Forside:Arkeologi

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Arkeologi
Utgravning i Gamlebyen i Oslo.
Foto: Åsgeir Valldal / Dagbladet (1964)

Arkeologi (fra gresk αρχαίος, ‘gammel’ og λόγος, ‘ord/tale/lære’, altså «læren om det gamle») er studiet av menneskelig aktivitet gjennom tidligere kulturers etterlevninger. Fagene historie og arkeologi er gjensidige støttefag; for historikere gir arkeologien en mulighet til å fylle ut der skriftlige kilder mangler eller er usikre, mens for arkeologer gir historien ofte en mulighet til å forstå et funn bedre fordi det kan plasseres innenfor en kjent kultur.

Den gren av faget som dekker Norges oldtid kalles nordisk arkeologi. I tillegg kommer spesielle grener som industriell arkeologi (studiet av det moderne samfunnets etterlatenskaper), samisk arkeologi, marinarkeologi med flere.

Arkeologi forbindes gjerne med utgravninger, og dette er og blir et av de viktigste redskapene for å kaste lys over fortida. Men arkeologi innbefatter også studiet av synlige levninger fra fortida, både ruiner og stående bygninger, feltregistrering av faste og løse kulturminner, tolkning av funn og andre arbeidsmetoder.   Les mer ...

 
Smakebiter
Tunanlegget på Rødskjær ved Sandtorg i Harstad kommune er et ringtun som ble «ferdigstilt» av arkeologer fra Norges arktiske universitetsmuseum 6. oktober 2023. I bakgrunnen; Tjeldsundet - som må ha vært hovedferdselsåren til og fra tunet som synes å kunne dateres til ca år 200. Den andre, moderne ferdselsåren på bildet er en bit av Europaveg 10, (E-10).
Foto: Norges arktiske universitetsmuseum
Skisse av Rødskjær tunanlegg slik arkeologer ved Norges arktiske universitetsmuseum tolker det.
Rødskjær tunanlegg ved Sandtorg i Harstad kommune er plassert i nær tilknytning til Rødskjær næringspark som har gjennomgått flere stadier av oppturer, nedturer og det man kan beskrive som gjennomføringsvegringsperioder. Her var det at det dukket opp et område fra eldre jernalder.

Vinter entreprenør fikk jobben med å bedre og sikre adkomsten til næringsparken og den vedtatte utvidelse av kai-anlegget på Rødskjær ved Sandtorg. De vant anbudsrunden for det man på fagspråket kaller et dråpekryss, som skal bedre sikkerhet og adkomst til næringsparken fra E-10. Anbudsrunden ble avsluttet 16. mai 2023. I juni starta arbeidet som var planlagt å pågå i 11 uker. Det har gått noen tid siden Harstad kommune starta prosjekteringen ved at kommunen overtok det vi lenge kjente som Siva-anlegget på Rødskjær. Nå var man imidlertid i gang med de mange steg som skal tas før det endelig er investert godt og vel 320 millioner kroner.

I løpet av etterjulsvinteren ble universitetsmuseet i Tromsø satt i beredskap for å undersøke en mulig gårdsbosetting fra jernalderen man hadde registrert i 2016. Anlegget ligger i nær tilknytning til det foran omtalte vegkrysset. Opprinnelig var det søkt om og avsatt 5 uker til å gjennomføre prosjektet. 22. mai 2023 ble et mannskap på sju med arkeologisk kompetanse satt på jobben med å søke å fravriste grunnens nær 2000 år gamle hemmeligheter langs E-10 og adkomsten til Rødskjær næringspark. De registreringer man hadde gjort i 2016 og de funn man først gjorde i mai-juni 2023 kunne tyde på at man sto overfor en gård fra eldre jernalder. I løpet av juni vippet tolkningene mer mot et ringtun, da en jernaldergård ikke ville hatt husene sine på rekke.   Les mer …

Den øvste gropa i i fangstanlegget.
Foto: Arnfinn Kjelland (2018)

Ved Gravranden på fjellet ovanfor Lesjaskog finst eit tydeleg fangstanlegg for villrein.

Gravranden er ein avlang markant haug («rande» i lokaldialekten) orientert tilnærma vest-aust. Det syner ein tydeleg sti etter reinstrekket mellom haugen og ei lita tjønn, som avgrensa området og freista dei gamle fangstfolka til å bygge eit fangstanlegg her.

Anlegget er kartlagt av Øystein Mølmen (1979). Han meinte det er usikkert om namnet på haugen har med fangstgropene her å gjere.   Les mer …

Grop 2 i i fangstanlegget.
Foto: Arnfinn Kjelland (2018)

Ved Storhøhalsen på fjellet ovanfor Lesjaskog finst eit tydeleg fangstanlegg for villrein.

Storhøhalsen er ei brei skrånande li ovanfor skoggrensa, nedanfor Storhøe (1868 m.o.h.). På ei litt flatare terasse ca. 300 m nedanfor høgste punktet går det ein tydeleg sti etter reinstrekket, og erfaringar frå eldre jaktperiodar er at reinen ofte trakk her, noko som må ha freista dei gamle fangstfolka til å bygge eit fangstanlegg.

Anlegget er kartlagt av Øystein Mølmen (1979 og 1986). Han påviste fire fangstgroper her, to ved sidan av kvarandre of kopla saman med ledegjerde, og to enkeltgroper.

  Les mer …

Ulvestua på Isi ble gjenoppbygd i 1984 og har et solid gjerde på alle kanter. Skulle man likevel være uheldig å ramle oppi så er stigen god og ha.
Foto: Siri Iversen
(2022)
I Bærum er det ei ulvestue på Isi. Den ble registrert først i 1962 av Elisabeth Skjelsvik. 1982 gjennomførte Universitetets oldsakssamling en utgraving av ulvegraven, som var ferdig rekonstruert 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt til ulvestue tidligere. At gropen er brukt til to bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv.   Les mer …

Del av et helleristningsfelt
Foto: Jurek Durczak
Helleristningsfeltene i Alta ligger innerst i Altafjorden, 5 km sørvest for Alta sentrum i Finnmark. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av helleristninger av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin like før pinse i juni 1973. Feltene omfatter mer enn 6 300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene Hjemmeluft, Kåfjord, Storsteinen, Amtmannsnes og Transfarelv som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. 3. desember 1985 ble dette området innerst i Altafjorden plassert på UNESCOs verdensarvliste, med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.   Les mer …

Professor Reidar Bertelsen på talerstolen under Historieseminaret i Harstad om Trondenes, kirka og dens posisjon i 2006.

Reidar Bertelsen (født 24. april 1946 i Harstad) er professor i arkeologi, og var instituttleder for arkeologi og sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø. Magistergraden tok han ved Universitetet i Bergen i 1973 med oppgaven Gårdshaugene i Harstad kommune. Et bidrag til områdets økonomiske historie i middelalderen. Ved en nærmere studie av Bertelsens «merittliste» kan man si at hans sterke lokalhistoriske forankring er utviklet til å bli hans varemerke.

  Les mer …
 
Kategorier for Arkeologi
 
Andre artikler