Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Sigrid Wiborg Andersen med stengun. Mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Foto: Familien (1945) Sigrid Wiborg Andersen f. Wiborg i Skoger (nå Drammen) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på Kongsberg) var husmor og ekspeditrise. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. Les mer... Smakebiter fra artiklene Eiliv Odde Hauge. Foto: Hentet fra Studentene fra 1931 (1956) Eiliv Odde Hauge (født 10. november 1913 i Sunnylven, død 3. juli 1971) var forfatter og dramaturg samt museumsbestyrer på Valdres Folkemuseum (fra 1958). Han var sønn av prost Gunnar Hauge (f. 1885) og Margit f. Stensaa (f. 1892). Han vokste opp i Øystre Slidre og kom tilbake dit i seinere år. Etter eksamen artium som privatist i 1931 tok han forberedende og studerte jus ved universitetet. På 1950-tallet kommenterte han at studiene ble tatt: ikke særlig alvorlig. Jeg var meget politisk interessert og så det som en stor oppgave å bekjempe den internasjonale kommunisme, i særlig grad den lokale avleggeren, Mot Dag. Var derfor meget aktiv i Studentersamfundet og andre foreninger. Med «andre foreninger» siktet Hauge kanskje til Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti. Hauge var også en kort periode redaktør av det nazistiske tidsskriftet Ragnarok. Da hadde Hauge fått presseerfaring som journalist i Sarpen fra 1937. Under Vinterkrigen var han også sekretær i Finlandshjelpen. Etter å ha kjempet under felttoget i Norge 1940 flyktet Hauge til Storbritannia, visstnok med fiskeskøyte fra Ålesund. Hauge var så soldat i den norske brigaden i Skottland før han ble sjef for Norwegian Government Film Unit i London. Han ble dekorert med Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70 årsmedalje. Hauge debuterte som forfatter i Skottland under krigen, og skreiv etterpå et ti-talls bøker med motiv fra krigshandlingene. Mange av dem kom i store opplag og et par av dem ble filmet. Hauge giftet seg i 1936 med Magnhild Jørstad (f. 1914). Bibliografi "Odds against Norway". London, 1941 "Skotsk jord og norsk himmel". Cappelen, 1946 "Admiral av det blå flagg : Corneles Cruys...". Aschehoug, 1949 "Flukten fra Dakar". Bergen, 1951 "Lykkelige Mosdale : sagaen om et skip". Eide, 1954 "Mannen som stjal Galtesund". Cappelen, 1955 "Lady Arbuthnott og hennes menn". Gyldendal, 1957 "Salt-water thief". London, 1958 "Valdres Folkemuseum". Fagernes, 1960 "Så nær under Bitihødn : flanerier om beitinger og Beitostølen". 1965 "Steile-skapet". Fagernes, 1966? "Valdres i norsk malerkunst". Haugetun forlag, 1967 "Dorothea Anchers krønike : en dokumentar-roman fra 1700-tallet". Dreyer, 1970 Kilder Eilif Odde Hauge i folketelling 1920 for Øystre Slidre herred fra Digitalarkivet Eiliv Odde Hauge i Historisk befolkningsregister. Studentene fra 1931: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1956, s. 136-137 «Eiliv Odde Hauge», Wikipedia   Les mer … Forsiden til bestselgeren Over Balkans syv blåner av Jonas Lie. Foto: Blix Forlag/Nasjonalbiblioteket Blix Forlag var et lite nasjonalsosialistisk forlag, eid av Bjørn Blix og drevet av bokhandler Sverre Scheen. Før krigen ga det noen noen bedriftshistoriske verker, og under krigen også historiske verker. Men under krigen framsto det stadig mer for NS' partiforlag fordi det ga ut det meste av partiets brosjyrer. Forlaget ga ikke noe noe skjønnlitteratur av betydning, men fikk en bestselger i 1942 da de ga ut Over Balkans syv blåner av Jonas Lie, hvor han skrev om sine opplevelser mens han deltok i det tyske felttoget mot Jugoslavia i Leibstandarte-SS Adolf Hitler under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich. Forlaget ble regnet som et av NS-forlagene sammen med J.M. Stenersens forlag, Atlantic