Forside:Kvinner i lokalhistoria

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kvinner i lokalhistoria
Vi har fått vist fram mange kvinnelige politikere og pionerer - nå skal vi også jobbe for å synliggjøre andre kvinner på en tydeligere måte. Ranveig Kalrudstad får her tjene som eksempel på de som slet ut ryggen like så mye som mennene gjorde det på åkeren. Fotoet er fra hennes familiealbum, og er trolig tatt i 1930-åra.

Kvinner i lokalhistoria er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki som har som formål å synliggjøre kvinner i en lokalhistorisk sammenheng. I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler».

Få grener av historiefaget har en bedre mulighet enn lokalhistorien til å rette opp denne skjevheten. Lokalhistorie er de nære tings historie, og det å finne kvinner som kan og bør omtales er ikke vanskelig. Samtidig er det fortsatt slik at menn har et forsprang som det må korrigeres for, og det er det vi prøver å gjøre med dette prosjektet.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Skovveien i 1903, noen år før Mimi Hjortdahl Olsen flytta hit.

Wilhelmine Hjortdahl Olsen (født 1871, død 1941), ofte kalt Mimi, var lærer. Hun ble født i Kopervik.

I Kristiania underviste hun først ved Foss skole og siden ved Majorstuen skole. Mimi Hjortdahl-Olsen arbeida som lærer fram til hun gikk av for aldersgrensa i 1929. I 1910, etter ti år ved Siqvelands pensjonat, flytta hun inn sammen med legen Honoria Dietrichson i Harbitz gate 19. I folketellinga for 1910 står det at de bodde i samme leilighet, men selv om Mimi i adresseboka for 1911 er oppført på denne adressa, står fortsatt Honoria Dietrichsson som eneste beboer i leiligheten.   Les mer …

Thushya Amarasinkam
Foto: Fra Tamilenes liv og historie i Norge, 2016
Thushya Amarasingam (født 1978) er fra Batticaloa på Sri Lanka. Hun var elev av Kamala Gnanathas, Amirthavarshini Balasingham og Malathy Yogendran. I 2001 fullførte hun danseopplæringen i Norge. Interessen for dans førte henne til India for spesialisering hos de anerkjente danserne Narthaki Nataraj og Rama Vaidyanathan. Etter å ha jobbet en periode som danselærer ved Oslo kulturskole etablerte hun danseskolen Natiya Samarpana i 2001.   Les mer …

Futen sin utgiftspost for avrettinga av Kari Nyrnes. Transkribert: «Giffued skarpretteren aff Opsloe for en Throldquinde wed naffn Karin Nyrness hannd effter en 12 mands dom, wed Ild og brand haffuer heeden Retted. Penninge - v dr. r» Kjelde: Akershus lensrekneskap 1623-1624.
Kari Nyrnes var ei kvinne frå Lom som vart dømd for trolldomsutøving og brend på bålet i 1623 eller moglegvis i 1624. Det vi veit om henne, er berre det som framgår av ein utgiftspost i futerekneskapen for Gudbrandsdalen for rekneskapsåret 1623-1624.Gardsnamnet Nyrnes som etternamn peikar mot at ho budde på denne garden. Ho kan for den saks skuld ha vore gardkona der, men det er sjølvsagt uvisst.   Les mer …

Logoen til Norges Kooperative Kvinneforbund, stiftet i 1910
Foto: Ukjent
Bardu Kooperative Kvinneforening ble stiftet 13. mars 1959. Foreningen som i alle fall holdt det gående til i desember 1968, fikk 32 medlemmer i løpet av sitt første driftsår. Det skulle imidlertid ikke gå så mange år før ledelsen i NKL sentralt så med misbilligende øyne på at kvinnene engasjerte seg i separate foreninger. Den siste opptegnelsen fra foreningen skal ha vært i 1968.   Les mer …

Solveig Rasmine Havåg (født 14. august 1914 i Øvre Standal i Sunnfjord) er tidligere husmor, bosatt i Tønsberg.

Hun vokste opp på et gårdsbruk i Øvre Standal i Flora kommune. Solveig var den yngste i en søskenflokk på seks.

I ungdommen drog hun til Vestfold, der hun tok seg jobb i Sandefjord. Hun ble gift med Ragnvald, som også var fra Øvre Standal. Under andre verdenskrig bodde de i Mundheim i Hardanger, og fra ca. 1947 til 1967 var de bosatt på Holsnøy i Meland, nord for Bergen.   Les mer …

Marta Steinsvik omkring 1935.
Marta Steinsvik (født 23. mars 1877 i Bakke i dagens Flekkefjord kommune, død 27. juli 1950 i Oslo) var antroposof og skribent. Hun ble kjent for sine markante standpunkt i kontroversielle saker, ikke minst gjennom sine anti-katolske og antisemittiske skrifter i mellomkrigstida. Hun var også sentral i den antroposofiske bevegelsen i dens tidligste år i Norge. Steinsvik var en foregangsperson på flere områder, blant annet for kvinners rolle i Den norske kirke. Hun stod også sentralt i arbeidet for målsaka.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Kvinner i lokalhistoria
 
Andre artikler