Forside:Kor

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kor
Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden middelalderen og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjelllige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Tersetten «Freia»
Foto: Ukjent Fra Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944.

Tersetten «Freia» ble etablert i Trondheim i 1894, samme året som moderorganisasjonen ble stiftet. Tersetten var egentlig en «avlegger» av Nidaros Avholdslags sangkor, som startet opp samtidig med at om lag 40 medlemmer i Trondhjems og omegns totalafholdsforening brøt ut og dannet det mer ny-orienterte Nidaros Avholdslag. Medlemmene i Tersetten «Freia» var alle medlemmer i Nidaros Avholdslags sangkor som igjen betinget at man måtte være medlem av Nidaros Avholdslag.

Tersetten hadde en besetning på to sopraner og to alter, som alle var med i de fem årene ensemblet besto. Dette var førstesopran Amalie Øwre, seinere gift Helseth, andresopran Georgine Sten, som seinere ble gift Haugsøen, og henholdsvis første- og andre alt; Ingeborg Christiansen, seinere gift Stene og Nicoline Fladaas, som seinere ble gift Brodahl. Fru Amy Øwre Helseth var korets solist gjennom mange år og senere dets æresmedlem. Tersetten var av Trondheims beste sangkrefter, og underholdt på lagets møter og fester.   Les mer …

Andreas Vorren.
Andreas Hermod Olsen Vorren (født 15. september 1871 i Leikang i HerøySunnmøre, død 31. januar 1955 i Neiden, Sør-Varanger), gift med Simonetta Nikolaisdtr (født 1876 i Harstad), var forretningsmann, forsikringsagent, banksjef, politiker og lærer. Han var utdannet lærer ved Tromsø Seminar 1891, og hadde post i Lyngen (1891) og på Sandtorg (1894). Vi vet ikke nøyaktig når han slo seg ned i Harstad, men i 1904 finnes han omtalt i protokollen til Harstad Arbeidersamfund, hvor han det året ble valgt til nestformann, hvilket kan tyde på at han må ha vært medlem i noen tid før. Etter bokverket Norske skolefolk ble han lærer i Harstad i 1899. Vorren ble en av stedets mest fremtredende borgere. På den kulturelle siden var han speiderleder og var med og stiftet Harstad Dramatiske Forening. Her tok han også handelsskolen og ble forretningsmann (med egen brygge), og lokalpolitiker og var første formann i Harstad Handelsstands Forening. Han var forsikringsselskapet Gjensidiges agent for Harstad om omegn da selskapet opprettet kontor i byen 1920 og bestyrer i Harstad Øl- og Vinsamlag til ny alkohollov stanset denne virksomheten i 1917. Samlaget holdt til i det som senere ble Harstad Sparebanks karakteristiske gård på Rikard Kaarbøs plass. Harstad Sparebank flyttet inn i lokalene i 1907, og Vorren ble banksjef med Anna Bertheussen som kasserer fra 1912.   Les mer …

Karl Andreas Hanssen.
Foto: Utlånt fra Kjetil Høvde.
Karl Andreas Hanssen, født 27. november 1870 i Skien, død 24. april 1918, var høyesterettsadvokat, sorenskriver og ordfører i storkommunen Trondenes fra 1902 til 1913, innvalgt på «Nordbygdenes liste». Gift 7. september 1901 med Leikny Kaarbø, f. 19. desember 1879. De hadde seks barn, som alle tok etternavnet Høvde. Familien bygde bolig og kontor i Storgata 46. Hanssen vokste opp i Drammen og tok examen artium der i 1889 og ble cand. jur. i 1894. Han kom deretter til Harstad som advokatfullmektig hos Henrik Borch og ble senere dommerfullmektig hos Sorenskriveren i Senja, som den gang holdt til i Hamnvik i Ibestad kommune. (Harstad og Trondenes tilhørte Senja sorenskriveri.) Hanssen var en av de første juristene fra Nord-Norge som ble høyesterettsadvokat. (Slike stillinger var helst forbeholdt advokater i Oslo-regionen). Hanssen hadde kontor i Torvet 6. Da Trondenes ble utskilt som eget sorenskriverembete i 1916 med Harstad som kontorsted, ble Hanssen utnevnt til den første sorenskriver i Trondenes.   Les mer …

