Kjeller flyplass: Forskjell mellom sideversjoner
(Flyttet avsnitt om Bjørn Lundbys øyenvitneskildring til Kjeldearkiv og la inn lenke til denne som utdypende artikkel) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 29: | Linje 29: | ||
==Kjeller flyplass under andre verdenskrig== | ==Kjeller flyplass under andre verdenskrig== | ||
{{Utdypende artikkel| | {{Utdypende artikkel|Kjellers militære administrasjon 9. april 1940}}{{Utdypende artikkel|Kjeller flyplass midtveis i krigen}} | ||
{{Utdypende artikkel| | |||
{{thumb|Hundremeterne.jpg|Hangarene som ble kalt Hundremeterne. Fetveien i bakgrunnen.|Ukjent/MiA}} | {{thumb|Hundremeterne.jpg|Hangarene som ble kalt Hundremeterne. Fetveien i bakgrunnen.|Ukjent/MiA}} | ||
{{thumb|Bakkergarden.jpg|Bakkergården i Lillestrøm etter bombingen 29. april 1944}} | {{thumb|Bakkergarden.jpg|Bakkergården i Lillestrøm etter bombingen 29. april 1944}} | ||
=== Bombeangrepene i 1940, 1943 og 1944 === | |||
{{Utdypende artikkel|Kjeldearkiv:Bjørn Lundby: Øyenvitne under bombeangrepene mot Kjeller flyplass}} | |||
{{thumb|Minnestolpe Bjørn Lundby.JPG|[[Bjørn Lundby]] er født i 1924 og ble innrullert i Skedsmo Milorg våren 1943. Som eneste gjenlevende fra Skedsmo Milorg deltok han 23.05.2018 ved oppsettingen av minnetavle ved ruinene av | {{thumb|Minnestolpe Bjørn Lundby.JPG|[[Bjørn Lundby]] er født i 1924 og ble innrullert i Skedsmo Milorg våren 1943. Som eneste gjenlevende fra Skedsmo Milorg deltok han 23.05.2018 ved oppsettingen av minnetavle ved ruinene av | ||
Milorghytta i Skarudskogen i Skedsmomarka.|Steinar Bunæs/Skedsmo Historielag}} | Milorghytta i Skarudskogen i Skedsmomarka.|Steinar Bunæs/Skedsmo Historielag}} | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble Kjeller flyplass utsatt for bombardement tre ganger – av tre forskjellige nasjoners flystyrker: | Under [[andre verdenskrig]] ble Kjeller flyplass utsatt for bombardement tre ganger – av tre forskjellige nasjoners flystyrker: | ||
* [[9. april]] [[1940]] av tyske bombefly, se [[tysk bombeangrep på Kjeller 1940]]. Dagangrep. | |||
* [[18. november]] [[1943]] av amerikanske fly, se [[amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943]]. Dagangrep. | |||
* [[29. april]] [[1944]] av britiske fly, se [[britisk bombeangrep på Kjeller 1944]]. Nattangrep. | |||
Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for Luftflotte 5’s operasjoner i Norge og [[Finland]]. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff 190 og Messerschmitt 109. I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner. | Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for Luftflotte 5’s operasjoner i Norge og [[Finland]]. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff 190 og Messerschmitt 109. I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner. | ||
Forut for bombeangrepene i 1943 og 1944 var dette fanget opp av | Forut for bombeangrepene i 1943 og 1944 var dette fanget opp av [[Milorg]]. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til [[Sverige]]. Ut fra disse opplysningene vurderte dermed de allierte Kjellers betydning til å være en alvorlig trussel for den videre krigføring. Dette førte til at de iverksatte to bombeangrep mot flyplassen med bare fem måneders mellomrom, høsten 1943 og våren 1944. | ||
=== Reparasjoner og flytting === | |||
Etter angrepet i 1944 var både plassens verksteder og generelle infrastruktur betydelig svekket. Det måtte settes i gang store reparasjonsarbeider, men ikke alt lot seg reparere godt nok og hurtig nok. Deler av virksomheten ble derfor flyttet til steder som lå på helt andre steder, eksempelvis Sandefjord, Oslo og Alnabru. Samtidig ser vi eksempler på at det i 1943 og 1944 settes i gang helt andre virksomheter - aktiviteter som tyskerne gjør store anstrengelser for å holde skjult for allmennheten. her er noen eksempler nevnes: | Etter angrepet i 1944 var både plassens verksteder og generelle infrastruktur betydelig svekket. Det måtte settes i gang store reparasjonsarbeider, men ikke alt lot seg reparere godt nok og hurtig nok. Deler av virksomheten ble derfor flyttet til steder som lå på helt andre steder, eksempelvis Sandefjord, Oslo og Alnabru. Samtidig ser vi eksempler på at det i 1943 og 1944 settes i gang helt andre virksomheter - aktiviteter som tyskerne gjør store anstrengelser for å holde skjult for allmennheten. her er noen eksempler nevnes: | ||
