 Farseggen er en av de eldste ferdselsveier i Skedsmo. Ferdselen på veiene i Skedsmo i tidligere tider var langt mer variert enn dagens ensidige biltrafikk. Hver dag farer biler i tusentall gjennom romeriksbygda. Det vi kanskje ikke tenker på, er at gjennom Skedsmo har det vært ferdsel i uminnelige tider. Beliggenheten i forhold til Oslofjorden og mulighet for havn er slik at ferdsel fra sjøveien og inn til de produktive områdene nord på Østlandet har gått gjennom dette området.
Hestekjøretøyer i forskjellige varianter var nok i flertall, og i travle tider kunne det gå over hundre vogn-/sledelass og skysstransporter i døgnet gjennom bygda. Men mer «eksotiske» innslag som store fedrifter, hestehandlere, kremmere, personer som tilbød forskjellige tjenester eller søkte arbeid, omstreifere og lirekassemenn var slett ikke uvanlig. Ja, gjennom århundrer har fant og fut, konger og riksforsamlingsmenn ferdes på veiene gjennom Skedsmo. Les mer …
 Eivind Johnsrud, Johan Krydsby og Gunder Krydsby foran den første Lommedalsbussen, 1920. Utlånt av Bærum bibliotek. : Den første organiserte kollektivtransporten gjennom Asker og Bærum var sannsynligvis diligencerutene Christiania– Bragernes som ble åpnet på 1700-tallet. De fikk fra 1830-årene konkurranse fra dampskipene, som snart fikk større betydning. I 1872 åpnet Drammenbanen, som ble den viktigste kommunikasjonsåren gjennom Asker og Bærum. Etter den første verdenskrig begynte veibyggingen for alvor, og bussrutene begynte å etablere seg. I dag er bussrutene sammen med tog- og forstadsbanetrafikken viktige for transporten fra Asker og Bærum til Oslo.
De første bussrutene gjennom Asker og Bærum startet allerede 1. mai 1914, da Carl Simonsen gjennom selskapet AS Rutebilerne startet en sommerrute fra Oslo til Drammen. Samme dag startet Ths. Rud Foss og Chr. Michaelsen fra Kongsberg en rute fra Oslo til Notodden. Men de to rutene fikk kort levetid. Den første verdenskrig førte til at det ble vanskelig å starte flere nye bussruter, men ikke minst den teknologiske utviklingen under krigen la grunnlaget for en sterk vekst i bussdriften i årene som fulgte. Les mer …
 Kristoffer Brækken ble lagets første styreformann Foto: Familien Bartnes handelslag i Beitstad i Nord-Trøndelag ble etablert i 1919. Det var lang veg, enten en skulle til Steinkjer eller Malm for å handle. Så da provianteringsrådets utsalg på Nordre Bartnes var under avvikling, skal ideen om et handelslag ha kommet. Det ble åpna bare noen måneder etter stiftelsesmøtet i de samme lokalene der Oskar Malmo hadde drevet en avdeling av butikken som han hadde i Malm.
Laget gikk inn i ei hard tid, der mangel på kapital skulle slite både på initiativtakerne og dem som skulle bruke butikken. Men i 1929 kom laget under eget tak, og fra da og framover til midt på 1950-tallet gikk det stadig oppover, bare avbrutt av små fortredeligheter. Den største vansken laget ble stilt overfor, kom da den avgåtte bestyreren tok med seg postkontoret og etablerte ny butikk i lokalene etter Bartnes Meieri. Denne butikken varte ikke lenger enn i noen år, og selv om handelslaget bygget nytt etter brannen i 1954, ble utviklingen for bratt, også for Bartnes Handelslag. I 1963 ble laget fusjonert med Samvirkelaget Steinkjer. Hovedbutikken på Bartnes sto han av helt til ut i 1990-åra, men avdelingen på Brustu ble nedlagt i 1971. Les mer …
| 
