Byløkker i Oslo

Vendom løkke ligger i forgrunnen midt på dette bildet, som er tatt fra Slottet i 1860.

Foto: Ukjent

Mal:Thumb høyre Byløkkene i Oslo har satt sitt preg både på byplanen og på mange områdenavn i hovedstaden. Byløkkene var opprinnelig jordbrukseiendommer som var en del av takmarka, området som skulle sørge for de nødvendige forsyninger av mat til borgerne. Senere ble det også oppretta løkker utafor den egentlige takmarka. Løkkeeiendommene ble tildelt enkeltpersoner mot en løkkeskatt. Etter hvert gikk man over til å forpakte dem bort eller selge dem, slik at bymarka gradvis forsvant. Fra midten av 1800-tallet ble stadig flere løkker utparsellert, og mange strøk i Oslo har sitt opphav i en løkkeeiendom.

Eierskap

Løkkeskatten i Christiania ble i 1638 fastsatt til en skilling per 100 kvadratalen, tilsvarende omkring 40 kvadratmeter. Det ble da utligna skatt på hele 250 løkker. De fleste løkkene var på mellom to og tjue mål, mens noen få var på under ett mål. Størrelsen ble bestemt ut fra formue, og det kom klager på at de rikeste fikk store løkker med god jord, mens de fattigste borgerne fikk noe som ikke var stort annet enn en karrig hageflekk. I 1640-åra ble det delt ut tre store løkker til mektige borgere. Borgermester Lars Ruus fikk Ruseløkken på litt under 100 dekar i 1640. De andre to var Marselienborg på 42 mål som gikk til Selius Marselis, og Munkedammen som gikk til landkommissær Johan Garmann. I 1651 klagde borgerne til kongen, og ville at løkkene skulle legges ut som bymark igjen til fri benyttelse for borgerne. Borgermesteren og byrådet uttalte at dette bare var misunnelse, og ingenting skjedde.

I 1697 ble det ført en matrikkel over løkkene, der hver eiendom fikk et nummer. Det var da 220 personer som eide løkker, og en del av dem hadde flere enn én. Det var da tilsammen 1820 dekar løkkeeiendom, omkring en tredjedel av bymarka. Borgerne var fortsatt misfornøyd, ikke minst med at de som hadde embeter sørget for å legge under seg store eiendommer. Det ble etter dette ikke delt ut så mange nye løkker i en periode, men innen 1737 hadde man fått 44 nye løkkeeiendommer som fikk tildelt matrikkelnummer. Ikke minst skjedde dette etter bybrannen i 1708.

Mellom 1737 og 1773 ble enda 180 dekar av bymarka solgt. Det er også eksempler på at gjerder ble flytta ved at man tok dem ned på høsten, og så satte dem opp litt lenger ut på våren. Man begynte i denne perioden også å forpakte ut resten av bymarka. For magistraten var dette en måte å få inn mer skatt på, så privatiseringa av bymarka bare fortsatte, til tross for protester fra de som ikke hadde råd til å skaffe seg ei egen løkke. Da man lagde et kart over byen i 1795 viste det seg at nær 4000 dekar var på private hender. Skatten man fikk inn ble allikevel ikke så lukrativ som den hadde sett ut på papiret; det var så mange unntak at bare omkring halvparten av det teoretiske beløpet på nesten tusen riksdaler kom inn.Dette kartet fulgte forøvrig ikke matrikkelnumrene fra 1697, men brukte i stedet egen nummerering.

Bygninger

Fordi det var forbudt med låver i byen etter 1638 bygde mange såkalte arklåver på bymarka. Det ser ut til at det var forbudt å oppføre bolighus på bymarka i den første tida. Mange omgikk dette ved å innrede et par oppholdsrom i arklåvene, som dermed ble sommerhus for borgerne. Husmenn og deres familier fikk også boliger i arklåvene.

Allerede i 1640 fikk borgermester Ruus tillatelse til å bygge ei stue på Ruseløkken. Marslius lot også oppføre et bolighus på sin løkke. Slike løkkehus ble det stadig flere av, og det forbudet man antar fantes opprinnelige forsvant. Det skulle egentlig betales skatt for slike hus, men i realiteten ble den ikke innkrevd.

Fra 1820-åra begynte flere embetsmenn å flytte permanent til løkkeeiendommer. Rundt 1845 var det blitt et flertall av embetsmenn blant beboerne på bymarka, og senere kom også kjøpmenn og andre til.

