Forside:Vest-Finnmark

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 17. nov. 2010 kl. 23:43 av Olve Utne (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms • Finnmark
DISTRIKT: Vest-Finnmark • Indre Finnmark • Øst-Finnmark
KOMMUNE: Alta • Loppa • Hasvik • Hammerfest • Måsøy • Nordkapp
TIDLIGERE KOMMUNE: Kvalsund

Om Vest-Finnmark
Vest-Finnmark er et distrikt i tidligere Finnmark fylke. Det strekker seg fra grensa Troms i vest til Sværholthalvøya i øst. Dermed omfatter distriktet områdene ved Altafjorden, øyene i Lopphavet, Porsangerhalvøya, Porsangerfjorden og størstedelen av Finnmarksvidda.

Det er seks kommuner i distriktet: Alta, Loppa, Hasvik, Hammerfest, Måsøy og Nordkapp.

Historisk omfatta området til Vestfinnmarken fogderi, som i 1853 ble delt i Alten fogderi og Hammerfest fogderi, også de tre kommunene Porsanger, Kautokeino og Karasjok. Disse regnes nå med til Indre Finnmark.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Øksfjord i 1931; slik så stedet ut før det ble brent av tyskerne i 1944.
Foto: Anders Bugge / Riksantikvaren
Øksfjord er et tettsted og administrasjonssenteret i Loppa kommune i Finnmark. Det ligger på østsida av Øksfjorden, med Øksfjordjøkelen på motsatt side. Det var 487 innbyggere i tettstedet i 2022.

Stedsnavn, som altså deles med fjorden, oppfattes oftest som en sammensetning med 'øks', men det er også mulig at det er en forvanskning av 'ægir', et poetisk ord for 'hav' på norrønt.

Stedet oppsto som et fiskevær, og det ble etter hvert betydelig industri knytta til dette. Særlig viktig var filétfabrikken med fryseri og sildeoljefabrikken. Sistnevnte ble nedlagt i 1980-åra, men nye arbeidsplasser kom til i form av en fôrfabrikk og flere oppdrettsanlegg.

Under andre verdenskrig ble maskinert i på sildeoljefabrikken sprengt under en aksjon i 1941. I 1944 ble Øksfjord, som så mange bygder i Finnmark, tvangsevakuert og brent.   Les mer …

Bysten av Gunnar Graarud utenfor Holmestrand museum er utført av Arne Durban, og ble avduket i 1992.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Gunnar Magnus Kjølstad Graarud (født 21. august 1857 i Hammerfest, død 22. juni 1932) var lege og politiker. Han drev mangeårig legepraksis i Holmestrand, hvor han også var ordfører i to perioder. Graarud var også stortingsrepresentant i to perioder, og han var en kjent lokalhistoriker og bypatriot. Gunnar Graarud var sønn av distriktslege, senere stadsfysikus Bernt Anton Jacob Bremer Graarud (1823-1887), og Ingeborg, født Kjølstad (født 1837), og ble gift i 1883 med Karen Hedevig Nicolava Gran (1857-1925). Sønnen Gunnar Graarud (1886-1960) var en kjent operasanger, som forøvrig ble en markert støttespiller for NS-regimet under krigen.   Les mer …

Finmarkspostens avishode i 1883
Foto: Finmarksposten

Finnmarksposten (tidligere Finmarksposten) er ei avis som gis ut i Honningsvåg. I dag (2022) er avisa lokalavis og kommer ut en gang i uka. Tidligere hørte den til i Hammerfest og fungerte som regionavis for hele Vest-Finnmark. Avisa var opprinnelig partiorgan for Høyre.

Finnmarksposten ble starta opp i Hammerfest i 1866. Bakgrunnen var at Hammerfest samme år var blitt sete for amtmannen i Finnmark. Dette skapte behov for trykkeri. I Hammerfest ble det også danna et interessentskap som ville lage avis. Første nummer av Finmarksposten kom ut 1. juli 1866, og skal ha vært det første som ble trykt på boktrykker Carl Wilhelm Leinanns nye boktrykkeri. Avisas første redaktør var postekspeditør Iver Christian Rostad, som også var initiativtaker til trykkeriet.

Høyrepressen fikk ikke like hard medfart som arbeiderpressen under andre verdenskrig, men Finnmarksposten måtte gå inn i 1941. Etter krigen og nedbrenninga av Finnmark, var det ikke mulig å trykke avis i Hammerfest. Avisa ble derfor midlertidig flytta til Oslo hvor den henvendte seg til evakuerte finnmarkinger.   Les mer …

Seiland (nordsamisk: Sievju) er ei øy i Finnmark. Øya er delt mellom kommunene Hammerfest og Alta. Øya er på 559 km2 og har 147 innbyggere (2013). Tidligere bodde det flere her, men de fleste mindre fiskeværene er nå fraflytta. Fjella på Seiland reiser seg bratt opp fra ei innskåret kystlinje. Det høyeste er Seilandstuva på 1078 moh. På øya ligger også isbreene Nordmannsjøkelen og Seilandsjøkelen, som begge har minska de siste åra.   Les mer …

Killengreens forretning i Sjøgata 19 til venstre, bak og til høyre ser vi pakkhusene Sjøgata 21 og 17.
Foto: Ca. 1920
Handelshuset Killengreen, etablert i 1820, var i godt over 100 år en av de største og viktigste forretningene i Tromsø. Det engasjerte seg på svært mange områder: import/eksport, russehandel, skipsutstyr, trelast, jernvarer, ishavsfangst, rederivirksomhet, kolonialvarer, m.m. Firmaet bygde en vakker hovedbygning i Sjøgata 10, som fremdeles står som et minnesmerke over tiden da Sjøgata var byens viktigste gate. Handelshuset ble grunnlagt i 1820 av Johan Andreas Killengreen. Han var født i 1791 i Hasvik i Finnmark, som sønn av gjestgiver Chr. P. Killengreen.   Les mer …

Johan Rønbeck.
Foto: John Berthung
Johan Henry Rønbeck (født i Hammerfest 17. mars 1911, død 20. februar 1977) var distriktssjef i forsikringsselskapet Glitne, idrettsleder, «superpatriot» og «tiltaksmenneske», gift med Elsa Marie (f. Larsen) Rønbeck, født 6. juli 1916, i Harstad, død 16. november 1987. De hadde to barn: Ellen Marie og Lars. Johan Rønbeck ble i ung alder ansatt som agent i forsikringsselskapet Glitne og jobbet i selskapet i 30 år, derav mange år som distriktssjef. Etter at han sluttet i Glitne, var han i tre år ansatt som direktør i Parkhallene i Narvik. I Harstad var han mest kjent som idrettsleder og samfunnsbygger. Harstad Tidende ga ham hederstittelen «Dugnadsgeneralen».   Les mer …
 


 
Kategorier for Vest-Finnmark
 
Andre artikler