 Lubna Jaffery på en bokmesse i Leipzig 2025 Foto: Steffen Prössdorf Lubna Boby Jaffery (født 2. april 1980) er Ap-politiker. Hun begynte som kommunepolitiker i Fjell og Bergen, og ble i 2021 valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet. Den 28. juni 2003 ble hun utnevnt til kultur- og likestillingsminister i Jonas Gahr Støres regjering.
Hun vokste opp på Flaktveit i Bergen, som datter av pakistanske innvandrere. Faren kom til Norge som arbeidsinnvandrer i 1971, og mora kom som følge av familiegjenforening i 1979. Etter skolegang studerte hun ved Universitetet i Bergen, hvor hun tok en mastergrad i administrasjon og organisasjonsvitenskap. Hun har også studert sammenliknende politikk, offentlig rett og sosiologi.
Som 15-åring meldte hun seg inn i AUF. Der hadde hun flere verv på lokal- og fylkesnivå, og i 2000 ble hun medlem av sentralstyret. Hun ble valgt inn i kommunestyret i Bergen i 1999. I 2003 bodde hun i Fjell kommune, og ble valgt inn for en periode i kommunestyret der. Les mer …
 Randi Monsen. Foto: Ukjent, hentet fra Tegnerforbundet (1987): Norske tegnere. Randi Monsen (født 18. februar 1910 på Hamar, død 24. august 1997 i Oslo) var tegner, i en årrekke tilknyttet Arbeiderbladet som avistegner, kanskje mest kjent for sine teater- og portrettegninger. Hun illustrerte også flere bøker.Randi Monsen vokste opp på Hamar, der faren var lærer, redaktør og lokalpolitiker. Hennes tegneferdigheter ble hun klar over som ung, og allerede under gymnastiden på Hamar ble hun kjent for å tegne karikaturer av lærere og medelever.
Mosen studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) 1930-1931 under Carl von Hanno, og igjen 1934–1935 under Per Krohg. 1935–1936 studerte hun ved Statens kunstakademi under Axel Revold. 1940–1945 studerte hun igjen ved boklinjen på SHKS, og hun hospiterte senere under Chrix Dahl for å studere grafikk.
Randi Monsens første avistegning var en teatertegning fra et lystspill med Per Aabel, som hun leverte til Arbeiderbladet i 1935. Siden var hun tilknyttet redaksjonen der fram til 1970, men var aldri fast ansatt. I samme periode illustrerte hun også en rekke bøker.
Monsen var også aktiv i kunstnerorganisasjonene og var blant annet formann i Tegnerforbundet en periode. I 1991 mottok hun den første Hammarlund-prisen, utdelt under Tegnerforbundets 75-årsjubileum. Les mer …
 Barbra Ring fotografert i 1920. Foto: Ernest Rude/Oslo Museum. Barbra Mathilde Ring (født 4. juli 1870 i Drammen, død 6. mai 1955) var forfatter og litteratur- og teateranmelder. Hun ble særlig kjent for sine barne- og ungpikebøker, men skrev også romaner for voksne. Hun var kontroversiell, for sine høyreorienterte, til dels reaksjonære standpunkter i politikken, såvel som for sine liberale holdninger når det gjaldt for eksempel kvinnefrigjøring og kvinnelig erotikk. Også barns rettigheter stod sentralt for henne i samfunnsdebatten, og det avspeiles i mye av hennes diktning.
Barbra Ring debuterte i 1904 med ungdomsboka Babbens Dagbog, som ble en suksess, og siden fulgte en lang rekke barne- og ungpikebøker. Hun debuterte som forfatter for voksne i 1914 med den historiske romanen Jomfruen. Ring utga også tre erindringsbøker, og en samling familiebrev fra sin oldemor Hanna Winsnes, samt en biografi om henne.
I 1924 ga Barbra Ring anonymt ut boka «Vi fraskilte barn. Ved ett av dem.» Boken ble framstilt som en erindringbok fra hennes egen barndom, men kan ikke ha vært det da hennes egne foreldre aldri ble skilt. Barbra Ring ble imidlertid selv skilt, og boken kan derfor ha vært et forsøk på å skrive en erindringsbok på vegne av sin egen datter. Boken handler om en borgerlig familie i oppløsning på 1920-tallet, og datteren Jettes tanker og undertrykte emosjoner i det familien går til grunne. Les mer …
 Tora Bræk. Foto: Gudbrand Bræk Tora Bræk (fødd 1878 i Skjåk, død same stad 9. september 1948) var gardbrukar i Øvre Brekk på Bersustrond i Skjåk. Ho var ei av seks kvinner som stilte som kandidatar på ei rein kvinneliste ved kommunevalet i Skjåk i 1928.
Foreldra var Ola O. Skjaak (1836-1921) og Gunhild Rolvsdotter Bræk (1843-1924).Tora vart den som tok over foreldregarden. Ho gifta seg i 1904 med Erik Eriksen Vange (f. 1881), og dei dreiv Øvre Brekk saman frå da av.Tora Bræk var politisk interessert, og møtte gjerne opp som tilhøyrar på kommunestyremøte. Men bortsett frå kvinnelista 1928, er det ikkje kjent at ho stilte til val eller politiske tillitsverv elles. Det er også uvisst kor vidt ho sjølv flagga noko partipolitisk standpunkt. Det kan vere relevant i denne samanhengen å nemne at faren var ein ivrig nynorskforkjempar, venstremann og ordførar i 1890-åra, og broren Gudbrand stod for liknande haldningar i si verksemd på Eidsvoll.
Les mer …
| 
