Forside:Kulturminner: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=Kulturminner¦Fornminner¦Kulturminnevern}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=**Kulturminner|kategorisering=Kulturminner}}

Nåværende revisjon fra 12. mai 2015 kl. 08:28

Om Kulturminner
Kvam kyrkje i Nord-Fron 2007.
Foto: Anders Einar Hilden
Et kulturminne er i følge kulturminneloven et «[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som er knyttet til Miljøverndepartementet, herunder Riksantikvaren. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet.

I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta verneansvaret på dette feltet. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.   Les mer ...

 
Smakebiter
Grop 2 i i fangstanlegget.
Foto: Arnfinn Kjelland (2018)

Ved Storhøhalsen på fjellet ovanfor Lesjaskog finst eit tydeleg fangstanlegg for villrein.

Storhøhalsen er ei brei skrånande li ovanfor skoggrensa, nedanfor Storhøe (1868 m.o.h.). På ei litt flatare terasse ca. 300 m nedanfor høgste punktet går det ein tydeleg sti etter reinstrekket, og erfaringar frå eldre jaktperiodar er at reinen ofte trakk her, noko som må ha freista dei gamle fangstfolka til å bygge eit fangstanlegg.

Anlegget er kartlagt av Øystein Mølmen (1979 og 1986). Han påviste fire fangstgroper her, to ved sidan av kvarandre of kopla saman med ledegjerde, og to enkeltgroper.

  Les mer …

En minneplate på Konventionsgården i Moss viser hvor konvensjonen ble signert.
Foto: Chris Nyborg
Mossekonvensjonen, eller Konvensjonen på Moss var våpenhvileavtalen mellom Karl XIII av Sverige og Stortinget som endte den kortvarige krigen i 1814. Den ble signert i Moss Jernverks administrasjonsbygning i Moss den 14. august 1814.

Konvensjonen besto av fire dokumenter, og var forfattet på fransk. Hovedpunktene i avtalen var:

  • Avtalen ble inngått mellom den svenske kronprinsen og Stortinget. Dermed ble ikke Christian Frederik, som svenskene ikke anerkjente som norsk konge, en del av avtalen.
  • Stortinget skulle senest i begynnelsen av oktober samles for å ratifisere konvensjonen.
  • Den norske Grunnloven skulle gjelde i Norge, med nødvendige endringer for å tilpasse den til en personalunion med Sverige. Endringene skulle vedtas av Stortinget.
  • Christian Frederik skulle ifølge en hemmelig del av avtalen frasi seg alle krav på den norske tronen og forlate landet.
  Les mer …

Dombås stasjon, bygd av tyskerne 1941 etter at den forrige brant i april 1940.
Foto: Mahlum

Bevaringsverdige krigsminner i Dovre kommune er resultat av en kartlegging utført av Dovre kommune i samarbeid med Dovre og Lesja krigsminnesamling og Oppland fylkeskommune i 2015. Hensikten er at minnene blir innarbeidd i arealplanene i kommunen. Planen er å skrive ut mer detaljerte artikler om de enkelte objektene.

  1. Dombås kino
  2. Hinden leir
  3. Dombåshaugen. Duehuset, bunker og tårnfundament
      Les mer …

Logo for Arctandria, Tromsø Kystlag
Arctandria, Tromsø Kystlag ble stiftet i 1979 og har siden 1987 vært et kystlag under Forbundet KYSTEN. Forening arbeider for bevaring av nordnorske båttyper, tradisjonelle bruksfartøy og kystmiljø.   Les mer …

Kontraskjæret i 2007, sett fra Akershus festning.
<onlyinclude>
Kontraskjæret i 1860 før planering av kontreskarpen og glaciet som strakte seg helt frem til Rådhusgaten.
  Les mer …

Mossefossen med kraftverket.
Foto: Ulf Larsen

Mossefossen er et fall på omkring 20 m i Mosseelva. Vannfallet har en svært sentral plass i byens historie. I 1399 vet man at det var et saltkokeri ved fossen, og i løpet av det neste århundret kom annen industri i gang. I 1503 var det to sager, og etterhvert kom også flere sager og møller i gang.

Mossefossen kraftstasjon fra 1985 med en maskininstallasjon på 3,1 MW, har en midlere årsproduksjon på 21,6 GWh og en fallhøyde på 22,4 meter.

Det første vannverket i Moss kom i drift i 1876. Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883. Men flere hundre år tidligere la fossen grunnlaget for industrien i Moss med bl.a. sagbruk og møller, senere jernverk, bryggerier og brennerier, mølleindustri, cellulose- og papirindustri, skipsbygging og glassverk.

Området Møllebyen er et restaurert fabrikkområde langs fossen. En del av vannet føres i en sidegren, Lilleelv, gjennom fabrikkområdet, under flere av bygningene. Denne ble brukt til å drive små kraftverk og møller.   Les mer …
 
Kategorier for Kulturminner
 
Andre artikler