Forside:Kvinner i lokalhistoria

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kvinner i lokalhistoria
Vi har fått vist fram mange kvinnelige politikere og pionerer - nå skal vi også jobbe for å synliggjøre andre kvinner på en tydeligere måte. Ranveig Kalrudstad får her tjene som eksempel på de som slet ut ryggen like så mye som mennene gjorde det på åkeren. Fotoet er fra hennes familiealbum, og er trolig tatt i 1930-åra.

Kvinner i lokalhistoria er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki som har som formål å synliggjøre kvinner i en lokalhistorisk sammenheng. I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler».

Få grener av historiefaget har en bedre mulighet enn lokalhistorien til å rette opp denne skjevheten. Lokalhistorie er de nære tings historie, og det å finne kvinner som kan og bør omtales er ikke vanskelig. Samtidig er det fortsatt slik at menn har et forsprang som det må korrigeres for, og det er det vi prøver å gjøre med dette prosjektet.   Les mer ...

 
Smakebiter
Gudrun Haug Hovden f. Haug (født 22. april 1919 i Mo i Nord-Odal, død 25. august 2016) arbeidde i 39 år som lærer ved Grorud skole i Oslo.

Hun var datter av kusk Ole Bernhard Børresen Haug (f. 1878) og husmor Lina Gudbrandsen Haug (f. 1876).

Hun jobba noen år som hushjelp i Oslo og Asker, og begynte deretter å studere. Gudrun Haug Hovden gikk på Ringsaker fylkesskole og tok deretter eksamen ved Elverum lærerskole (1946). Etter å tatt tilleggsutdanning ved Statens kvinnelige industriskole i Oslo begynte hun i 1947 som lærer ved Grorud skole, der hun arbeidde til hun gikk av med pensjon i 1986. Året etter ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje.   Les mer …

Futen sin utgiftspost for avrettinga av Marit Trulsdotter. Transkribert: «Giffuet skarpretrenn aff Osloe for enn quinde nemblig Martte Throlsdatter, at Rete med Ild Och brand for throldomssag Hun er Offuergangenn Pening v dr [Marg:]Dom att inttet var effter hinder»
Foto: Akershus lensrekneskap 1621-1622.
Marit Trulsdotter (død 1621 eller 1622) var ei kvinne i Skjåk som vart dømd og brend på bålet for trolldom. Rettsprosessen gjekk føre seg våren og sommaren 1621. Avrettinga, utført av skarprettaren i Oslo, er ikkje datert, men er med i utgiftsrekneskapen til futen i Gudbrandsdalen for året 1. mai 1621 til 1. mai 1622. Vedlagt rekneskapen er ei utskrift av rettssaka mot Marit, der vi får vite ein del om kven Marit var, og nokså detaljert om dei hendingane og gjerningane som førde til at ho vart dømd.   Les mer …

Gunhild Larsgard, ugift, stelte heime, tenestjente, storprodusent av brunost, kvitost og smør, dronning i eige rike: Randen gard i Hovet/Hallingdal på 950 moh., 7 km til nemmaste granne.
Foto: Joronn Sagen Engen
(faksimile fra Fremtiden 31. januar 1981)

Gunhild Larsgard (fødd 3. august 1909 i fjellbygda Hovet i Hol kommune i Hallingdal, død 29. september 1993 i bygda Hol, Hol kommune) var tenestjente, budeie, og dronning i eige rike. Ho gjorde ein stor innsats under andre verdskrigen.

Foreldra var Birgit Pålsdotter og Hans Larsson Larsgard. Dei var bønder. Gunhild var nummer fire i ein syskjenflokk på seks, og den yngste av tre jenter. I 1915 flytta ho, seks år gamal, med familien til fjellgarden Randen som låg kring sju kilometer frå Hovet. Ho gjekk på skule i Nord-Hovet. Storesystrene etablerte seg utanfor bygda. Mor hennar døydde i 1941, far følgde etter i 1949. Ein bror drukna i 1947. Den yngste broren sette seg ned i Hovet. Det vart eldste bror hennar, Pål, som held fram som bonde på Randen. Saman lyfta Gunhild og Pål arven etter far og mor, men utan brorfamilien i bygda vore det ikkje mogleg drifte garden. I 1986 flytta dei til bygdars att, for godt. Den siste tida budde Gunhild  på aldersheimen i grannebygda Hol, der ho døydde 29. september 1993.

Kven var Gunhild Larsgard? Kva kjenneteikna tida ho levde i? Korleis var dagane organiserte på ein liten fjellgard, 950 moh., i øvre Hallingdal, på 1900-talet? Bygdebokforfattaren Lars Reinton gir oss i kortform eit svar: «Kvinne, ugift, steller for Pål heime». Ho var kjent for sin gode brunost, og for innsatsen under krigen.

Ser ein nærare etter finn ein ei uhyre produktiv kvinne, men produkta, som ost, smør og rumme ligg ikkje att i landskapet som varige merke etter lange dagar med tunge lyft og slit, slik til dømes arbeidsrøyser etter menns innsats gjer det.   Les mer …

Sofie og Johan Nyborg på tunet på Nyborg.
Foto: Ukjent

Sofie Olsdatter Nyborg (født 3. februar 1885 i Romedal, død 1969 samme sted) var husmanns- og småbrukerkone i Romedal. Hun tok navn etter plassen Nyborg under Harstad, der hun og familien bodde i mer enn et halvt århundre.

Hun var datter av husmann Ole Kristofersen (1863–1951) og Matea Olsdatter (f. 1852).

Fram til Johan under krigen, med hjelp fra ungene, klarte å kjøpe ut plassen hadde han pliktarbeid på Harstad som en del av leia. Med åtte unger og fattige kår betydde det at Sofie måtte arbeide hardt hjemme. I tillegg til å ta mye ansvar for å dyrke jorda, vevde hun åkler og sydde duker. Hun var også kjent i bygda som spesielt flink til å bake sukkerbrød – noe som er litt av en kunst i vedfyrt komfyr, for det er avhengig av helt jevn temperatur, og det var ikke noe glass å kikke gjennom for å se om den var klar. Det var noe hun nok sjelden spiste sjøl, men hun leverte til gårdene når det skulle være feiring.   Les mer …

Sigrun Berg fotografert i sin vevestue i Damstredet 20 i Oslo i 1962.
Foto: Oslo Museum/Leif Ørnelund.
Sigrun Karoline Matina Berg (født 18. mai 1901 i Kristiania, død 18. mai 1982 i Oslo) var kunsthåndverker med egen vevstue. Hun var en ledende skikkelse i norsk tekstilkunst i etterkrigstida, ikke minst er hun kjent for skjerfa hun produserte, som var svært populære på 1970-tallet. Produktene hennes holdt høy standard, og bidro til å gjøre norsk design kjent også utenlands.   Les mer …

Bertha Elise Koren (født 12. mars 1836, død 3. juni 1908) var prestefrue i Bremanger, Sveio og Vanse. Hun ble født Bertha Elise Gerckens i delstaten Bahia i Brasil, og var datter av Johannes Gerckens (1803-1852) og Mary Ann Angeline Heinsen (1813-1897). Begge foreldrene hennes var europeere: Faren var født i Hamburg, og var plantasjeeier i Brasil før han kom tilbake til Hamburg som grosserer. Mora var fra London, og bodde sammen med Bertha og ektemannen i 1865.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Kvinner i lokalhistoria
 
Andre artikler
 
Nyopprettede artikler om kvinner

Siste endringer for Kvinner i lokalhistoria

Flere endringer ...