 Holsvik notlag med Storenota, Follabugen ca. 1910 Notaseta eller notakasta var noko som notbasane på landnot måtte kunne elles så vart det unødig mykje reparasjonar av nøtene. Stein, trerøter og anna rusk på botnen vart kalla «hengje». Notakarane visste om hengja var lette eller vanskelege å hanskast med. Kor rein ein kan rekne sjøbotnen heng saman med kor djup nota er.
Desse landnotseta er kjende i Austefjordområdet og brukte av dei lokale notlaga og tilreisande notlag.
Det er rimeleg å tru at landnota vart sett slik at «dråttane» (nota sine lange endetau) nådde i land når fisken var lageleg til på ein av kasteplassane. Det var ikkje alltid tilfelle. Det vart av og til kasta «mi-fjårs» Les mer …
Kystlaget Terje Vigen er et lokallag av Forbundet KYSTEN og holder til i Grimstad. Laget ble stiftet i 1990 og kan se tilbake på mange aktive år med en jevnlig vekst i medlemmer og aktivitet. Kystlaget har i dag (2011) omlag 300 medlemmer.
Kystlaget har vært med på å arrangere flere store arrangementer som Nordisk seilas i 1991, Kulturminnestafetten i 1997, kysttinget, årlige arrangement som Terje Vigendagen og kulturminnedagen. De har også vært med på å gjenoppreise Tollvaktbua, restaurert flere tradisjonelle båter, registrert og bevart varpepåler og fortøyningspåler, dannet historiegruppe, arrangert medlemsturer og torskemiddager og masse annet i regi av kystlaget disse årene. Les mer …
Konservering er innen kulturminnevern en prosess der man søker å fiksere en bygning eller gjenstand i den tilstand den befinner seg i, for å forhindre nedbrytning av kulturminnet. Konserveringen skal gjøre et så lite inngrep som mulig.
Feltkonservering er betegnelsen på konservering som skjer kort tid etter at et kulturminne er funnet, f.eks. i en arkeologisk utgravning. Dette er enkle operasjoner, som å sørge for å stabilisere gjenstanden ved å gjenskape forholdene den har vært i. Et typisk eksempel er treverk som må holdes legges i vannbad, fordi det vil smuldre opp dersom det får tørke ukontrollert.
Museumskonservering er en vanlig betegnelse på mer omfattende operasjoner for å stabilisere kulturminner. Dette kan omfatte kontrollert tørking av treverk, kjemisk behandling av metall og oppbevaring i kontrollert atmosfære. I mange museumsmontre ser man fuktighetsmålere, som er en del av den vedvarende konserveringsprosessen mange gjenstander trenger. Les mer …
Glommalinjen var et omfattende forsvarsverk i Norge som ble bygget på slutten av 1800-tallet. Det som strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra Fredrikstad i sør og opp til Kongsvinger i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden Oslo mot angrep, først og fremst fra Sverige. Glommalinjen var Norges desidert størst befestete landforsvarslinje. Tanken om ei slik linje strekker seg lenger tilbake i tid, og man kan regne Blaker skanse fra 1683 som et av de første festningsverkene i linjen.
Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, en fare som først kuliminerte i 1905. I januar 1901 leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.» Les mer …
| .JPG)