forlag, Viking forlag, Kamban forlag og Centralforlaget. Det viste seg etter krigen at Blix var det forlaget som hadde tjent mest på NS-utgivelser, hele 2 926 000 kroner av totalt omkring 5 millioner. Omregna fra 1945-kroner til 2019-kroner tilsvarer det forlaget tok inn nær 66 millioner. Etter krigen ble forlaget satt under avvikling etter landssvikloven, og boet ble avsluttet i november 1953. Referanser Kilder Jensen, Tom B.: Nasjonal samlings publikasjoner 1933-1945 av flyveblader, brosjyrer og bøker. NS-forlagenes utgivelser 1940-1945 og tyske myndigheters publikasjoner 1940-1945 i Norge. Utg. Historisk forl.. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket. Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket   Les mer … Helge Kraft-Strøm (født 31. mars 1911 i Kristiania, død 5. oktober 1984 i Hamar) var militærlege. Han var sønn av bankkasserer Reidar Kraft-Strøm og sekretær Sigrid Marie f. Smith. Selv om Helge ble født i hovedstaden, bodde foreldrene allerede i Bærum på det tidspunktet (Stadheim på Stabekk i folketellinga 1910). Familien flytta seinere til nybyggerstrøket Malurtåsen, nærmere bestemt Utsiktsveien 7. Helge Kraft-Strøm tok eksamen artium ved Stabekk høyere skole i 1929, og begynte etter hvert å studere medisin. Studiene ble avbrutt av andre verdenskrig. Han begynte sin innsats som leder av lokale førstehjelpskurs i Malurtaasen Vel etter at verdenskrigen var brutt ut i Europa. Allerede i 1940 kom Kraft-Strøm til England, og tjenestegjorde der som lege for norske tropper. Han fikk sågar gjort unna kandidattjenesten på Raigmore Hospital og Radcliffe Infirmary, og ble så fungerende brigade- og divisjonslege fra 1944. Han ble dekorert med Krigsmedaljen med rosett, British Defence Medal og Haakon VII 70-årsmedalje. I 1946 fikk han endelig fullført cand.med.-graden ved universitetet. Han flytta straks til Opplandene og ble lege for distriktskommandoen her, med grad av major. Han var også kandidat og assistent ved Ullevål sykehus i kortere tid, før han ble ansatt på Hamar sykehus i 1951. Han var reservelege her fra 1952 til 1957 og dessuten ved Sanderud sykehus fra 1959 til 1975. I hovedsak tjenestegjorde han som lege hos distriktskommandoen, med grad av oberstløytnant, fra 1955 til 1975. Helt til slutt i karrieren var han også skolelege i Hamar, fra 1974 til 1983. Helge Kraft-Strøm bodde her med sin seks år yngre kone, Inger-Johanne Nilsen fra Risør-traktene (de ble gift i 1939), to døtre og en sønn. Gravstedet er på Vår Frelsers gravlund. Kilder Reidar Kraft-Strøm i folketelling 1910 for Bærum herred fra Digitalarkivet Studentene fra 1929, s. 204-205 Dødsannonse, Aftenposten 6. oktober 1984 s. 19 DIS-Norge gravminnedatabase Haave, Morten: Ingen malurt i begeret. Malurtåsen i 100 år 1914–2014, s. 48. Larsen, Øivind: Norges leger : 1986, Den norske lægeforening 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 671. Helge Kraft-Strøm i Historisk befolkningsregister.   Les mer … Heinrich Himmler og tyske offiserer på Ekeberg krigskirkegård i 1941. Foto: Möbius Ekeberg krigskirkegård var en æreskirkegård for tyske soldater på Ekeberg i Oslo. Opprettelsen ble kunngjort i Deutsche Zeitung in Norwegen den 20. mai 1940. Den skulle bli på hele 950 mål, og dermed være den største gravlunden i Norge. Kirkegården ble anlagt på oversiden av den såkalte Svenskesletta like ved Ekebergrestauranten og bak Sjømannskolen. Den hadde da den ble nedlagt i 1952/1953 2956 graver, som ble flyttet til Alfaset krigskirkegård.   Les mer …

Ukas bilde På tur med lang elvebåt i Tanaelva. Foto: Universitets geografiske undervisningsmateriell, nå i Nasjonalbibliotekets bildesamling. Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 256 artikler og 217 662 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...