* [[Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral]] for sine besettelser i Finland, Norge og Danmark. | |||
Kjeller | * Kommunikasjonssystem med omfattende antenneanlegg i periferien rundt flyplassen. | ||
* Et omfattende [[Tysk sykehus på Kjeller|sykehus]]kompleks som med stor sannsynlighet inneholdt en rekke andre funksjoner enn sanitet. | |||
* Eksperimentering og utvikling av gift- og våpensystemer i Dompaområdet. | |||
==Minnesmerker== | ==Minnesmerker== | ||
Linje 72: | Linje 72: | ||
==Flyutdanning== | ==Flyutdanning== | ||
Fra | Fra [[1950]] foregikk grunnutdanningen for flyvere på Kjeller før elevene forsatte utdanningen i USA. I [[1959]] ble [[Nedre Romerike Flyklubb]] opprettet, og i [[1964]] fikk den tillatelse til å drive sivil skoleflyging fra flyplassen. Klubben het tidligere [[Kjeller Flyklubb]], og den var opprettet før krigen. | ||
{{thumb|Junkers 52 tremotors.jpg|Lufthansa benyttet tremotors Junkers 52 som standardfly i sin Londonrute fra Kjeller.}} | {{thumb|Junkers 52 tremotors.jpg|Lufthansa benyttet tremotors Junkers 52 som standardfly i sin Londonrute fra Kjeller.}} | ||
{{thumb|F16 Storgata 2015.PNG|Et F16 kommer inn for landing over Storgata. Kilde: Romerikes Blad 2015.}} | {{thumb|F16 Storgata 2015.PNG|Et F16 kommer inn for landing over Storgata. Kilde: Romerikes Blad 2015.}} | ||
Linje 80: | Linje 78: | ||
==Militær og sivil aktivitet== | ==Militær og sivil aktivitet== | ||
{{Utdypende artikkel|Kjeller Flyplass som sivil lufthavn}} | |||
Flyplassen eies og drives av [[Luftforsvaret]]. [[Forsvarets logistikkavdeling]] (FLO) holder til på Kjeller med sine verksteder og tilhørende militær lufttrafikk. Omkring 900 mennesker har sin arbeidsplass her. | Flyplassen eies og drives av [[Luftforsvaret]]. [[Forsvarets logistikkavdeling]] (FLO) holder til på Kjeller med sine verksteder og tilhørende militær lufttrafikk. Omkring 900 mennesker har sin arbeidsplass her. | ||
Linje 113: | Linje 112: | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
*[[Harald Hals (1934-)|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie.'' Bind I. Lillestrøm 1978. {{ | *[[Harald Hals (1934-)|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie.'' Bind I. Lillestrøm 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}. | ||
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie.'' Bind II. Lillestrøm 1978. {{ | *Hals, Harald: ''Lillestrøms historie.'' Bind II. Lillestrøm 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}. | ||
*''Kjeller flyplass 75 år 1912-1987''. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. {{ | *''Kjeller flyplass 75 år 1912-1987''. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013100208002}}. | ||
*Kvaal, M. T.: ''Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952''. 16 s. Ill. | *Kvaal, M. T.: ''Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952''. 16 s. Ill. | ||
*Sigbjørn Modalsli: Fra flyvningens vugge til teknologisk senter – Kjeller flyplass gjennom 100 år. | *Sigbjørn Modalsli: Fra flyvningens vugge til teknologisk senter – Kjeller flyplass gjennom 100 år. | ||
Linje 129: | Linje 128: | ||
{{Mal: Kjellerhistorien}} | {{Mal: Kjellerhistorien}} | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori: Kjeller flyplass]] | [[Kategori:Kjeller flyplass]] | ||
[[Kategori: Kjeller]] | [[Kategori:Kjeller]] | ||
[[Kategori: Etableringer i 1912]] | [[Kategori:Etableringer i 1912]] | ||
Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26
Kjeller flyplass ble åpnet i 1912 og er Norges eldste flyplass. Den er også en av verdens eldste flyplasser som fortsatt er i drift.