Helga Kristiansen.
Helga Kristiansen (født Aavik den 28. januar 1913 i Støren kommune, død 30. oktober 1990 i Steinkjer) var en sydame med interesse for politikk og korsang. Hun utviklet en rettferdssans der kjernen ble arbeiderklassens frigjøring. Hun ble leder i det lokale arbeiderungdomslaget, og innvalgt i herredsstyret som landets yngste kvinnelige representant, og hun gjorde mer enn sin plikt også da det gjaldt som mest. Hun ble mor til tre og sydde heime for naboer og kjente til hun fikk fast ansettelse som sydame ved Samvirkelaget Steinkjer. Hun stod last og brast med arbeidersangen gjennom hele sitt voksne liv, og var formann i Steinkjer Damekor i åtte av de 20 årene hun satt i styret. Hun mottok flere utmerkelser fra Norsk Sangerforbund.
Helga var yngste barn i en søskenflokk på seks med 14 år mellom eldste og yngste. Far Erik (1873-1965) var født på en husmannsplass under Aavik i Åsen, og mor Helene (1875-1941) kom fra samme kår i Sør-Trøndelag. Han tok seg tidlig arbeid utafor heimen og ble ansatt i jernbanen (NSB), hvor han først tjenestegjorde som banevokter med base på Støren stasjon og seinere ble han banevokter på Hell-Sunnan-banen langs strekningen ByafossenSunnan. Familien bosatte seg da på Steinkjerbakken og seinere i Gammelvegen på Byafossen, som lenge etterpå ble til Reinsvegen i det som den gang var Egge kommune.   Les mer …

1.mai 1951 i Folkeparken i Verdal med konsert av Arbeidernes sangkor.
Foto: Ukjent

Fagforeningens Sangkor i Verdal ble stiftet 10. februar 1948 på initiativ av den ikke ukjente Olav Lillesand. Det er dessverre ikke gjort funn av noe nedskrevet materiale om koret. Men av korets notemateriale ser vi at dette var et av de korene blant de 16 arbeiderkorene som har eksistert i Nord-Trøndelag som hadde en særdeles høy klassebevissthet.

Politisk har Verdal kommune skilt seg markert ut mellom de rike landsbruksområdene langs Trondheimsfjorden. Omkring halvparten av verdalingene hadde først på 1950-tallet inntekta si fra jord- og skogbruk, men det var også slik at over 63 prosent stemte sosialistisk. Dette må først og fremst tilskrives de store klasseskillene, der småkårsfolk plasserte seg sosialt og politisk både i forhold til godskonsentrasjonen Verdalsbruket og til et sterkt sjikt av storbønder. Kommunistpartiet i Verdal sto forholdsvis sterkt og fikk 12 % av stemmene så seint som i 1953, noe som også ga seg utslag i det som fra 1950 ble hetende Arbeidernes Sangkor.   Les mer …

Sangforeningen Samklang

Sangforeningen Samklang i Nedre Eiker ble stifta i 1913. Samklang er et frittstående blandakor med stort aldersspenn, uten politisk eller livssynmessig tilknytning.

Repertoaret til koret er allsidig og variert og består av foruten tradisjonell korsang også viser, pop, drikkeviser, kirkemusikk og musikaler, for å nevne noe. Mange av innbyggerne i Nedre Eiker har sikkert stifta bekjentskap med koret i en eller annen forbindelse, da koret stadig er delaktig i større og mindre arrangementer i bygda.
Det eldste kjente bilde av Samklang, antagelig fra 17. mai 1914. 1. rekke f.v.: Andrea Braathen, Anna Andersen, dirigent Ole Eknes, Agnes Bentsen, Ruth Larsen. 2. rekke f.v.: Ingrid Simensen, Borghild Karlsen, Martha Braathen, Anna Winnæs, Olava Berg. 3. rekke f.v.: Rickard Rasmussen, Martin Ingebretsen, Henrik H. Winnæs. Foto: Ukjent/Eiker Arkiv
  Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:Kor/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Kor
 
Andre artikler