Løkkeeiendommer

Tabellen vil ikke være en fullstendig oversikt over alle løkkeeiendommer. Løkkene ble ofte slått sammen eller delt, slik at det vil være et stort antall løkker med kortere levetid. I lista kan man derfor først og fremst forvente å finne løkker som har vært nokså stabile over tid og/eller som har satt tydelige spor i bylandskapet.

Navn	Alt. navn	1697-nr.	1795-nr.	Bydel	Sted	Kjente eiere	Merknader/tilstand
Akersløkken	Aggersløkken	163, 164, 165		St. Hanshaugen	Nordvestlig tredjedel av Vår Frelsers gravlund	Peter Arbin, byskriver J. Knudsen, murmester	Stue fra 1840 er bevart, i om- og påbygd form, på adressa Akersveien 37. Denne tomta ble utskilt i 1845. Akersløkken, som har navn etter Gamle Aker kirke (tidl. Aggers kirke / Aker kirke), ble innlemma i gravlunden. Løkka har på grunn av navnesammenfall blitt blanda sammen med en del av Iversløkken, nr. 180.
Ankerløkken	Trællevolden, Hausmannsløkken	92	73	Grünerløkka	Ved Hausmanns gate	Fredrik Ferdinand Hausmann, general Gustavus Strømboe Karen og Christian Ancher Peder Anker N.O. Young, grosserer	Løkka ble først kalt Trællevolden, og senere Hausmannsløkken etter general Hausmann. I 1753 solgte han til Strømboe, som i sin tur solgte til ekteparet Ancher. De la til noe mer eiendom, og løkka fikk navn etter dem. Sønnen Peder Anker på Bogstad solgte mye av eiendommen til kommunen, som lot oppføre Ankerløkken skole her. Under koleraepidemien i 1833 ble Ankerløkken kirkegård oppretta på en del av eiendommen. Møllergata skole flytta inn i bygningen i 1840-åra. Kirkegården ble nedlagt i 1878, og Jacob kirke er oppført der.
Arbins løkke	Sophienberg	8, 11	50	Frogner	Ruseløkka	Jakob Jensen Hans Ginnes, sadelmaker enkefru Juel Hans Juel, justisråd Jabob Juel, zahlkasserer Peter Arbin, byskriver Carl Schiøtt	I 1690-åra ble dette en av de første løkkene som fikk hus og uthus, og kort tid etter flytta soldat Iver Nielsen inn som husmann under Hans Ginnes for å passe på eiendommen. Hans Juel ga den navnet Sophienberg etter sin kone. Han kjøpte løkke nr. 11 av garver Christian Berner. Peter Arbin, som Arbins gate er oppkalt etter, ble opphav til navnet Arbins løkke. Hans barnebarn Carl Schiøtt bodde i Akersgata, og hadde sommerhus på løkka. Hovedbølet ble revet, og Ingeniørenes hus er oppført på samme sted. Kong Oscars Minde i Drammensveien 18 (Henrik Ibsens gate 48) ble revet i 1957 for å gi plass til USAs ambassade.
Bislett	Bisaalit	86	32	St. Hanshaugen	Bislett	Giord Andersen, justisråd Rosenkrantz, kammerherre	Det opprinnelige navnet Bisaalit betyr «vent litt», og har blitt tolka dithen at det lå et bevertningssted i området, langs middelalderveien mellom Gamle Aker kirke og Frogner hovedgård. Den var opprinnelig på rundt 37 dekar, men rundt 1800 hadde størrelsen økt til 74,5 dekar, hvilket gjør det til en av de største løkkene. Det ble rundt 1850 oppretta teglverk der. I 1898 kjøpte kommunen omkring 60 dekar av eiendommen for å anlegge idrettsanlegg, Bislett stadion. Hovedbygningen i Pilestredet 60 ble revet omkring 1920 for å gi plass til Bislett bad.
Breidablikk	Prokuratorløkken	174, 176, 177		St. Hanshaugen	Ved Akersbakken	Mogens Lauritssøn, byskriver enkefru Margrethe Carstensen enkefru Lachmann Ole Eger, høker John Iversen Randklev, prokurator G.L. Fehr, litograf Hendrik A.S. Heltberg, skoleeier	Opprinnelig tre løkker, eid av de tre førstnevnte i lista til venstre. Slått sammen av Ole Eger. Hovedbygningen sto på dagens Akersbakken 27, og ble revet til fordel for sykehuset som står der nå, oppført 1938. Navnet ble gitt av Heltberg, og er henta fra norrøn mytologi.
