Gamle Mossevei (samlebegrep): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 20: | Linje 20: | ||
Tidligere skulle veiene, særlig [[kongevei]]ene, bygges utfra rettest mulige linjer, noe som kunne skape store utfordringer i norsk terreng. Denne veien ble som den første i landet bygget etter det nye chausseprinsippet, hvor veien ble jevnet mest mulig ut, koller og topper ble kuttet og dumper og søkk ble gjenfylt, slik at det ble minst mulig stigning, og veien skulle føye seg inn i terrenget. | Tidligere skulle veiene, særlig [[kongevei]]ene, bygges utfra rettest mulige linjer, noe som kunne skape store utfordringer i norsk terreng. Denne veien ble som den første i landet bygget etter det nye chausseprinsippet, hvor veien ble jevnet mest mulig ut, koller og topper ble kuttet og dumper og søkk ble gjenfylt, slik at det ble minst mulig stigning, og veien skulle føye seg inn i terrenget. | ||
Chausseprinsippet kan sees flere steder hvor veien er bygget opp med tørrmurer og enkelte steder hvor terrenget er bratt er det høye skjæringer i veiens overkant. I en rundt 60 meter lang parsell som er bevart fra den opprinnelige veien står det stabbesteiner i veiens ytterkant. | Chausseprinsippet kan sees flere steder hvor veien er bygget opp med tørrmurer og enkelte steder hvor terrenget er bratt er det høye skjæringer i veiens overkant. I en rundt 60 meter lang parsell som er bevart fra den opprinnelige veien står det stabbesteiner i veiens ytterkant. Veien ble [[Vei-og_gatedekker#Stadsingeniøren_i_storstaden|makadamisert]] hvor bruk av knust stein sørget for et slitesterkt og godt drenert underlag. | ||
Veien langs vestsiden av Gjersjøen følger stort sett den samme traseen i dag som da den ble anlagt i 1859, men enkelte svinger er rettet ut. Det ble også i 1930-åra utført betydelige utbedringer på veien, slik at det er lite av de originale elementene igjen. Den er idag en tofelts- og asfaltert vei i rundt åtte meters kjørebredde, men flere steder finnes den gamle brosteinsleggingen under asfalten. Hele den seks kilometer lange strakningen er statlig listeført som vernet, som objekt 258 i landsverneplan for [[Statens Vegvesen]]. | |||
Veien langs vestsiden av Gjersjøen følger stort sett den samme traseen i dag som da den ble anlagt i 1859, men enkelte svinger er rettet ut. Det ble også i 1930-åra utført betydelige utbedringer på veien, slik at det er lite av de originale elementene igjen. | |||
Den er idag en tofelts- og asfaltert vei i rundt åtte meters kjørebredde, men flere steder finnes den gamle brosteinsleggingen under asfalten. Hele den seks kilometer lange strakningen er statlig listeført som vernet, som objekt 258 i landsverneplan for [[Statens Vegvesen]]. | |||
==Serveringssteder== | ==Serveringssteder== |
Sideversjonen fra 21. feb. 2022 kl. 11:56
Gamle Mossevei var en del av hovedveien sørover fra Christiania som ble anlagt i årene 1857 til 1860, og ble erstattet av ny trase for E 18 i 1971. Den delen som ligger innen Oslo kommune fra Oslo gate heter fortsatt Mosseveien, og den delen i Oslo som går fra Herregårdskrysset til kommunegrensen mot Nordre Follo ble også kalt Gamle Mossevei fram til 1989 da den skiftet navn til Ljansbrukveien. Denne artikkelen tar for seg den delen av veien som fortsatt eksisterer som kjørevei gjennom Follo-kommunene Oppegård, Ås, Frogn og Vestby.
Veien var fra 1928 en del av Riksvei 1, som gikk fra Oslo til Riksgrensen ved Svinesund tidl. fylkesvei 130, idag 1386. Gamle Mossevei er idag den delen av den tidligere hovedveien som går sørover fra kommunegrensen til Ringnes ved sørenden av Gjersjøen i Ås kommune, hvor den fortsetter som Hjulet fram til nordre avkjøring til E18 og E6 like nord for Vinterbro. Derfra har delstrekningene følgende navn:
- Høyungsletta sørover til søndre avkjøring til E18 og E6; ved nordenden av Nordbytunnelen.
- Nessetveien videre sørvest/sørover til forbi Vinterbrosenteret og avkjøringen til Nesodden, til toplanskrysset rett sør for Nordbytunnelen. Underveis passerer veien grensen til Frogn kommune.
- Årungveien videre sørover til kommunegrensen til Ås på Årungens vestside.
- Osloveien videre sørover til Drøbakveien øst for Korsegården.
