lokalhistoriewiki.no:Hovedside
Månedens dugnad Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Instituttet flytta inn her i april 1940, like før den tyske invasjonen. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Den første dugnaden i 2018 handler om vær og klima. Mange begynner året med å notere i værdagboka, og hvorfor ikke legge ut eldre opptegnelser om værforhold på wikien? Vi trenger også artikler om værstasjoner, værobservatører og meteorologer. Last gjerne opp utendørsbilder der en tydelig kan se årstid og vær, både «normale» værtilstander og ekstremvær. Naturkatastrofer og ulykker skjer ofte i forbindelse med ekstraordinære værsituasjoner. Kraftig vind, regn og tordenvær er eksempler på dette. Da uværet herja i Uggdalskyrkja i Sunnhordland i oktober 1774, må hendinga ha fortont seg som særs uhyggelig og dramatisk. Lynet slo ned og gjorde stor skade. Da folka på nabogarden kom til om morgenen for å se hvordan tilstanden var, ble de møtt av et grufullt syn. Vinduene i kirka var knust, likeens all taksteinen. Inne i kirkerommet lå pult og stoler hulter til bulter, og kistene under kirkegolvet var kasta opp, slik at lika lå framme i alt kaoset, uten svøpeklede. Les mer Smakebiter fra artiklene
Torshovbyen er en del av strøket Torshov i Oslo som ble oppført for Kristiania kommune rundt 1920. Kommunen kjøpte i 1916 en del av gården Torshov. Mange mente at arbeidere skulle bo i hagebyer inspirert av engelske forbilder. Erfaringene fra Ullevål hageby viste at disse boligene ble for dyre for arbeiderklassen. Kommunen satset isteden på leiegårder i åpne beplantede kvartaler. De første gårdene hadde 2 ½ etasje med mansardtak og vindusarker. Senere måtte utnyttelsen av tomtearealet økes: gårdene ble høyere, de ble bygget i lukkede kvartaler rundt store grønne gårdsrom ment for lek og sosialt samvær. Torshovbyen ble oppført for Kristiania kommune 1917-1925. Med 1762 leiligheter og en storslått byplan med barokke forbilder, var Torshovbyen det største og fineste komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som kommunen bygget. De fleste leilighetene hadde to rom og kjøkken, noe som var romslig i en tid da arbeiderfamilier flest måtte ta til takke med ett rom. Mange familier kom fra falleferdige gårder i Vika og følte Torshov som et himmelrike. Leilighetene var gjennomlyste, hadde kjøkken og vannklosett og noen til og med gassfyrte bad. Leilighetene på Torshov skulle nå bli normgivende for boligstandarden. Les mer …
Arnold Weiberg-Aurdal (fødd 1925 i Ålesund, død 2016 i Sykkylven) er ein tidlegare Sp-politikar frå Sykkylven. Weiberg-Aurdal, som er utdanna agronom, var ordførar i sunnsmørsbygda i to periodar (1963-69 og 1990-91). Mellom desse to bolkane i lokalpolitikken sat han 16 år på Stortinget for Møre og Romsdal (1969-85), og markerte seg særleg som samferdslepolitikar. Weiberg-Aurdal har også vore aktiv som skribent og har gjeve ut bøker om Tysklandsbrigaden, om Stranda og Sykkylven Billag og om si eiga slekt. I 2003 mottok han Kongens fortenestemedalje i gull. Les mer …  Anton Evensen Siggerud (født 1845 i Eidsvoll, død 30. oktober 1899 på Gjøvik) var stasjonsmester på jernbanens brygge på Gjøvik. I bydelen Bakken i Gjøvik ligger Siggeruds gate, en villagate som strekker seg over to kvartaler, sørover fra Hunnsvegen til Bassengvegen. Noen har kanskje spurt seg: «Hvem var denne Siggerud?» Sommeren 2000 kom det inn til Opplandsarkivets avdeling i Gjøvik ei kasse med arkivsaker, usedvanlig skitten og støvete var den. Under restaureringsarbeider var den funnet på loftet i Haugomgården, Hunnsvegen 3. Da det meste av støvet var fjernet, viste det seg at kassa antagelig hadde stått på loftet i omtrent hundre år. Da vi på arkivet leste noen av papirene, viste det seg etterhvert at innholdet kunne fortelle noe om hvem Siggerud på gateskiltet var. Les mer … |
Ukas artikkel Industrialiseringen av Sandvika i Bærum kommune hadde sin første fase fra rundt 1870. Igangsetter for mange av bedriftene i og ved Sandvika var Caspar Donato Brambani, men også familiene Heitmann (med Victoria Linoleumsfabrikk) og Lyche (med Hamang Papirfabrikk) var meget sentrale. Industrialiseringen var med på å legge grunnlaget for at Sandvika på 2000-tallet fikk bystatus. Sandvika hadde alltid hatt båtanløp, og fra 1872 også jernbanestasjon. Herfra gikk sidespor til flere av fabrikkene nevnt under. Fabrikkene står her i den rekkefølgen de lå på vei oppover Sandvikselva; det bemerkes at man ikke ville funnet alle i drift på et og samme tidspunkt.Les mer... Ukas bilde
Om lokalhistoriewiki.nolokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har rundt 1 million besøk i året, og vi ønsker både at leserne skal møte et best mulig produkt og at wikien skal fungere som et laboratorium. Her skal aktive brukere med et mangfold av bakgrunner få eksperimentere og prøve seg fram. Det skal også være lov å feile uten å bli hengt for det. Vi mener at alle har noe å lære av alle. Om vi er fagfolk på et område, er vi amatører på andre. Wikien har akkurat nå 47 881 artikler og 167 538 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren eller hjelpesidene. Ta gjerne kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt. Du finner oss i Siste endringer og via ansattsidene våre! |
