Forside:Kulturminner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kulturminner
Kvam kyrkje i Nord-Fron 2007.
Foto: Anders Einar Hilden
Et kulturminne er i følge kulturminneloven et «[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som er knyttet til Miljøverndepartementet, herunder Riksantikvaren. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet.

I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta verneansvaret på dette feltet. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.   Les mer ...

 
Smakebiter
Ulvestua på Isi ble gjenoppbygd i 1984 og har et solid gjerde på alle kanter. Skulle man likevel være uheldig å ramle oppi så er stigen god og ha.
Foto: Siri Iversen
(2022)
I Bærum er det ei ulvestue på Isi. Den ble registrert først i 1962 av Elisabeth Skjelsvik. 1982 gjennomførte Universitetets oldsakssamling en utgraving av ulvegraven, som var ferdig rekonstruert 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt til ulvestue tidligere. At gropen er brukt til to bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv.   Les mer …

Sørenden av Skåpårtjønne i juni 2010.

Skåpårtjønne er namnet på ei lita tjørn som ligg ved den såkalla «gamle kongevegen», mellom Mosenden og Lesjaverk i Lesja. Ifølgje Gerhard Schøning bør tjørna «regnes blant de fornemste Naturens Mærkværdigheder, som Lesje Bygd kan opviise».

Skåpårtjønne er omtalt i to skildringar frå 1700-talet, av jernverkseigaren Hans Holmboe (1755) og altså rektor ved Trondheim katedralskole Gerhard Schøning (1775). Den sistnemnte er mest detaljert. Grunnen til at dei to festa seg særskilt ved tjørna, er ein spesiell eigenskap ved ho som bygdefolket var oppteke av: når verlaget i området er kaldt og fuktig, forsvinn vatnet nesten heilt. Bekkene i området kan ha rikeleg vatn, men tjørna har berre ein liten dam på djupaste delen.   Les mer …

Huldreheim på slutten av 1940-tallet. Foto: Torbjørn Brastad/EikerArkiv
Huldreheim er en husmannsplass i tettstedet Solbergelva, Nedre Eiker kommune i Buskerud. Plassen er en av fire gamle boplasser beliggende øst for St. Hans-brua i Solbergelva. Plassene lå under gårdene Solberg og Ulverud, g.nr. 45 og 46. Nå er det kun ruiner tilbake, men den dag i dag er stedet vel verdt et besøk. Stedet ble ryddet av elever fra Solberg skole i Ryddeaksjonen 2007 i forbindelse med Norsk Kulturarvs tiltak Rydd et kulturminneRestene etter boplassene ligger på ei stor grassbevokst lett skrånende slette like ved en trivelig bekk, omkranset av nå velvoksen skog. Tidligere var plassene eid av Solberg Spinderi, deretter ble de overtatt av Drammen kommune i forbindelse med oppkjøp av damanleggene Nerdammen og Mellomdammen lenger inne på skauen.   Les mer …

Jacob Conings maleri av Oslo Hospital fra 1699.
Oslo Hospital (Ekebergveien 1 i Gamlebyen i Oslo) er en stiftelse som ble grunnlagt i Oslo i 1538 for å pleie fattige og syke. Hospitalet var en fortsettelse av Laurentiushospitalet, som var tilknyttet Fransiskanerklosteret og dermed ble nedlagt ved reformasjonen. I 1567 brant klosterbygningene, og nye bygninger sto ferdige i 1581. Som man ser av Conings maleri fra 1699, inkluderte dette ikke en kirke. I 17341737 kom den fredete Gråsteinsbygningen, tegnet av Gabriel Bätzman, og en ny kirke. I 1736 ble hospitalet i et kongelig reskript pålagt å ta imot sinnssyke, og i 1776 ble det bestemt at det skulle bygges et «Dollhus for Afsindige fra Agershuus Stift». Dollhuset ble det første sinnssykeanstalten i Norge. En ny brann i 1794 ødela både kirken og sykehusbygningen. Den nye kirken, Gamlebyen kirke, sto klar i 1796, mens sykehusbygningen ikke ble gjenreist. I stedet holdt man seg til de nye Dollhuset inntil 1825, da det kom en sykehusfløy i to etasjer oppført i utmurt bindingsverk mellom kirken og Dollhuset. Denne ble tegnet av Michael Smith Arentz (1794–1853), utseendet ble endret etter en ombygging i 1843.   Les mer …

Medlemsbåten Atløy
Norsk Forening for Fartøyvern er en landsomfattende organisasjon for vernede fartøy som ble stiftet i juni 1985. Foreningens oppgave er å fremme bevaring av vernede fartøy etter antikvariske retningslinjer. Norsk Forening for Fartøyvern arbeider for at offentlige myndigheter skal ta større ansvar for fartøyvernet og legge forholdene til rette for det frivillige arbeidet. Per 2013 har foreningen 156 fartøy som medlemmer. Medlemsfartøyene utgjør en variert samling av dekkete eller større åpne fartøyer, fra fiskefartøyer, redningsskøyter, galeaser, jakter til slepebåter og passasjerskip. Fartøyene er lokalisert over hele landet, og mer enn 12 000 personer er tilknyttet medlemsfartøyene på frivillig basis.   Les mer …

Hardanger Fartøyvernsenter sin logo

Hardanger Fartøyvernsenter (HFS) er ei stifting som samstundes er både eit museum og eit levande verft i Norheimsund i Hardanger. Stiftinga vart etablert i 1984 og har mange ulike tenester innan fartøyvern, nybygging og restaurering av klinkbygde småbåtar, og museumsverksemd. Ho er óg aktiv innanfor attføring av vanskelegstilt ungdom, lærlingeplassar, leirskule og reiseliv. Sidan 2007 er senteret ei eining i Hardanger og Voss museum. Norsk Kulturarv tildelte HFS og SJ «Mathilde» Olavsrosa i 1999.

Verftet er navet i HFS sin verksemd. Her gjeras det praktiske restaureringsarbeidet, ofte er det store og krevjande restaurerings- og dokumentasjonsoppdrag. Restaureringa fylgjer antikvariske retningsliner, så lite som mogleg skiftes ut og det som vert skifta blir erstatta av material med same kvalitet og lik handverksmessig utføring som det gamle. Målsetjinga er at fartøya skal vernast som flytande kulturminne. Eit anna viktig mål er å føre handverkskunnskapen som elles ikkje er aktuell i vanlege kommersielle samanhengar vidare.   Les mer …
 
Kategorier for Kulturminner
 
Andre artikler