Forside:Kvinner i lokalhistoria

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Om Kvinner i lokalhistoria
Vi har fått vist fram mange kvinnelige politikere og pionerer - nå skal vi også jobbe for å synliggjøre andre kvinner på en tydeligere måte. Ranveig Kalrudstad får her tjene som eksempel på de som slet ut ryggen like så mye som mennene gjorde det på åkeren. Fotoet er fra hennes familiealbum, og er trolig tatt i 1930-åra.

Kvinner i lokalhistoria er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki som har som formål å synliggjøre kvinner i en lokalhistorisk sammenheng. I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler».

Få grener av historiefaget har en bedre mulighet enn lokalhistorien til å rette opp denne skjevheten. Lokalhistorie er de nære tings historie, og det å finne kvinner som kan og bør omtales er ikke vanskelig. Samtidig er det fortsatt slik at menn har et forsprang som det må korrigeres for, og det er det vi prøver å gjøre med dette prosjektet.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Snublestein til minne om Rebekka Goldenheim ved hennes siste hjem i Oslo, Observatoriegata 9.
Foto: Chris Nyborg
(2017)
Rebekka Goldenheim (født 24. august 1883 i Kristiania, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under andre verdenskrig ble hun som jøde deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.

Hun var datter av skraphandler Moritz Selig Goldenheim (1851–1910) og Sophie Goldenheim (1854–1908).

I folketellinga 1900 er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i Norbygata 7. Den eldste av søskene, Helga Goldenheim (1878–1936) var født i Liverpool, mens Amalie (1880–1920) og Josef (f. 1887) var født i Kristiania. Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i Russland som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.   Les mer …

Ingeborg Møller ca. 1930-1935.
Foto: Ukjent.
Ingeborg Møller (fødd 29. desember 1878 i Oslo (Kristiania), død i Oslo 18. februar 1964) var forfattar, lærar, samfunns- og kulturdebattant. I tidsrommet frå 1904 til ca. 1920 brukte ho ektemannens etternamn Lindholm. Møller var ein av grunnleggjarane av den antroposofiske rørsla i Noreg på det tidlege 1900-talet. Ho verka mykje til at delar av norskdomsrørsla, spesielt det grundtvigianske miljøet i Gudbrandsdalen, vart influert av denne åndsretninga. Mellom anna arbeidde ho saman med lyrikaren Olav Aukrust og kunstmålaren Hallvard Blekastad ved Dovre folkehøgskule. Møller gav ut ca. 15 bøker i tidsrommet 1923-1958, av desse ei rekkje historiske romanar, biografiske framstillingar og andre sjangrar.   Les mer …

Anna Aadneson (født 6. mars 1870 i Hjelmeland, død 14. oktober 1954) var lærerinne. Lengst arbeidde hun i Sandnes.

Hun var datter av kirkesanger Jakob Aadneson og Johanne Margrethe f. Schimling. Anna Aadneson tok eksamen ved Notodden seminar i 1903.

Hun arbeidde som lærerinne ved Amtsskolen i Jæren og Dalane 1894-98, Amtsskolen i Ryfylke 1898-1901 og ved Fortsettelsesskolen i Modum 1903-04. I 1904 ble hun ansatt ved Sandnes folkeskole, og der skulle hun bli helt til 1926. Anna Aadneson var i 1910 bosatt i Langgata 7 i Sandnes sentrum.   Les mer …

Magdalene Norman, selvportrett 1915.

Magdalene Norman (1877-1979) fra Korsnes i Tysfjord var fotograf i Harstad og Larvik, seinere poståpner og posteksepeditør på Korsnes. I 1911 etablerte hun seg som fotograf i Harstad, der hun hadde atelier i noen år. I løpet av denne relativt korte perioden tok hun en stor mengde bilder som Trondarnes Distriktsmuseum nå har ansvaret for å formidle.

Gjennom sine portretter var hun i stand til «å fange sjelen til folk» som levde og arbeidet i denne regionen. Her ble ikke bare «de fine» avbildet, men også vanlige folk. En del av arbeidene hennes framstår som hastverkpreget og uryddige. Andre ganger skapte hun bilder av høy kvalitet, og man ser at hun har eksperimentert med forskjellige teknikker.   Les mer …

Elsa Laula (trulig ca. 1900).
Elsa Laula Renberg (f. 29. november 1877 i Vilhelmina eller Susendalen, d. 22. juli 1931 i Brønnøy) var ein sørsamisk politisk aktivist. Ho er særlig kjent som forfattaren til skriftet Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena (1901) og som hovudarrangør av det aller første samiske landsmøtet, som vart heldt i Trondheim den 6.9. februar 1917. Elsa Kristina Larsdotter Laula vart fødd den 29. november 1877Gardfjäll ved grensa mellom Vilhelmina kommun og Storumans kommun av mora Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) og faren Lars Thomasson Laula (1846–1899, frå Susendalen i Hattfjelldal). Ho voks opp i Suofo (Såafoe) ved Dikanäs i Vilhelmina kommun. Av Folkräkningen 1890 går det fram at Elsa Stina hadde ein eldre bror (Tomas Leonard, f. 1874) og fire yngre søsken (Jonas Petter Ture (f. 1880), Maria Katarina (f. 1882), Klemet Eugénius (f. 1886) og Kristofer Damanius (f. 1887)). Som heimstad er oppgjeve Lappska allmogen. I 1891 fikk ho ein bror til, Mattias Larsson Laula. Mattias og faren drukna i 1899. Elsa begynte på jordmorutdaninga ved Södra barnbördshuset i Stockholm, men fullførte av ukjente grunnar aldri den utdaninga. Derimot vart ho kjent for foredraga sine i Stockholm.   Les mer …

Bolette Berg (t.h.) og hennes kollega og livsledsager Marie Høeg.
Foto: Berg & Høeg
(omkr. 1895–1903)

Bolette Berg (født 22. september 1872 i Nannestad, død 1944) var kunstforlegger og fotograf i Horten og Oslo.

Hun fikk sannsynligvis sin fotografutdannelse i Finland, kom derfra via Russland til Horten i 1895 sammen med Marie Høeg og startet sammen med henne fotograffirmaet Berg & Høeg. De etablerte seg i vognmann Baggeruds gård, Torvgaten 9, der både Hanna Kristine Olsen og Louise Berg hadde drevet fotografiforretning tidligere. I 1899 flyttet de til en ny gård på hjørnet av Torvgaten og Storgaten, der et moderne atelier ble innredet i tredje etasje. Ved folketellinga 1900 bodde de samme i Storgata 79, og var begge fotograf med egen forretning.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Kvinner i lokalhistoria
 
Andre artikler