Forside:Kvinner i lokalhistoria

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kvinner i lokalhistoria
Vi har fått vist fram mange kvinnelige politikere og pionerer - nå skal vi også jobbe for å synliggjøre andre kvinner på en tydeligere måte. Ranveig Kalrudstad får her tjene som eksempel på de som slet ut ryggen like så mye som mennene gjorde det på åkeren. Fotoet er fra hennes familiealbum, og er trolig tatt i 1930-åra.

Kvinner i lokalhistoria er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki som har som formål å synliggjøre kvinner i en lokalhistorisk sammenheng. I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler».

Få grener av historiefaget har en bedre mulighet enn lokalhistorien til å rette opp denne skjevheten. Lokalhistorie er de nære tings historie, og det å finne kvinner som kan og bør omtales er ikke vanskelig. Samtidig er det fortsatt slik at menn har et forsprang som det må korrigeres for, og det er det vi prøver å gjøre med dette prosjektet.   Les mer ...

 
Smakebiter
Målfrid Longva.
Foto: Stortinget

Målfrid Longva f. Myklebust (fødd 20. januar 1925, død 9. september 2012) var kafé- og kantinestyrar i Haram. Frå 1973 til 1981 var ho óg vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet. I 1978 og 1979 møtte ho fast på Stortinget.I 1940-åra fekk ho ein lærarstilling i Haram, utan å ha formell lærarutdanning. Der traff ho Kaspar Longva. Som nygifte flytta deg til Brattvåg. Kaspar Longva sin far kjøpte ein tomt til dei der, då han meinte at eit ungt par ville ha ei betre framtid der enn ute på øyane. Ho fekk seg lærarjobb på Alvestad. Etter eit år byrja ein periode på 18 år som husmor med småunger. Frå 1957 til 2006 budde ho i Bjørklia 8 i Brattvåg.

Frå 1968 til 1979 fekk ho jobb på Haugstad Kafé i Brattvåg. I 1973 vart ho vald til vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet, men ho fortsatte kafédrifta. I januar 1978 vart ein av dei faste representantane frå Møre og Romsdal, Asbjørn Reidar Jordahl, utnemnd til samferdselsminister. Longva møtte difor fast på Stortinget fram til oktober 1979. Ho sat óg i kommunestyret i Haram frå 1965 til 1979. Innafor den perioden sat ho óg i ein rekke lokale utval, som skulestyret og bygningsrådet Frå 1975 til 1979 sat ho på fylkestinget i Møre og Romsdal, og ho var nestleiar i Rikstrygdeverket sitt styre.   Les mer …
Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.

Cecilia Christina Schøller (født Sidsel Kristine Frølich 16. mars 1720 i Tønsberg, død 17. april 1786 i København) var en av Trondheims rikeste personer. Hun kjøpte av kongen i 1776 tittelen geheimerådinne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre Stiftsgården i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. Hun var datter av offiser Johan Frederik Frølich (1681–1757) og Hilleborg Frølich f. Wittberg (d. 1771). Faren tilhørte slekta Frølich, mens mora var fra en dansk høyadelsslekt. Cecilia Christina, eller Sidsel Kristine som hun ble døpt, var det tredje av sju barn.

Den 18. september 1742 gifta hun seg med Stie Tønsberg Schøller (1700–1769). Hun var 22 år gammel, mens han var 42 år og enkemann. Hans første ekteskap var med Elisabeth Angell, som døde i 1742. Ekteskapet var typisk for det øvre sjikt i Trondheim; slekta Schøller var først forent med slekta Angell gjennom ekteskap, og så ble den forent med slekta Frølich.   Les mer …
Marie, 14 år gammel i Tønsberg, i 1885.
Foto: Ukjent
Marie Hansen, døpt Anna Marie Nilsen Feen, ble født på Vestre Var i Stokke i Vestfold den 15.10.1871, og kom til Nordre Feen gård i Stokke i 1874. Av de åtte barna til Ina og Anton Nilsen Feen som vokste opp, var Marie den nest eldste. Marie giftet seg med kaptein Magnus Gustav Hansen, født i 1861, og de bosatte seg på hans hjemsted, Krika, på Veierland. Sammen fikk de sønnen Tor og døtrene Martine, Maggie og Florry.   Les mer …
Berte Kanutte Aarflot. Teikning av Johan Nordhagen etter fotograf av H.C.Olsen. Udatert.

Berte Kanutte Aarflot (født 1795 i Ørsta, død 1859) var salmediktar.

Ho var dotter av lensmann og boktrykkar Sivert Aarflot (1759–1817) og Gunhild Rasmusdotter Eikrem (1756–1836). Ho gifta seg med bonden Amund Knutsson Aarflot (1788–1860), og dei fekk sju born.   Les mer …
Dakky Kiær.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1913 (1963)

Dakky Kiær, egentlig Dagny Caroline Kiær (født 19. august 1892 i Aker, død 21. juli 1980 i Oslo) var sosialskoleleder og kvinnesaksforkjemper. Hun var en av de ledende personene i Norske Kvinners Nasjonalråd og Norsk Kvinnesaksforening.Dakky Kiær vokste opp som nest eldst i en søskenflokk på fire på Nedre Ullern i Aker. Faren var en tid ordfører i Aker, og morfaren Herman Løvenskiold (1838–1910) eide Ullern. Tilnavnet Dakky ble tatt i bruk tidlig; i folketellinga 1910 er hun ført opp med det som navn.[1]

Hun måtte kjempe med foreldrene for å få tatt utdanning. Økonomisk kom hun fra en priviligert bakgrunn, men foreldrene var også svært konservative. Hun fikk lov til å ta middelskoleeksamen, men fikk ikke fortsette på gymnas. Det ble i stedet studier i utlandet. Der kunne hun forberede seg til examen artium uten at foreldrene visste om det, og hun avla artium som privatist i Kristiania i 1913. Hun fortsatte utdanninga, og i 1914 tok hun lærereksamen.

  Les mer …
Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Helga Kristine Eng (født 31. mai 1875 i Rakkestad, død 26. mai 1966 i Oslo) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker Hans Andersen Kirkeng (1838–1898) og Johanne Marie Sæves (1843–1886), og forble ugift.   Les mer …
  
Se også


Kategorier for Kvinner i lokalhistoria
Kvinner i lokalhistoria
Nordic Women in Film
Prestekoner
 
Andre artikler
 
Nyopprettede artikler om kvinner

Siste endringer for Kvinner i lokalhistoria

Flere endringer ...

  1. ↑ Dakky Kiær i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Kvinner_i_lokalhistoria&oldid=2534499»