Andreas Hermod Olsen Vorren (født 15. september 1871 i Leikang i Herøy på Sunnmøre, død 31. januar 1955 i Neiden, Sør-Varanger), gift med Simonetta Nikolaisdtr (født 1876 i Harstad), var forretningsmann, forsikringsagent, banksjef, politiker og lærer. Han var utdannet lærer ved Tromsø Seminar 1891, og hadde post i Lyngen (1891) og på Sandtorg (1894). Vi vet ikke nøyaktig når han slo seg ned i Harstad, men i 1904 finnes han omtalt i protokollen til Harstad Arbeidersamfund, hvor han det året ble valgt til nestformann, hvilket kan tyde på at han må ha vært medlem i noen tid før. Etter bokverket Norske skolefolk ble han lærer i Harstad i 1899.
Vorren ble en av stedets mest fremtredende borgere. På den kulturelle siden var han speiderleder og var med og stiftet Harstad Dramatiske Forening. Her tok han også handelsskolen og ble forretningsmann (med egen brygge), og lokalpolitiker og var første formann i Harstad Handelsstands Forening. Han var forsikringsselskapet Gjensidiges agent for Harstad om omegn da selskapet opprettet kontor i byen 1920 og bestyrer i Harstad Øl- og Vinsamlag til ny alkohollov stanset denne virksomheten i 1917. Samlaget holdt til i det som senere ble Harstad Sparebanks karakteristiske gård på Rikard Kaarbøs plass. Harstad Sparebank flyttet inn i lokalene i 1907, og Vorren ble banksjef med Anna Bertheussen som kasserer fra 1912. Les mer …
 Tersetten «Freia» Foto: Ukjent Fra Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944. Tersetten «Freia» ble etablert i Trondheim i 1894, samme året som moderorganisasjonen ble stiftet. Tersetten var egentlig en «avlegger» av Nidaros Avholdslags sangkor, som startet opp samtidig med at om lag 40 medlemmer i Trondhjems og omegns totalafholdsforening brøt ut og dannet det mer ny-orienterte Nidaros Avholdslag. Medlemmene i Tersetten «Freia» var alle medlemmer i Nidaros Avholdslags sangkor som igjen betinget at man måtte være medlem av Nidaros Avholdslag.
Tersetten hadde en besetning på to sopraner og to alter, som alle var med i de fem årene ensemblet besto. Dette var førstesopran Amalie Øwre, seinere gift Helseth, andresopran Georgine Sten, som seinere ble gift Haugsøen, og henholdsvis første- og andre alt; Ingeborg Christiansen, seinere gift Stene og Nicoline Fladaas, som seinere ble gift Brodahl. Fru Amy Øwre Helseth var korets solist gjennom mange år og senere dets æresmedlem. Tersetten var av Trondheims beste sangkrefter, og underholdt på lagets møter og fester. Les mer …
Peter Oluf Klinge født 23. juni 1848. Død 15. mars 1904. – grunnleggeren av bladet Harstad Tidende – var født i Trondheim, utdannet ved artilleriets underoffiserskole med meget gode karakterer, og hadde tjenestegjort en tid i Forsvaret før han deretter ble kontormann i et større varehus i Trondheim. Han var en praktisk anlagt mann og hadde sterke politiske synspunkter på datidens venstre fløy.
I 1880-årene kom han til Harstadsjøen som skrive- og handelslærer. Han var en markant personlighet og meningssterk redaktør som også ble ordfører i bygningskommunen, formann i Trondenes Venstreforening og Trondenes skytterlag. Han var også med å stifte Harstad Arbeiderforening hvor han også fikk tillitsverv; i Harstad Arbeidersamfund. Avholdsmann som han var, stiftet han stedets IOGT-forening. Han stiftet også sangforening, hvor han deltok med sin kraftige tenor-stemme. Det sies at han også var ”den rene virtuos” på gitar. Les mer …
 Hans Fredrik Giæver, en betydelig forretningsmann, gårdbruker og politiker i Harstad. (født 16. september 1843 i Tromsø, død 5. oktober 1905) drev handel, gjestgiveri og jordbruk i Harstadhamn. Han utmerket seg mest som gårdbruker med utdannelse som jordbruksingeniør fra Tyskland. Han var gift med Jensine Gjertsdtr Buch (1850-1905), Født i Tromsø, død i Harstad. De hadde ni barn, hvorav sju vokste opp. Han var onkel til historieprofessor Halvdan Koht. Giæver kjøpte Harstadhamn og betydelige eiendommer i 1877 og ryddet jordbruksareal i området nedenfor der Harstad kirke, Harstad Stadion og Parken langt seinere ble daglige betegnelser. Her drev han etter datidens målestokk et mønsterbruk. Blant annet var han den første her nord som sådde gressfrø og brukte kunstgjødsel. Han startet også kjøling av melk, og bygde eget hus for det. Høyet tørket han alltid i hesjer, mens det vanlige var å tørke det på marka. Han var i slekt med Jens Holmboe, og var nok også inspireret av dennes ideer om jordbruksutvikling. I 1903 ble han styreformann i Aktietrykkeriet Haalogaland, som hadde som oppgave å berge utgivelsen av Venstre-bladet Haalogaland, som hadde kommet i økonomiske vanskeligheter etter oppstarten året før. Les mer …
 1. mai 1951 i Folkeparken i Verdal med konsert av Arbeidernes sangkor. Foto: Ukjent Fagforeningens Sangkor i Verdal ble stiftet 10. februar 1948 på initiativ av den ikke ukjente Olav Lillesand. Det er dessverre ikke gjort funn av noe nedskrevet materiale om koret. Men av korets notemateriale ser vi at dette var et av de korene blant de 16 arbeiderkorene som har eksistert i Nord-Trøndelag som hadde en særdeles høy klassebevissthet.
Politisk har Verdal kommune skilt seg markert ut mellom de rike landsbruksområdene langs Trondheimsfjorden. Omkring halvparten av verdalingene hadde først på 1950-tallet inntekta si fra jord- og skogbruk, men det var også slik at over 63 prosent stemte sosialistisk. Dette må først og fremst tilskrives de store klasseskillene, der småkårsfolk plasserte seg sosialt og politisk både i forhold til godskonsentrasjonen Verdalsbruket og til et sterkt sjikt av storbønder. Kommunistpartiet i Verdal sto forholdsvis sterkt og fikk 12 % av stemmene så seint som i 1953, noe som også ga seg utslag i det som fra 1950 ble hetende Arbeidernes Sangkor. Les mer …
 Stenkjær Arbeiderpartis sangkor. Foto: Ukjent 1918 ble stiftet på Nordsia den 13. desember 1913. Fra første øvelse var det den legendariske faktor Gustav Christiansen som førte sin myndige taktstokk over de meget klassebevisste arbeidere og næringsdrivende med nære band til arbeiderbevegelsen. Koret ble tidlig et populært innslag på partimøter og profane konserter over hele Innherred. Intern uro i bevegelsen gjorde at det ble nødvendig å bytte navn, men ikke før i 1926. Les mer … | 
