lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
 

Månedens lokalhistoriske verk

I samband med Bokåret 2019, set Lokalhistoriewiki søkjelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månadens lokalhistoriske verk» framhevar vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt ståande for ettertida som særleg nyskapande. Vi fokuserer også på forfattarane bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.

I opplysningstida på 1700-talet kom ei rekkje «topografisk-økonomiske beskrivelser» over bygder og distrikt, skrivne av embetsmenn. Det var i all hovudsak samtidsanalysar, men dei blir likevel rekna som forløparar til den «moderne» lokalhistoriske litteraturen som oppstod tidleg på 1900-talet. «Moderniteten» innebar mellom anna skjerpa krav til vitskapleg kjeldebruk, fagleg grunngjeving for kva som var relevante tema osv.

Kva så med det mellomliggjande 1800-talet? Nasjonalromantikken hadde utløyst ei sterk interesse også for lokal fortid og lokale tradisjonar, og det vart til dømes utgjeve fleire samlingar av folkeminne frå ymse kantar av landet. Det vart også utgjeve bygdehistorier, ofte skrivne av sokneprestar. Desse bøkene bar preg av vere «historiene om prestene og bygda omkring dem» (Jørn Sandnes). Men det er også døme på utgjevingar med emne og vinklingar som peikar fram mot moderne bygdeboksjangrar. Denne månaden trekkjer vi fram to slike, Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn (1848) av John A. Nordhuus, og Momenter til Beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil Nu. (1887) skrive «af en Bonde» (Nils Paulsen). Med ein viss rett kan desse sjåast som prototypar av høvesvis gardshistorie- og den emnedelte bygdeboksjangeren.

Isskjæring på Gjersjøen, 1932

Månedens dugnad

Isdrift er tema for februardugnaden og skulle passe bra i vinterkulda. Eksport av naturis skapte tusenvis av arbeidsplasser i Kyst-Norge, spesielt langs Oslofjorden, Drammensfjorden og traktene rundt Kragerø. Storhetstida varte fra 1850 til 1914, men det ble eksportert naturis til lenge etter krigen. Is ble eksportert til flere land i Europa som Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike og var en av de viktigste eksportnæringene nest etter trelasthandelen.

Isen ble brukt til kjøling ved transport og oppbevaring av matvarer både hos produsenter og i private husholdninger. Flere iseksportører og redere slo seg opp på isdrift og det ble etablert isforretninger, anlagt isdammer, bygd isrenner, ishus, isbinger og lasteramper før isen ble fraktet videre med båt, innpakket i halm eller sagflis. Mange av disse isdammene og anleggene er fortsatt synlige. Til dugnaden ønsker vi å flere artikler om blant annet lokal isproduksjon som bygging av isdammer, arbeidsforhold og utstyr samt biografier om iseksportører og isskjærere for å nevne noe. Kanskje du har et minne å dele om isskapet hjemme hvor det var abonnement på levering av isblokker. Les mer


Nytt på Lokalhistoriewiki

Se også på Lokalhistoriewiki

Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

Er det selveste mannen med ljåen vi ser? Vi håper at noen kan fortelle oss hvem og hvor. Bildet er tatt i perioden 1939–1949.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket


Smakebiter fra artiklene

Aggens trio i 1963. På dette tidspunktet besto trioen, foruten Aggen selv, av Randi «Pus» Nilsen og Elbjørg Lysvand
Foto: Ukjent/Harstad tidende.

Aggen Wahl (født 1912 i Vardø, død 1991 i Oslo), egentlig Agnete, var gitarist. Hun var særlig kjent for orkestrene Aggen Walhl trio og Trondhjemspian. Opprinnelig kom hun fra Vardø, men under evakueringa av Finnmark flytta hun og mora, Anna Wahl (1890-1976), til Trondheim. Intervjuer med Aggen Wahl fra 1960-tallet bærer preg av at kvinnelige yrkesmusikere fortsatt ble regna som en kuriositet. Når trioen ble omtalt i avisene, fokuserte journalistene ofte sterkt på at orkesteret kun besto av kvinnelige musikere.