Dauelsbergløkken	Bergsløkken	185		St. Hanshaugen	Øst for Pilestredet på oversida av Sofies gate	Jens Dauelsberg, snekkermester	Hovedhus der Krumgata går nå. Navn etter feierinspektør og snekkermester Daulelsberg.
Filipstad	Philipsborg	5	55	Oslo sentrum	Filipstad / Pipervika	Philip Philipsen Moth, apoteker David Friedlich, rådmann Johan Lorentz Lonicer Henrich Carlsen, kjøpmann enkefru Maren Carlsen Jess Carlsen enkefru Maren Holmboe	Apoteker Philipsen Moth hadde urtehage her i 1650-åra, og har gitt navn til løkka, først Philipsborg og senere Filipstad. Stor hovedbygning fra slutten av 1700-tallet. Skyteselskapet Christian Augusts Venner øvde her 1811–1814, da de flytta til Sommerfryd. Hovedbygningen revet 1864, og ny murbygning oppført. Den ble senere direktørbolig for NSB. Hovedhuset fra 1865 er bevart som del av Vestbanestasjonen. Munkedamsveien 64, oppført 1865 ved G.A. Bull var opprinnelig gartnerbolig for familien Heftye, og ble senere kjøpt av staten sammen med løkka. Har gitt navn til havneområdet Filipstad.
Frydenlund	Hetholt	87, 88, 95-98, 100	34	St. Hanshaugen	Ved Frydenlundgata / Ullevålsveien	Carstensen, rådmann Leiv Holst Mads skolemester August Fr. Wackenitz, general Nils Anker enkefru Anker Georg Sverdrup Arne Christiansen	Løkka ble samla omkring 1750 under navnet Hetholt, og fikk navnet Frydenlund i 1770-åra. Det var ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Det var en stor hovedbygning på haugen mellom Schwensens gate og Waldemar Thranes gate, fiskedammer og en allé til Pilestredet. Jorden ble opparbeida slik at den etterhvert ga gode avlinger. Da Sverdrup kjøpte løkka i 1831 ble en del skilt ut som Sverdrupløkken. Arne Christiansen utvida den igjen, men så ble en del solgt til Mads Langaard som etablerte Frydenlunds Bryggeri der. Hovedbygningen ble revet i 1893. Naboløkka Bakkeløkken var en tid del av Frydenlund, men ble i 1884 utskilt igjen da kommunen kjøpte den; den er nå del av St. Hanshaugen park.
Grünings løkke	Marsalienborg	4	61	Sentrum	Eidsvolls plass og øvre del av Karl Johans gate	Selius Marselis, bergråd Ditlef Sverdfeger, overkrigskommissær Bernt Sverdrup, sogneprest Andreas Grüning, kjøpmann	Oppr. ca. 42 mål, økte til 52. Ingen bygninger bevart. Parkområdet Eidsvolls plass (Spikersuppa) ble bevart som åpent område.
Holmen		2	58	Oslo sentrum	Pipervika, mellom Vestbanestasjonen og Aker Brygge	bispinne Munch Otto Holmboe, sogneprest enkefru Holmboe Fredrik Wilhelm Krog, admiral	Forsøkt drevet som moderne gård av Otto Holmboe på 1700-tallet. Beitemark for kyr på 1800-tallet. Et flott hageanlegg forsvant da deler av løkka ble kjøpt av Akers Mekaniske Verksted i 1856. Alle bygninger revet i 1872 for å gi plass til Vestbanestasjonen.
Incognito løkke		15, 17-18, 21, 334, 367, 369A	44	Frogner	Bak Slottet / Briskeby	Ole Christensen, borgermester P.H. Barclay, auksjonsdirektør Herman Colbjørnsen Lars Smith	P.H. Barlcay innlemma flere mindre løkker i eiendommen, som til slutt ble på 123 mål. Han ga den navnet Incognito fordi han her kunne trekke seg ubemerka tilbake. Hans enke gifta seg med Herman Colbjørnsen, som utvida løkka enda mer. Lars Smith kjøpte den i 1802 og tok i bruk hovedbygningen som helårsbolig. Den sørlige delen fraskilt til Slottparken. Utparsellert fra 1860-åra. Hovedbygningen står i Parkveien 49.
