Jonas Lie (1899–1945)
Jonas Lie (født 31. desember 1899 i Kristiania, død 11. mai 1945 på Skallum gård på Stabekk) var politiminister fra 1940 til 1945, og leder for Germanske SS Norge fra 1941 til 1945. Han var den viktigste politikeren i Nasjonal Samling etter Vidkun Quisling.
Familie
Lie kom fra en slekt med flere jurister og forfattere. Hans foreldre var Erik Møinichen Lie og Kathrine Elisabeth Dons, og farfaren var den kjente forfatteren Jonas Lie. Fra 1905 vokste han opp og bodde på hele livet på familieeiendommen Villa Granskog under Bruset i den såkalte Kunstnerdalen på Hvalstad i Asker, i dag Otto Valstads vei 24 A. Familien flyttet fra Paris da de mente at det var bedre for den eldste sønnens fysiske fostring å vokse opp i Asker enn i det urbane Paris.
Han hadde den yngre broren Wilhelm Dons Lie (1908–1935) som døde i en tragisk trafikkulykke i Asker sentrum 19. april 1935, bare 26 år gammel. Han hadde falt ut av bilen i fart, slått hodet mot en stabbestein og døde på stedet. Broren arbeidet på dette tidspunktet i Utenriksdepartementet og skulle til å tiltre en stilling i Warszawa.
Før krigen
Etter å ha tatt Krigsskolens nederste avdeling fullførte han jusstudier og ble sakfører. I 1930 gikk han inn i politiet. Han ble nestleder i Statspolitiet allerede året etter, og spilte en ledende rolle under Menstadslaget.
Han var internasjonal observatør under folkeavstemningen i Saar i slutten av 1934 i samarbeid med blant andre politikaptein i Statspolitiet Ola Fritzner.
I 1936 fulgte han Lev Trotskij ut av landet. Statspolitiet ble oppløst samme år, og Lie ble leder for utrykningspolitiet i Oslo. I 1939 hadde han overvåkingsoppgaver i Finnmark i forbindelse med Vinterkrigen.
Han var også forfatter, og vant første pris i en spenningsromankonkurranse for En hai følger båten. Boka ble utgitt under pseudonymet Max Mauser.
Under okkupasjonen
Ved Quislings statskupp i april 1940 ble Lie utnevnt til minister. Lie valgte å ta åpent avstand fra Quisling på dette tidspunkt, og deltok i kampene på norsk side. Da Norge kapitulerte var det mange blant tyskerne som så Lie som den beste kandidaten til å bli statsleder, og Josef Terboven ønsket å ha ham som fører i NS. I september valgte Lie å akseptere Quisling som fører, og den 25. september ble han kommissarisk politistatsråd.
Lie var en utpreget pangermanist og i januar 1941 var han den første som meldte seg frivillig etter at Quisling oppfordret til innsats på tysk side. Han ble leder for Norges SS, som senere ble kjernen i Germanske SS Norge. Utnevnelsen ble gjort av Heinrich Himmler, som også mottok Lies troskapsed til Hitler. Lie var aktiv i vervekampanjen, og han deltok selv i det tyske felttoget mot Jugoslavia i Leibstandarte-SS Adolf Hitler under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich. Lie hospiterte en måneds tid som ordonansoffiser i staben til første motoriserte infanteribaltaljon, ledet av SS-Sturmbannführer Fritz Witt, men endte mest opp i en mer observerende rolle. I boken Over Balkans syv blåner (utgitt 1942 på Blix Forlag) skrev han om dette og denne ble et bestselger. Han mottok Jernkorset av første klasse og fikk graden SS-Sturmbannführer (tilsvarende major). Høsten 1942 var han igjen i felt, denne gang på Leningradfronten som kompanisjef for 1. politikompani i Den norske legion.
Etter statsakten på Akershus fortsatte han som politiminister i Vidkun Quislings andre regjering.
Lie var sammen med Sverre Riisnæs personlig involvert i saken mot Gunnar Eilifsen i 1943, som var den første som ble dømt til døden av en norsk domstol under okkupasjonen, gjennom Politiets særdomstol. Han bidro med å presse dommerne til å vedta dødsdommen.
Da Finnmark ble tvangsevakuert ledet han prosessen sammen med Johan Andreas Lippestad.
Endelikt
Ved krigens slutt var Lie en av de få lederne i NS som ville sette seg til motverge. Sammen med politisjef Henrik Rogstad, minister Sverre Riisnæs og et titalls andre forskanset han seg på Skallum på Stabekk. De fleste forlot gården, og bare Lie, Rogstad og Riisnæs ble igjen.
Rogstad begikk selvmord, mens Riisnæs overga seg. Lie skrev et selvmordsbrev, og det er tydelig at han var forberedt på å ta sitt liv, men det er uklarhet omkring dødsårsaken. Under obduksjonen fant man ikke noe skuddsår, og det er mulig at han døde av sykdom og stress etter at helsen var svekket av et høyt alkoholkonsum over tid.
Se også
Litteratur
- Bernt Rougthvedt: Med penn og pistol – en biografi om politiminister Jonas Lie, Cappelen Damm Oslo 2010, ISBN 978-82-02-27290-6
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Jonas Lie: Over Balkans syv blåner, Blix Forlag, 1942 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Jonas Lie (1899–1945) på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Jonas Lie i Historisk befolkningsregister.