 Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945. Foto: Norsk Folkemuseum ( bokmål; nynorsk koparslagar) eller kobbersmed (bokm.; nyn. koparsmed) var betegnelsen på de som lagde kobbertøy, altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av kobber. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra Bergen, der en katlasmiðr er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok blikkenslagerne over det meste av produksjonen.
Den eneste byen som fikk et laug for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra middelalderen. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var gjørtlerne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.
Les mer …
 Risør 1817 Foto: ukjent/kilde fikk kjøpstadsprivilegier samtidig med Arendal i 1723. Risør var en av havnene med flest skipsanløp i hele Norge på slutten av 1700-tallet. Båtene var allikevel relativt små og mange gikk i pendelfart med jernvarer og trelast til Danmark. Med seg hjem fra Danmark hadde disse med seg korn og andre fødevarer. Les mer …
 Tollkammeret i Drøbak. Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket Drøbak tollsted, opprinnelig Sand tollsted, omfatta det meste av Follo fogderi, med ladeplassene Drøbak, Hvitsten med flere, og Bragernes fogderi med ladeplassene Røyken, Hurum, Holmsbu med flere. I 1779 gikk Holmsbu over til Holmestrand tolldistrikt.
Rundt 1711 ble tollboden flytta til Drøbak, som hadde flest anløp av ladestedene i distriktet. Sand tollsted, eller Sand og Drøbak tollsted ble allikevel fortsatt brukt som navn på tollstedet gjennom hele 1700-tallet. Først i 1814 fikk det navnet Drøbak tollkammer. Tollstedet ble nedlagt i 1962. Les mer …
 Tegning av kakaofrukt. Det er frøene, kakaobønnene, som brukes til å lage sjokolade. Fra Franz Eugen Köhler, Köhler's Medizinal-Pflanzen utg. 1897. Kakao var den første av drikkene med eksotisk opphav som ble populære i Europa. Europeerne møtte drikken i Sør-Amerika, og brakte den med seg tilbake til Europa. Først kom den til Spania, men den spredde seg etter hvert også til andre europeiske land. I Europa ble den tilpasset lokal smak ved at man i større grad kokte den på melk, ikke vann, slik den opprinnelig ble servert. Etter hvert som økt tilgang på sukker økte gjennom 1600- og 1700-tallet ble det også brukt i kakaoen.
Trolig kom det noe kakao til Norge alt på 1600-tallet, men de fleste av de tidlige sporene finner vi på 1700-tallet. Disse forteller litt om tilgjengelighet både målt i mengde og pris, men også i lys av kjøpekraft. Les mer …
 Slaget på Bergens Våg i 1665 mellom nederlenderne og engelskmennene Foto: Arnold Bloem/ : Bergen ble tidlig en transitt- og omlastingshavn for fisk nordfra, et lukrativt marked som brakte tyske handelsfolk til byen. Hanseatene fikk helt grep om fiskehandelen omkring 1350: en stilling de holdt i flere hundre år. Det hanseatiske kontor ble nedlagt i 1754. Bergen hadde hatt ansvar for islandshandelen til midt på 1400-tallet og forestod også en periode handelen på Grønland. Eksporten fra Bergen var på 1700-tallet i all hovedsak fisk, men også noen skinnprodukter. Bergen utmerker seg også som en havn hvor det ble importert mange eksotiske og luksuriøse varer. I 1786 ble det for eksempel importert 14 fuglebur, ca. 100 kg gurkemeie, 100 stråhatter og 37000 hårnåler. Les mer …
Arendal fikk kjøpstadsprivilegier samtidig med Risør i 1723 og etter en lengre drakamp med Kristiansand. Arendal hadde lange tradisjoner som utskipingssted for trelast og handelsmøteplass for hollandske skippere og lokale bønder og handlende i hvert fall siden tidlig på 1500-tallet. På 1700-tallet var fremdeles trelasthandelen stor på grunn av stadig tilsig av tømmer fra det omfangsrike Arendalsvassdraget med Nidelva som hovedåre. Mange av byens skippere gikk også på fraktfart på havner på Østlandet og i utlandet. Byen hadde også en del innenlandsskippere som fraktet jernmalm fra Solberg-gruvene og andre gruver i Arendalsdistriktet til jernverk østover.
Grimstad lå under Arendal, men fikk egen tollbetjent i 1780 som følge av at Froland jernverk hadde fått losse- og lasterett for verkets produkter og for varer man trengte på verket. Det var imidlertid svært svært få skipsanløp inn og ut av Grimstad de første årene og i 1786 er det kun registrert ett inngående og to utgående skip. I 1794 var det tre inngående og fire utgående skip. Alle skipene gikk til eller fra Danmark eller andre innenlandske havner. Les mer …
| 