- Gamle Mossevei videre sørover til Vestbyveien. Underveis passerer veien grensen mot Vestby kommune.
- Vestbyveien videre sørover til Osloveien sør for Vestby sentrum.
- Osloveien videre sørover til kommunegrensen mot Moss.
Ingeniøroffiseren Christian Vilhelm Bergh, senere landets første veidirektør, la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt Ekebergåsen langs Bunnefjorden mot Moss, til erstatning for Den Fredrikshaldske kongevei fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport.
Veianlegget
Tidligere skulle veiene, særlig kongeveiene, bygges utfra rettest mulige linjer, noe som kunne skape store utfordringer i norsk terreng. Denne veien ble som den første i landet bygget etter det nye chausseprinsippet, hvor veien ble jevnet mest mulig ut, koller og topper ble kuttet og dumper og søkk ble gjenfylt, slik at det ble minst mulig stigning, og veien skulle føye seg inn i terrenget.
Chausseprinsippet kan sees flere steder hvor veien er bygget opp med tørrmurer og enkelte steder hvor terrenget er bratt er det høye skjæringer i veiens overkant. I en rundt 60 meter lang parsell som er bevart fra den opprinnelige veien står det stabbesteiner i veiens ytterkant. Veien ble makadamisert hvor bruk av knust stein sørget for et slitesterkt og godt drenert underlag.
Veien langs vestsiden av Gjersjøen følger stort sett den samme traseen i dag som da den ble anlagt i 1859, men enkelte svinger er rettet ut. Det ble også i 1930-åra utført betydelige utbedringer på veien, slik at det er lite av de originale elementene igjen. Den er idag en tofelts- og asfaltert vei i rundt åtte meters kjørebredde, men flere steder finnes den gamle brosteinsleggingen under asfalten. Hele den seks kilometer lange strakningen er statlig listeført som vernet, som objekt 258 i landsverneplan for Statens Vegvesen.
Serveringssteder
Da veien var ferdig, ble det et stort behov for å betjene de mange reisende. Ringnes skysstasjon lå i passe avstand fra hovedstaden, rundt 20 km og denne beliggenheten gjorde Ringnes skysstasjon til landets største.
Foruten noen noen få bensinstasjoner og kiosker, var det fire større servingssteder og overnattingssteder. Av disse er det bare Villa Sandvigen som fortsatt har den opprinnelige driften.
Stedene i rekkefølge fra nord til sør:
- Tyrigrava, med Gjersjøen i bakgrunnen.Foto: Widerøes Flyveselskap1958
- Villa Sandvigen er fortatt i full drift som restaurant og utfartssted.Foto: Leif-Harald Ruud (2016).
- Tangen skysstasjon med deler av Ringnes skysstasjon til venstre. Gjennomkjøringen midt på bygget ble senere bygget igjen. Brant i 1989, i dag rasteplass.Foto: Oppegård historielag
- Ringnes skysstasjon med hjulet, reklame for Viking Gummivarefabrikk fra 1932.Foto: Oppegård historielag (ca 1960).
Gårder
Matrikkelgårder som har adresse til veien og ligger i stikkveier opp fra denne, er Dal, nr. 70 og Kurud, nr 96-100.
Både Tyrigrava og Villa Sandvigen er skilt ut fra Dal. Gjersjøen golfklubbs bane er på de tidligere jordene til Kurud.
- Nr. 70: Dal, gnr 46.Foto: Widerøes Flyveselskap/Museene i Akershus (1965).
- Nr. 96-100: Kurud, gnr 45.Foto: Museene i Akershus (1968).
Kilder
- Elisabeth Knutsen: Gamle Mossevei, Viken fylkeskommune, 3. januar 2020
- Gamle Mossevei - hovedveien mot sør 1860-1970, Oppegård historielags kalender, 1996
- Artikler i Follominne om ferdsel på Gamle Mossevei:
- 1971: Jarmann, Nils: Mosseveien i hestenes tid. S. 20-23. Digital versjon på Nettbiblioteket
- 1981: Stranger, Ivar: Av en spillemanns liv og repertoire : Jens Nilsen Aaslund 1855-1947. S. 19-28. Digital versjon på Nettbiblioteket
- 1986: Skjerven, Anne Vivi: Gjersjøen - en ressurs gjennom årtusener. S. 34-40. Digital versjon på Nettbiblioteket
- 1991: Mamen, H. Chr.: Villa Sandvigen - veikro ved Gjersjøen. S. 9-11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- 2015: Bævre, Anne Birgit: Bønder i byveien. S. 91-103. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Gamle Mossevei (samlebegrep) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Koordinater: 59.8207° N 10.7729° Ø.