Flyplassen ble lagt på eiendommen til Kjeller gård på Kjeller i Lillestrøm kommune, rett nord for Lillestrøm og fikk først navnet Lillestrømmen Flyveplads.
Ved åpningen hadde den ingen egentlig rullebane, bare et gressbevokst "flyvefelt". Ved dette ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Flyvefeltets lengde var 100 meter, mens dagens rullebane (2020) er 1600 meter lang.
En årstallsliste viser en omfattende virksomhet ved flyplassen.
Etablering av flyplassen
Utdypende artikkel: Kjeller flyplass etableres
Kjeller flyplass fram til 1939
Utdypende artikkel: Kjeller flyplass fram til 1939
Første flyvning 1912
14. september 1912 kom det første flyet pakket i kasser med hesteskyss til Kjeller. Flyet var innkjøpt fra Frankrike og var av typen Maurice Farman Langhorn, og i løpet av en uke ble det montert av flymekanikerne Johannes Nielsen og K. S. Hansen. 21. september 1912 foretok rittmester Henrik Thaulow og premierløytnant Fredrik Chr. Sejersted hver sin flytur på henholdsvis 12 og 10 minutter. Den første flyvningen til/fra Kjeller ble foretatt av flypioneren Einar Sem-Jacobsen 25. september 1912 med den samme flytypen som kom den 14. september. Den ble kalt Ganger Rolf. Norges første fatale flyulykke skjedde ved Kjeller 1. mai 1917.
Bygging av fly fra 1913
Det første flyet kom fra Frankrike i kasser 1912 og ble satt sammen på Kjeller. Første flyging fant sted en uke senere. Dette var forløperen til Hærens Flyvevæsen som i 1914 ble opprettet med base på Kjeller. I 1913 kom en i gang med vedlikehold og bygging av fly. Avisen Tidens Tegn besøkte Kjeller 29. april 1913 sammen med andre innbudte, og neste dag kunne avisen by sine lesere på en tegning fra den første «flyfabrikken».
Flyskole i 1914
1. september 1914 ble Hærens Flyveskole formelt opprettet ved flyplassen, og det var polarforskeren Roald Amundsen som fikk utstedt det første flysertifikatet 11. september 1914. Einar Sem-Jacobsen var flyskolens første instruktør. I 1916 ble 17 elever uteksaminert ved den ettårige militære flyskolen. Elevene fikk utstedt internasjonalt flysertifikat.
Flyplassen under første verdenskrig
Under første verdenskrig ble flyplassen utvidet som et ledd i styrkingen av Norges forsvar. I 1916 etablerte Hærens Flyvemaskinfabrik seg her. I tillegg ble det bygd kaserne, depot, messer og andre bygninger.
Kjeller flyplass under andre verdenskrig
Utdypende artikkel: Kjellers militære administrasjon 9. april 1940
Utdypende artikkel: Kjeller flyplass midtveis i krigen
Bombeangrepene i 1940, 1943 og 1944
Utdypende artikkel: Kjeldearkiv:Bjørn Lundby: Øyenvitne under bombeangrepene mot Kjeller flyplass
Under andre verdenskrig ble Kjeller flyplass utsatt for bombardement tre ganger – av tre forskjellige nasjoners flystyrker:
- 9. april 1940 av tyske bombefly, se tysk bombeangrep på Kjeller 1940. Dagangrep.
- 18. november 1943 av amerikanske fly, se amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943. Dagangrep.
- 29. april 1944 av britiske fly, se britisk bombeangrep på Kjeller 1944. Nattangrep.
Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for Luftflotte 5’s operasjoner i Norge og Finland. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff 190 og Messerschmitt 109. I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner.
