Forside:Kvinner i lokalhistoria

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kvinner i lokalhistoria
Vi har fått vist fram mange kvinnelige politikere og pionerer - nå skal vi også jobbe for å synliggjøre andre kvinner på en tydeligere måte. Ranveig Kalrudstad får her tjene som eksempel på de som slet ut ryggen like så mye som mennene gjorde det på åkeren. Fotoet er fra hennes familiealbum, og er trolig tatt i 1930-åra.

Kvinner i lokalhistoria er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki som har som formål å synliggjøre kvinner i en lokalhistorisk sammenheng. I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler».

Få grener av historiefaget har en bedre mulighet enn lokalhistorien til å rette opp denne skjevheten. Lokalhistorie er de nære tings historie, og det å finne kvinner som kan og bør omtales er ikke vanskelig. Samtidig er det fortsatt slik at menn har et forsprang som det må korrigeres for, og det er det vi prøver å gjøre med dette prosjektet.   Les mer ...

 
Smakebiter
Margot Kversøy som jentunge. Da het hun Margot Johanna Ottesen. Vi tror hun er mellom 8 og 10 år på bildet. Bildet er derfor tatt ca.1920.
Margot Kversøy (født 7. desember 1911, død 15. februar 2011) ble født Margot Johanna Ottesen og vokste opp i et tett kvinnefellesskap. Hun var fabrikkarbeider i yngre år, var blant de eldste i Norge til å ta førerkort for bil og var mye av sitt voksne liv den reelle forretningsføreren for K. Kversøy bilforretning på Espeland, Arna i Bergen.   Les mer …

Asborg Aamland-Tveit
Foto: Norske skulefolk, 1952
Asborg Aamland-Tveit, født 15. august 1903 i Åseral, død 10. februar 1981, var lærer og husmor. Hun tok eksamen ved Kristiansand lærerskole i 1925. Asborg Aamland-Tveit var en tid vikar i Søgne og Åseral og hun var leder av misjonsbarnelag og drev søndagsskole.   Les mer …

Rebekka Marie Normann Sareussen.
Foto: Ukjent fotograf

Rebekka Marie Normann Sareussen (født 7. oktober 1881, død 17. januar 1977) ble født på øya Rogla i det som da var Trondenes kommune i Tromsø amt. Her vokste hun opp sammen med de åtte søsknene som kom til etter hvert. Rebekka måtte tidlig lære å takle mange utfordringer. Det var kort avstand fra heimen og ned til havet som nok kunne oppføre seg brutalt for ei lita jente. Når hun kom i skolepliktig alder hadde hun ikke lang veg til skolen. Det var bare en bakke opp, så var hun framme. Hvordan hun klarte seg på skolen vet vi ikke. Hun lærte i hvert fall å skrive, det ser vi av de mange brev hun skreiv til søster Petra etter at hun reiste til Stavanger i 1909. Mange av disse brevene tok Petra vare på, og etter hennes død har et av oldebarna til Rebekkas bror Hans Sareussen; Anita Oppedal tatt hånd om dem.

I oppveksten var det mange gjøremål som skulle utføres. At den eldste i barneflokken skulle hjelpe til med husarbeid og barnepass var en selvfølge, men hun måtte også være med og ta hånd om fisken som far Edevard kom med når han dreiv «heimefiske». Like selvfølgelig var det å være med og skaffe vinterfôr til dyra, fôre og stelle dem. Alt dette skulle Rebekka få god bruk for etter som tida skred fram.   Les mer …

Nåtlersker i arbeid ved Skofabrikken Norge. Dette bildet stammer trolig fra 1930-tallet, altså etter at Margrethe hadde slutta ved fabrikken.

Margrethe Lorentse Chipaka (1890-1947) (også skrevet schipaka, chipakka, chipacka) var nåtlerske, senere massør fra Oslo. Hun satt på Grini i to omganger. Margrethe vokste opp i Oslo som datter av Samuel Chipaka og Kristine Olsdatter Chipaka. Hun hadde en tre år eldre storesøster, Samuelinde, og en ett år yngre bror som døde som spebarn.

Ingen av Margrethes foreldre var født i Norge. Mora var svensk. Faren var født av afrikanske foreldre i Cape Town, og var kommet til Lier som pleiebarn da han var liten. Foreldrene møttes sannsynligvis i Lier, men da Margrethe ble født bodde familien på Sandaker i Oslo. På dette tidspunktet ser mora ut til å ha vært hjemmeværende, mens faren var kelner ved det trendy utestedet Bazarhallen. Gjennom Magrethes oppvekst bytta faren jobb relativt ofte. Han var alt fra havnearbeider til sirkusberider, og bodde også i lange perioder i utlandet. Mora arbeida som regel som flaskeskyllerske ved Ringnes bryggeri.   Les mer …

Anne Tone Aanby 2017, ved utgivelsen av Moyboka - Fjære bygdebok.
Foto: Jarl V. Erichsen

Anne Tone Aanby (født Sætra) er historiker og bygdebokforfatter.

Hun skrev Krogen krets og Håbbestad krets av Fjære bygdebok. I 2017 utgav hun Moy krets av Fjære bygdebok. På årsmøtet 26/3 2019 ble Aanby utnevnt til æresmedlem i Fjære historielag. Hun var leder av bygdeboknemnda i Åmli.

Aanby har vært seniorforsker ved Kuben i Arendal. Hun har også vært redaktør i Aust-Agder Arv og medlem av redaksjonskomiteen i Agder Historielags årsskrift.   Les mer …

Lovise Heggen
Foto: Johan J. Nerbøvik

Lovise Heggen (fødd 17. mars 1893, død 11. februar 1975) på Heggen i Valldalen var lærar og lokalpolitikar. Foreldra var Gurine Ingebriktsdtr. og Mons Ellingss. Heggen, og ho var nummer fem av fjorten sysken. Ho vart konfirmert i Norddal i 1908 med karakteren «Næsten udmerket godt».

Lovise Heggen tok eksamen ved Volda lærarskule i 1914 og hadde deretter stillingar ved Arendal, i heimbygda Valldalen og tre år i Narvik. I 1930 tok ho embetseksamen ved Universitetet i Oslo med hovudfag i norsk og sidefaga historie og engelsk. Deretter vart ho lektor ved Volda lærarskule fram til 1957. Ho bygde seg hus i Kårstavegen nr. 12 i 1937 og bude der til ho døydde.[1].

Lovise Heggen var sosialist og var med på etableringa av Volda Arbeidarlags kvinnegruppe i 1937, same året som ho vart vald inn i heradsstyret. Ho var sterkt religiøs, og vart medlem av Oxfordrørsla. Lærarskulen vart eit sentrum for denne rørsla. Ho var òg pasifist, og markerte seg ved å gå i mot hjelpa til Finland i februar 1940. Det fekk ho «skarpe hogg» for.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Kvinner i lokalhistoria
 
Andre artikler
 
Nyopprettede artikler om kvinner

Siste endringer for Kvinner i lokalhistoria

Flere endringer ...