Lovisenberg	Tabmbourløkken	258, 265	8	St. Hanshaugen	Nord for St. Hanshaugen	Iver Østbye Erik Henriksen, skomaker Mads Leerberg, kjøpmann Paul Holst, kapellan Johan Gottfried Bautlen, farger Fritz Heinrich Frølich, banksjef	Slått sammen av to løkker av kjøpmann Leerberg noe før 1750. Fikk navnet Tambourløkken etter beboeren Lars Tambour. Kapellan Holst ser ut til å ha omdanna brukshagen til en lysthage. Neste eier, farger Bautlen, ga den navnet Lovisenberg etter sin kone. Frølich utvida med Koengen, og anla der Frølichbyen. På Lovisenberg anla han et storslagent lystanlegg. Lovisenberg ble et viktig møtested for den kulturelle og finansielle elite, og etter bybrannen i 1858 ble det Frølichs helårsbolig. 17. mai ble feiret stort her, og det var også mange andre store fester og ball. I 1864 ble det reist en bauta til minne om grunnlovsvedtaket i 1814, med tolv eiketrær rundt; noen av trærne står fremdeles i 2013. I 1887 kjøpte Diakonissehuset eiendommen. Hovedhuset er bevart med adresse Lovisenberggata 15, og er innreda som museum på sykehuset.
Løkkeberg	Politimesterløkken	178	10	St. Hanshaugen	Ved Geitmyrsveien	Mathias Stub, politimester Hannibal Stockfleht, magistratspresident Peder Kiørboe, kjøpmann Johan Riis, kjøpmann	Opprinnelig bare på seks dekar, men ble omkring 1750 utvida med naboeiendommer av politimester Stub. Han lot oppføre et rokokkohus, Geitmyrsveien 67. Kjøpmann Riis utvida løkka med Trinserud. Christiania Selvbyggerforening kjøpte eiendommen i 1869 og utparsellerte den langs Geitmyrsveien opp til nr. 65. Resten av eiendommen ble solgt i 1892 til Sebbelows stiftelse, Diakonissehuset og kommunen.
Mangelsløkken	Mangelsgården	237, 238, 258, 281, 182, 323		Grünerløkka	Ved Storgata	Hans Ernst von Tritschler, general Fredrik Ferdinand Hausmann, general Johan Mangelsen, general Wilhelmine Elisabeth Bendecke, prostinne Peter Collett, høyesterettsassessor	Løkka oppsto da general von Tritschler kjøpte flere eiendommer i området, og lot oppføre et herskapelig landsted i det som nå er Storgata 36. Løkka fikk navn etter den senere eieren general Mangelsen, og hovedhuset ble da kalt Mangelsgården. I 1812 ble Mangelsgården solgt til Prinds Christian Augusts Minde, mens resten av eiendommen gikk til Peder Collett. Mangelsgården er freda. Resten av løkkeområdet er tett bebygd.
Munkedammen	Øvre og Nedre Munkedammen, Hansteenløkken	1	56	Frogner	Langs Munkedamsveien.	Johan Garmann, landkommissær Gjord Andersen, justisråd Johan Piper, viseborgermester Bredo Morgenstierne, kanselliråd Peder Carl Lasson, høyesterettsjusititiarius	Delt i to eiendommer, Øvre og Nedre Munkedammen, i 1832 med Observatoriegata som grense. Huitfeldts gate og Hansteens gate lagt gjennom løkka i 1870-åra. Hovedbygningen revet 1938.
Reginehaugen	Regineborg, Hukegaardsløkken	208B, 212, 213, 329, 341, 344		Sagene	Ved Maridalsveien	Smith, justissekretær Magnus Feilberg, bokhandler	Slått sammen av opprinnelig seks mindre løkker til en stor på over 28 dekar. Het opprinnelig Hukegaardsløkken, fikk navnet Reginehaugen / Regineborg etter justisekretær Smiths kone. I hovedbygningen var det syskole for fabrikkpikene på Sagene til 1919. Den ble så revet i 1930-åra og erstatta av OBOS-komplekset i Maridalsveien 64.
Ruseløkken		3	49	Sentrum	Ruseløkka, Studenterlunden og Universitetet	Lars Ruus, borgermester Marte Jensdatter	Oppr. på 99 dekar. Har gitt navn til strøket Ruseløkka. Ingen bygninger bevart, siste spor forsvant rundt 1920 da trærne i Studenterlunden ble felt. Denne delen av løkka bevart som åpent område.