I motsetning til samtidige Caronia dametrio brukte ikke Aggen Wahl selv musikernes kjønn til å markedsføre konsertene, og hun ser ut til å erfarent ha parert nedlatende kjønnsfokuserte spørsmål fra journalister, som da en journalist i Harstad Tidende spurte om «det er farlig for tre ugifte damer å dra slik langs Nord-Norges værharde kyst?». Da hun ble spurt om livet som turnerende musiker var svært anstrengende svarte hun ganske enkelt: «Nei, vi sover ganske lenge utover dagen. B-mennesker.»   Les mer …

Hovedbygningen på Losby Bruk (ca. 1910).
Losby Bruk i Lørenskog er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende Losby Gods var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til 1855, da de tre gårdene Losby, Østmork og Vestmork ble samlet under de tre Christiania-grossererne Thomas Sewell, konsul Thomas Johannessen Heftye og rittmester Thorvald Meyer. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i 1861 ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i Rælingen, og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9830 mål.   Les mer …

Kvinnelista publisert i Lillehammer-avisa Dagningen 27. september 1928.

Kvinnelista i Skjåk 1928. Til kommunevalet i Skjåk hovudsokn i 1928 vart det stilt ei eiga, rein kvinneliste. Den kom i tillegg til to partipolitiske alternativ, nemleg Bondepartiets liste og «Småbrukernes og arbeidernes liste», som var ei samlingsliste for Venstre/Radikale Folkeparti og Arbeidarpartiet. På båe desse var det oppført berre menn.

Kandidatane på kvinnelista var Guro Tråstad, Tora Bræk, Torø Hørven, Tea Kummen, Live Moen og Ragna Viken Når ein går nærare inn på kven kvar einskild av dei var og kva bakgrunn dei hadde, blir det openbert at dei representerte eit kvinnealternativ på tvers av partipolitiske og sosiale skiljeliner i bygda.Ved valet fekk kvinnelista ei einaste stemme, og den vart forkasta. Dei som stod på lista hadde altså ikkje ein gong røysta på seg sjølve. Ein kunne såleis bli frista til å tolke tiltaket som ein spøk.   Les mer …

Ukas artikkel

Logo.

A. M. Løes var et dagligvarehandelsfirma på Nesodden. Som handelsfirma opererte det fra 1878 til 1993, og fortsatte som driftsselskap for eiendom samtidig som A. M. Løes fortsatte noe lenger enn 1993 som merkenavn på butikkene. Firmaet ble eid og drevet av fire generasjoner Løes. Da fjerde generasjon solgte i 1993, hadde firmaet tre dagligvareforretninger på Nesodden og to i Moss. Butikkene havnet i det som ble Norgesgruppen. Parallelt hadde Anton Løes jr. vært med på oppstarten av en ny matkjede, Meny. Kjeden skulle skille seg fra lavpriskjedene med større varesortiment og mer bestemmelsesrett for den enkelte kjøpmann, mens felles tv-markedsføring ble sett på som helt nødvendig.Les mer...

Ukas bilde

Portrett av Alexander Kielland, ca. 1903 - no-nb digifoto 20151120 00011 blds 04684.jpg
Alexander Kielland ble født i Stavanger den 18. februar 1849; for 170 år siden denne uka.
Foto: Erik J. Birkeland, ca. 1903.


Om lokalhistoriewiki.no

lokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har rundt 1 million besøk i året, og vi ønsker både at leserne skal møte et best mulig produkt og at wikien skal fungere som et laboratorium. Her skal aktive brukere med et mangfold av bakgrunner få eksperimentere og prøve seg fram. Det skal også være lov å feile uten å bli hengt for det. Vi mener at alle har noe å lære av alle. Om vi er fagfolk på et område, er vi amatører på andre.

Wikien har akkurat nå 52 701 artikler og 172 281 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren eller hjelpesidene. Ta gjerne kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt. Du finner oss i Siste endringer og via ansattsidene våre!

Les mer...