 Veteraner fra Osvald-gruppa i forbindelse med avdukinga av minnesmerket «Knus nazismen». I forgrunnen komitéleder for monumentet Hans O. Felix. Veteranene er, fra venstre mot høyre: Lars Bottolfs, Karsten Hansen, Anne Marie Mamo, Signe Raasum (sittende) og Harry Sønsterud. Foto: Chris Nyborg (2015) f. Johansen (født 18. desember 1924 på Lunner, død 8. juni 2022 i Bærum) var under andre verdenskrig aktiv i Osvald-gruppa, som var en del av den kommunististiske motstandsbevegelsen. Hun gikk under dekknavnet « Grete». da hun gikk bort 97 år gammel, var hun en av de aller siste gjenlevende fra Osvald-gruppa. Les mer …
 Dagnys datter Lilla Loe gir morens teppe i gave til Sør-Varanger Museum. Foto: Avisklipp fra Finnmarken (1992) (født Hartviksen 14. oktober 1912, død 12. mai 2010) fra Berlevåg var husmor, åttebarnsmor og motstandskvinne under andre verdenskrig. Hun fikk Kongens fortjenstmedalje i sølv fredag 12. februar 2010, kun tre måneder før hun døde. Les mer …
 Kart som viser byene som skulle angripes. Med angrepet på Norge i 1940 menes det tyske angrepet på landet den 9. april 1940. Angrepet var en del av Operation Weserübung, der Weserübung-Nord var rettet mot Norge og Weserübung-Süd var rettet mot Danmark.
Angrepet ble utført med en styrke som var langt mindre enn det som ut fra vanlige taktiske betraktninger var nødvendig for å ta et land på Norges størrelse. Årsaken til dette var at Norge hadde et svakt nøytralitetsvern, samt at de tyske styrkene hadde en detaljert plan og overlegent utstyr. Invasjonen foregikk allikevel ikke helt etter planen. Det viktigste tilbakeslaget for tyskerne i de første timene var senkningen av Blücher i Drøbaksundet, som førte til at hovedstyrken som skulle innta Oslo ble midlertidig stanset. Dette førte til at Kongen, Regjeringen og Stortinget kunne komme seg ut av hovedstaden. Den tyske invasjonsstyrken kunne dermed ikke presse norske myndigheter til en umiddelbar overgivelse. Les mer …
 Familien Iversen på Ekeberg før krigen: Kaare, Eva og Ellen i 1939 da Ellen var rundt 1 år Foto: Eget album (1908-1983) var lastebileier og kjørte for Oslo vegvesen mesteparten av sitt yrkesliv. Familien Iversen bodde før krigen på Ekeberg, men da boligen deres ble konfiskert av tyskerne måtte de flytte og havnet på Ulvøya hvor de fikk leie en leilighet i Fjordveien. Da krigen brøt ut dro Kaare sammen med broren Thorleif og to kamerater avsted og kjører med hovedstyrken til Spydeberg, deltar i transporten ved kampene i Askim og Mysen, kjører videre til Ørje og ender til slutt i en leir i Hällefors i Sverige. Dagboka slutter 28. april, for neste dag skal han begynne å jobbe med asfaltarbeid utenfor leiren. Kona Eva Iversen og datteren Ellen ble samtidig evakuert til Austmarka og ekteparet ventet spent på nyheter fra hverandre. Torsdag 11-4-40
Vi drog fra Nordstrand vi fire Thorleif, Kristian, Halvor og jeg, for å forsøke å komme sammen med de norske styrker ved Elverum. Som befordring brukte vi C10309. Kommen til Spydeberg fikk vi høre at 1 Divisjon samles ved Askim. Vi meldte oss og blev straks inrullert og fikk vort militærutstyr og ---- samt 60 skudd. Vi kom i --- og Thorleif fikk en vogn som var mobilisert.
Les mer …
 Berje Aarbø i Norske skulefolk 1952 Foto: Ukjent fotograf Berje Aarbø (fødd 12. november 1890 i Fitjar kommune, død 23. august 1971) var lærar, bonde, motstandsmann og mangeårig ordførar i Fitjar.
Han var son av Jens T. Aarbø og Rannveig f. Hovland. Berje Aarbø tok eksamen ved Kristiansand lærerskole i 1914.
Som nyutdanna vart han i 1914 tilsett ved framhaldsskulen i Eigersund landsokn, før han året etter byrja som lærar i heimbygda Fitjar. Samstundes tok han òg til som bonde.
Aarbø var formann i likningsnemnda, jordstyret og skulestyret i Fitjar. Han sat som varaordførar (1926-28) før han i 1929 vart ordførar i bygda. Han hadde ombodet heilt fram til 1951. Frå 1916 var han dessutan bankrevisor. Les mer … | 
