Forside:Kystkultur: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Tilbakestilte endring av Marianne Wiig (diskusjon · blokker) til siste versjon av Olve Utne)
(Erstatter sida med «{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}»)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal underside|Om portalen|tittel=Om portalen|bilde=Mina_Testmann_Christiansund_1815.jpg}}<br clear="all"/>
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Portal tickerboks|%Barkskip%¦{{Categorymatch for fiske og sjøfart}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for fiske og sjøfart}}}}
{{Portal underportaler|Seglskuter|Handelsflåten|Fiske}}
{{Portal oversikter|}}
{{Portal sisteteaser B|count=5|F1|{{Categorymatch for fiske og sjøfart}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Emneforsider|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Fiske|  ]]
[[Kategori:Sjøfart|  ]]

Sideversjonen fra 18. jan. 2012 kl. 23:32

Om Kystkultur
«Mina Testmann» av Christiansund, 1815.

Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...

 
Smakebiter
«Prospekt af Christiansands Vesterside og Dampschibbet Prinds Carl 1830». Prinds Carl var noe større enn Constitutionen og hadde på en tur til Danmark med 400 passasjerer.
Kyst- og lokalfarten hadde i 1814 et beskjedent innslag av motorisert ferdsel, men skipsfarten var likevel den første transportgrenen som ble motorisert da damp erstattet seil. Staten engasjerte seg tidlig i rutefart med dampskip. Etter hvert kom også private rederier inn i bildet. 1850-årene ble en brytningstid for kystfarten. Staten bestemte seg for å trekke seg ut av kystfarten i 1857. Store nasjonale og lokale rederier ble opprettet i siste halvdel av århundret. Utbygging av jernbanenettet førte til at skipsruter ble opprettet som en forlengelse av jernbanen. Skipsverft ble etablert. Fyrvesen og havner ble utbygd. Et statlig redningsvesen var opprettet i 1854, og Redningsselskapet ble stiftet i 1891. I den detaljerte artikkelen Passasjerskip langs norskekysten finnes en meget representativ tegningssamling som stammer fra skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74).   Les mer …

Kystlaget Kormts logo.
Kystlaget KormtHaugalandet ble stiftet 11. april 1983. Kystlaget ble startet på Karmøy av folk fra Karmøy, og det var naturlig å finne et navn som knyttet lokallaget til øya. Valget falt på KORMT. Ordet Kormt er det norrøne ordet for Karmøy. Hovedtyngden av medlemmene kommer fremdeles fra Karmøy, men Haugesund kommune er også godt representert sammen med de øvrige nabokommuner. Laget er medlem i Forbundet KYSTEN.   Les mer …

Heljar til rors ombord i Lerken som eies av Nord-Troms Museum og drives av Arne Samuelsen. 'Lerken' er en 21 fot tradisjonell åpen sjark.
Foto: Arne Samuelsen
Nord-Troms kystlag er et lokallag tilsluttet Forbundet KYSTEN. Laget har 35 medlemmer og ble opprettet i 2000. Nord-Troms kystlag har Havnnes som sin «hjemmehavn».   Les mer …

Kystlaget bruker Sliskeslippen som symbol i logoen.
Nærsnes kystlag er lokallag av Forbundet KYSTEN og ble stiftet 15. januar 2000. Kystlaget har i dag (2020) ca. 190 medlemmer. Kystlaget holder til i Nærsnesbukta (Promhavn slipp) i tettstedet Nærsnes i Asker kommune. Nærsnes, som ligger litt utenfor Slemmestad på vestsiden av Indre Oslofjord, er et sted som har lange tradisjoner innenfor fiskeri, skipsfart, skipsbygging og iseksport. Her har Nærsnes kystlag gjort seg godt synlige med flere aktiviteter og prosjekter. Det første prosjektet kystlaget gikk i gang med, var å restaurere en eldre sliskeslipp, en av de eneste bevarte i Norge. Som en av de første kystlagene i forbindelse med Forbundet KYSTENs kampanje «Adopter et kystkulturminne», valgte Nærsnes kystlag i mars 2012 sliskeslippen til sitt kulturminne. Kystlaget fikk Røykens kommunes kulturpris i 2014. Kystlaget ferdigstilte i 2019 en rekonstruksjon av en av isstabelene fra «istiden» i andre halvdel av 1800 tallet hvor mer en 100 seilskuter gikk fra Nærsnes og området rundt med naturis til forskjellige land i Europa.   Les mer …

Dampbåten Fønix ved Svartskog brygge.
Foto: Fridtjov Grann-Meyer
(ca 1900)
Annonse for sommerens rutetider for dampskipet Bundefjorden, 1874. Anløpsstedene var Brevik, Haslum, Presteskjær, Sørbystrand og Hellvik på vestsida av fjorden og Svartskog, Rødsten og Bekkensten på østsida av fjorden i tillegg til Malmøykalven i Aker.

Bryggene på Svartskog er samlenavnet på de tre hovedbryggene i Svartskog-området i Oppegård.

Bekkensten brygge tilhørte Ljansbruket og var den eldste av bryggene på Oppegård-siden. Fra gammelt av var det båtforbindelse herfra til Nesodden og det var fraktemenn som da sto for transporten. Bryggene på Svartskog og Bålerud/Rødsten er begge bygget i 1874. Tidlig på 1930-tallet ble det opprettet flere anløp ved Ingierstrand bad for sommerrutene på tidlig 1930-tallet, enkelte i bruk fram til 1970.

Fram til 1939 var det rutebåt til Oppegårds tre anløp, da var det ikke lenger grunnlag for videre trafikk siden bussen var et raskere fremkomstmiddel inn til byen. Bussen ventet på Bekkensten brygge og fraktet passasjerene videre. I dag er Bekkensten brygge helt borte, Svartskog brygge er også veldig redusert. Bare Bålerud brygge kan fortsatt brukes i dag.   Les mer …

«Torget sett fra Hotell Phoenix mot Vor Frues kirke».
Foto: ukjent
(1920-åra)

Trondheim (tidligere Trondhjem og Nidaros; sørsamisk Tråante, pitesamisk Råndem, lulesamisk Roandem og nordsamisk Troanddin) er en by i Trøndelag (før 1. januar 2018 i Sør-Trøndelag), som har gitt navn til Trondheim kommune. Kommunen består foruten selve Trondheim by også av både urbane og landlige strøk som har blitt innlemma i kommunen. Trondheim ligger ved utløpet av Nidelva ved Trondheimsfjorden.Trondheim er knutepunkt mellom jernbane, hurtigruten og europavei 6. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i Midt-Norge. I middelalderen kom folk langs veiene inn til Nidarosdomen og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover 1500-tallet og 1600-tallet avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot Christiania og resten av Europa.

  Les mer …
 
Se også


Kategorier for Kystkultur
 
Andre artikler