Forut for bombeangrepene i 1943 og 1944 var dette fanget opp av Milorg. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til Sverige. Ut fra disse opplysningene vurderte dermed de allierte Kjellers betydning til å være en alvorlig trussel for den videre krigføring. Dette førte til at de iverksatte to bombeangrep mot flyplassen med bare fem måneders mellomrom, høsten 1943 og våren 1944.
Reparasjoner og flytting
Etter angrepet i 1944 var både plassens verksteder og generelle infrastruktur betydelig svekket. Det måtte settes i gang store reparasjonsarbeider, men ikke alt lot seg reparere godt nok og hurtig nok. Deler av virksomheten ble derfor flyttet til steder som lå på helt andre steder, eksempelvis Sandefjord, Oslo og Alnabru. Samtidig ser vi eksempler på at det i 1943 og 1944 settes i gang helt andre virksomheter - aktiviteter som tyskerne gjør store anstrengelser for å holde skjult for allmennheten. her er noen eksempler nevnes:
- Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral for sine besettelser i Finland, Norge og Danmark.
- Kommunikasjonssystem med omfattende antenneanlegg i periferien rundt flyplassen.
- Et omfattende sykehuskompleks som med stor sannsynlighet inneholdt en rekke andre funksjoner enn sanitet.
- Eksperimentering og utvikling av gift- og våpensystemer i Dompaområdet.
Minnesmerker
Kjeller flyplass har en lang historie å se tilbake på. Det er satt opp flere minnesteiner og minnetavler, her er noen av dem.
Flyutdanning
Fra 1950 foregikk grunnutdanningen for flyvere på Kjeller før elevene forsatte utdanningen i USA. I 1959 ble Nedre Romerike Flyklubb opprettet, og i 1964 fikk den tillatelse til å drive sivil skoleflyging fra flyplassen. Klubben het tidligere Kjeller Flyklubb, og den var opprettet før krigen.
Militær og sivil aktivitet
Utdypende artikkel: Kjeller Flyplass som sivil lufthavn
Flyplassen eies og drives av Luftforsvaret. Forsvarets logistikkavdeling (FLO) holder til på Kjeller med sine verksteder og tilhørende militær lufttrafikk. Omkring 900 mennesker har sin arbeidsplass her.
Flyplassen har også en sivil del med den største småflybasen i Norge på nærmere 100 fly. Ved flyplassen finnes også landets største samling av flyvedyktige veteranfly. Blant klubbene som bruker flyplassen, er Oslo Flyveklubb og Nedre Romerike Flyklubb. Organisasjoner som holder til her, er Kjeller flyhistoriske forening og Experimental Aircraft Association, Chapter 573 Norway.
Plassen har i alle år hatt mye sivilflyging. Allerede i 1920 kom det i gang faste postruter. Året før Fornebu ble åpnet - sommeren 1938 - var Kjeller Oslos hovedflyplass bl.a. med landbasert rute til London via København og Hamburg. Se mer under Kjeller Flyplass som sivil lufthavn.
Av kommersiell virksomhet kan nevnes flyverkstedet Aeromech, avionikkforhandler og serviceinstansen Hovet & Co og helikopterselskapet Helikopterdrift med seks stasjonerte helikoptre.
Flystevner arrangeres jevnlig - som regel hvert år i juni. Her er en fotoserie fra 11. juni 2016 da det var en ekstra markering ved Kjeller Flyfabrikks hundreårsjubileum 1916-2016.
Se også
- Kjeller (gård i Skedsmo)
- Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral
- Kjeller Flyplass som sivil lufthavn
Litteratur og kilder
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind II. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kjeller flyplass 75 år 1912-1987. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kvaal, M. T.: Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952. 16 s. Ill.
- Sigbjørn Modalsli: Fra flyvningens vugge til teknologisk senter – Kjeller flyplass gjennom 100 år.
- Kjeller flyplass. Informasjonshefte utarbeidet av Den kulturelle skolesekken i Skedsmo. Se også Den kulturelle skolesekken
Eksterne lenker
- Nedre Romerike flyklubb
- Kjeller flyhistoriske forening
- Løypen på Kulturminneåret 2009s nettsted
- Skedsmo kommunes nettsted: TV-Romerike: Tangen på tur på Kjeller flyplass
Koordinater: 59.97049° N 11.0398004° Ø
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |