet han selskapelighet og samvær med mennesker, kanskje fortrinnsvis kunstnere. I det vakre hjem ved Madserud som han selv hadde tegnet, var han en lun og elskverdig vert. | ||
I Oslo ligger Arnstein Arnebergs vei, nær hans hjem ved Frognerparken, og i Bærum, nær der han vokste opp, finner vi også en Arnstein Arnebergs vei.
Arnstein Arneberg er gravlagt i familiegrav på Haslum kirkegård i Bærum. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.
Galleri
Faksimile fra Aftenposten 9. juni 1961: Utsnitt av omtale av Arnebergs død.
Eidsvoll folkehøgskole (1908).Foto: Digitalt Museum/Akershusbasen.
Brandengen skole i Drammen, tatt i bruk i 1914.Foto: Stig Rune Pedersen
Sjømannskirken i Rotterdam, sammen med Poulsson, oppført 1914. Fredet i 2000.Foto: privat (1927-1930).
Dombås Hotell oppført 1915-17, brant ned i 2007.Foto: Anders Beer Wilse
Oslo sjømannskirke, Bygdøy, opprinnelig privathus oppført 1915–1916.Foto: Stig Rune Pedersen
Kinas ambassade i Tuengen allé 2 i Oslo, oppført 1915–1916.Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Arneberg utformet det særegne gravminnet for folkeminneprofessor Moltke Moe på Vestre Aker kirkegård (1917).Foto: Stig Rune Pedersen
Villa, Thomas Heftyes gate 3, Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Vikingskipshuset på Bygdøy, oppført i tre etapper 1925–1957.Foto: Olve Utne
Faksimile fra Aftenposten 5. september 1931 om grunnsteinsnedleggelsen for Oslo rådhus, med Arneberg til stede.Foto: Stig Rune Pedersen
Volda kyrkje (1932).Foto: Johan J. Nerbøvik
«Terningen», forlagsdirektør Harald Griegs landsted i Portør (1938).
Fiskum nye kirke, Øvre Eiker (1945).Foto: Stig Rune Pedersen.
Villa for Paal Berg, Bærum (1947).Foto: Stig Rune Pedersen.
Oslo rådhus, sammen med Magnus Poulsson. Offisielt innviet 1950.Foto: Stig Rune Pedersen
Sikkerhetsrådets sal i New York (1950), med veggmaleri av Per Krohg.Foto: Grete Danielsen Nyland
Kontorbygg for rederiet Leif Høegh, Parkveien 55, Oslo (1952, sammen med Henning Astrup).Foto: Stig Rune Pedersen
Sivilforsvarets skole Grorud (1953), påbegynt av Eilif Arneberg, men fullført av Arnstein Arneberg etter brorens død.Foto: Stig Rune Pedersen
Ullensaker kirke (1958) var blant Arnebergs siste store arbeider.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Arnstein Arnebergs vei i Oslo, vest for Frognerparken, hvor han har tegnet to av villaene, og bodde selv i nærheten.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Arnstein Arnebergs vei i Bærum.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- Aftenposten (aften) 9. juni 1961, nekrolog av Helge Heiberg.
- «Arnstein Arneberg» i Norsk biografisk leksikon
- Arnstein Rynning Arneberg i Norsk kunstnerleksikon
- Arnstein Arneberg fra Arc! Artemisia
- Nasjonalmuseet: Utstillinga Via Stockholm
- Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon
- Dancke, Trond M.E.: Norske arkitekter før 1914. Utg. Norsk arkitekturmuseum. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Wikiwand.com: Gamle Hvam museum
- www.nb.no: Anne Olaug Ingeborgrud: Stasjonssenteret Årnes vokser fram. Digital utgave