St. Hanshaugen	Aggersbakken, Merrahaugen, Hoppehøyden, Monte Cavallo		21	St. Hanshaugen	St. Hanshaugen park	Felleseie	St. Hanshaugen ble lagt ut som løkke, men det dårlige jordsmonnet førte til at den forble i felleseie. Vognmennene brukte den til hestebeite. Det lille som var av god matjord ble frakta til Vår Frelsers gravlund eller hagebruk i nærheten. På nordsida var det hestegrav, ei steinrøys som hestekadavre ble kasta ned i. Dette ga opphav til navnene Merrahaugen, Hoppehøyden og Monte Cavallo. Stedet ble tidlig tatt i bruk som samlingsplass på sankthansaften. Fritz Heinrich Frølich begynte i 1850-åra å plante trær her for å anlegge en park for byens borgere. Et kommunalt vannreservoar ble oppført i 1870-åra, og er fremdeles i bruk. Utviklinga av parken fortsatte, og St. Hanshaugen park er nå et av de få løkkeområdene som ikke er bebygd.
Skinderstuen		12	46	Frogner	Bak Slottet / Briskeby / Frogner	Baltzer feltbereder Henrik Been, slakter Isaach Been, slakter Peder Larsen Holm, skreddermester Ole Pihl, prest Hans Thoresen	Navn fra yrkesbetegnelsen skinder, fellmaker. Navnet oppsto antagelig et stykke ut på 1700-tallet, men ser ut til å peke tilbake på den første kjente eier, Baltzer feltbereder, som er omtalt i 1694. Hans Thoresen slo den sammen med Sommerro, og hele eiendommen ble i 1841 kjøpt opp av slottskommisjonen. Hovdbygningen er revet, og sto der man i dag finner Nobelinstituttet i Henrik Ibsens gate.
Sommerfryd	Helverschous løkke	6, 7	57	Frogner	Ruseløkka	bispinne Munch Nils Helverschou, traktør P.B. Landaas, tollbetjent Andreas Tofte, grosserer	Skyteselskapet Christian Augusts Venner hadde gjennom femti års tid øvingsplass her. Kalt Helverschous løkke etter Nils Helverschou.
Sommerro	Bernt Ankers eremitage			Oslo sentrum	Dronningparken i Slottsparken	Christian Henrik Støedt, kanselliråd Bernt Anker Hans Thoresen	Støedt lot oppføre et lysthus ca 1751. I 1778 kjøpte Anker løkka, og omtalte den som «mit Tusculanum», altså et rolig sted på landet. Kjøpt av slottskommisjonen i 1841 og brukt som del av Slottparken. Hovedbygningen var lenge bolig for slottsgartneren.
Sommerro				Frogner	Ved Sommerrogata	Sigvardt Blumenthal Pedersen	Hovedhuset ble oppført etter at Blumenthal Pedersen kjøpte eiendommen i 1844. Det sto der Sommerrogata 1 når står, og løkka har gitt navn til denne gata.
Tullinberget		17	45	Frogner	Langs Skovveien	Gulbrand Tullin, kjøpmann Christian Braumann Tullin, rådmann Claus Tullin, kjøpmann Harald Thaulow, apoteker Oluf Pihl, direktør	Hovedbygningen var lenge ei enkel husmannsstue; i tillegg var det en låve. Oluf Pihl endra bygningen, blant annet med et tårn. Hovedbygningen lå på dagens Skovveien 7, og ble revet og erstatta av en leiegård.
Vøyenvollen	Høien / Haugen, Brochmannshaugen	193	4	Sagene	Ved Maridalsveien	Johan Petersen Bergman, rådmann Cornich, kjøpmann Anders Hastorsen Amund Engebretsen Jørgen Wilhelm Brochmann, justisråd Arntzen, høyesterettsassessor Carl Fredrik Uggla, kaptein Gabriel Johnsen Udnæs, brennerimester Johannes Udnæs Sverre Udnæs	Opprinnelig del av gården Vøyen, gitt til rådmann Bergman. Stor løkke på omkring 48 dekar. Hovedbygning oppført av kjøpmann Cornich ca. 1710. Utvida med naboeiendommen Posteløkken. Fra 1736 omtalt som Høien eller Haugen. Har gitt navn til Vøyenvoll-kompleksene, fire boligkomplekser nord og vest for gårdsanlegget. På Gabriel Udnæs' tid ble løkka et samlingssted for haugianerne. Hovedhuset restaurert 1917. Eiendommen ble gitt til Fortidsminneforeningen som testamentarisk gave fra Sverre Udnæs, og de tok over etter enkas død i 1954.