Forside:Kvinner i lokalhistoria

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kvinner i lokalhistoria
Vi har fått vist fram mange kvinnelige politikere og pionerer - nå skal vi også jobbe for å synliggjøre andre kvinner på en tydeligere måte. Ranveig Kalrudstad får her tjene som eksempel på de som slet ut ryggen like så mye som mennene gjorde det på åkeren. Fotoet er fra hennes familiealbum, og er trolig tatt i 1930-åra.

Kvinner i lokalhistoria er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki som har som formål å synliggjøre kvinner i en lokalhistorisk sammenheng. I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler».

Få grener av historiefaget har en bedre mulighet enn lokalhistorien til å rette opp denne skjevheten. Lokalhistorie er de nære tings historie, og det å finne kvinner som kan og bør omtales er ikke vanskelig. Samtidig er det fortsatt slik at menn har et forsprang som det må korrigeres for, og det er det vi prøver å gjøre med dette prosjektet.   Les mer ...

 
Smakebiter
Anne Lise Eriksen i 1940-årene.
Foto: Stilt til disposisjon av Einar Karlsen.
Anne Lise Olaussen f. Eriksen (født 27. juli 1926 i Larvik, død 15. april 2010 samme sted) var skøyteløper. Hun representerte Idrettsforeningen Fram. Olaussen ble nummer seks sammenlagt under allround-NM for damer på Lillehammer stadion 2.–3. februar 1946. Hun ble hun nummer fem på 3000 meter, nummer seks på 1500 meter, nummer syv på 500 meter og nummer åtte på 1000 meter.Olaussen kom på en femteplass sammenlagt i allround-VM for damer på Marienlyst stadion i Drammen 8.-9. februar 1947. Hun ble nummer seks på 1000 meter og 3000 meter samt nummer syv på 500 meter og 5000 meter.   Les mer …
Hans og Hannah Ryggen, fotografert mellom 1935 og 1940.
Foto: Ukjent / Oslo Museum

Hannah Josefina Maria Ryggen f. Jönsson (født 21. mars 1894 i Malmø, død 2. februar 1970 i Trondheim) var en av våre fremste billedvevere. Hun var den første norske tekstilkunstneren som ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet og som ble antatt på Høstutstillingen, og hennes verk har vært utstilt i en rekke land.

Da hun etter at læretida var over i 1930 begynte å markere seg som kunstner, tilførte hun noe nytt til norsk billedvev. Den hadde tidligere først og fremst vært dekorativ, basert på tegninger av andre kunstnere. Tidligere hadde Frida Hansen brutt med denne tradisjonen, uten å nå fram på samme måte som Ryggen kom til å gjøre. Hennes bakgrunn fra kunstmaleri ble brukt til å lage motiver for billedvev, og inspirasjonen ble i starten gjerne henta fra hjemmet og lokalsamfunnet. I 1934 lagde hun teppene Vi og våre dyr og Ørlandssyn har en slik lokal tilknytning. Hun tok også for seg sosiale motiver, blant annet i Ugift mor fra 1937 og Fiske ved gjeldens hav fra 1932. Sistnevnte viser til gjelda mange fiskere og småbrukere slet med i 1930-åra.   Les mer …
Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen).
Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952.

Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.

  Les mer …
Abelonegården på Vaterland, hvor Abelone Kristensen drev hotell/bordell sammen med mannen Lauritz Kristensen.
Foto: Johannes Holmsen (omkr. 1915)
Abelone Constance Kristensen (født Eriksen 4. februar 1858 på Christiania tukthus, død 16. juni 1920 i Ski) er kjent for ettertida som «Vaterlands dronning». Hun drev lenge et hotell, egentlig et bordell, i Abelonegården på hjørnet av Karl XIIs gate og Sukkerhusgaten på Vaterland i Kristiania. Hun ble kjent for allmennheten gjennom Abelonesaken, drapet på hennes mann Lauritz Kristensen i 1893. Saken førte til en opprydning i prostitusjonsmiljøet på Vaterland. Senere ble hun nærmest en mytisk skikkelse, som har opptrådt i flere romaner. Bernt Roughtvedt ga i 2014 ut Saken mot Abelone, som var den første mer omfattende, forskningsbaserte framstillinga av Abelone.   Les mer …
Sølvi Sogner var Norsk lokalhistorisk instiutts første vit.ass., og ble senere professor i historie og mangeårig styreleder ved NLI.
Foto: Ukjent / NLIs arkiv
Professor Sølvi Sogner (født 15. mars 1932 i Trondheim, død 23. mars 2017 i Oslo) har satt sitt tydelige preg på norsk historieforskning i mer enn 40 år. Gjennom sine fagbøker har hun nådd et stort publikum, og hun har bidratt sterkt til å synliggjøre kvinner og barn i moderne historieskriving. Samtidig har hun skapt forståelse for at de må være med i historiske framstillinger som skal gi virkelig innsikt i fortidens samfunn som helhet. Hun har vært en pionér innenfor sin spesialitet, historisk demografi (befolkningshistorie) og har medvirket til å utvikle denne disiplinen til å bli et nasjonalt fagmiljø som har øvd stor tiltrekning på både etablerte og yngre forskere. Sølvi Sogner har lagt vekt på å vise hvordan vanlige folks handlinger har innvirket på små og nesten umerkelige endringer i hverdagen og samfunnslivet. Hun har vært en høyt verdsatt forskningsorganisator, og mange studenter og stipendiater har nytt godt av hennes inspirerende og omsorgsfulle veiledning. Innenfor sitt fagfelt har hun vært internasjonalt orientert. Dette ses i hennes tallrike engelsk-språlige artikler og publikasjoner og hennes utgivelser på fransk. Hun har knyttet solide bånd til fagmiljøer i utlandet, og det er karakteristisk at det festskriftet som ble laget til hennes ære på 70-årsdagen, er utgitt på engelsk for å nå ut til hennes brede kontaktnett.   Les mer …
Anna Steineger
Foto: Meyer & Nicolaysen / Nasjonalbiblioteket
Anna Steineger (født Norman 28. september 1852 i Ølve, død 24. mai 1914) var lærerinne i middelskolen i Bergen, antageligvis Nicolaysens skole, og lokalpolitiker. Hun var datter av oberstløytnant Rudolph Grip Norman og Charlotte Lovise Norman, født Folkedal. Anna ble i 1876 gift med zoologen Leonhard Steineger (senere Stejneger), men ekteskapet ble oppløst i 1881. Hun står oppført som fraskilt i folketellingene for 1900 og 1910. Anna var aktiv i Bergens kvinnesaksforening. I 1901 ble hun valgt inn i kommunestyret i Bergen for partiet Venstre.   Les mer …
  
Se også


Kategorier for Kvinner i lokalhistoria
Kvinner i lokalhistoria
Prestekoner
 
Andre artikler
 
Nyopprettede artikler om kvinner

Siste endringer for Kvinner i lokalhistoria

Flere endringer ...

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Kvinner_i_lokalhistoria&oldid=2534499»