lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 

Månedens lokalhistoriske verk

Fjordfolket i Kvænangen, med undertittelen fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980, er et bygdehistorisk verk skrevet av sosialantropologen Ivar Bjørklund. Boka – som er på 455 sider – var bestilt og finansiert av Kvænangen kommune, og ble som ett av ganske få bygdebokverk utgitt av Universitetsforlaget. I den lokalhistoriske historiografien er Bjørklunds verk ofte beskrevet som epokegjørende i to betydninger av ordet; for det første fordi den representerte en enestående historisk syntese, det vil si en framstilling basert på en helhetsteori om utviklingen av samfunnet i Kvænangen gjennom mer enn 400 år; for det andre fordi den gjorde etniske prosesser og relasjoner til «den akse nesten alt i framstillingen dreier seg om.» Begge deler ble gjenstand for heftig diskusjon, både i faglige fora, blant oppdragsgiverne i Kvænangen kommune og i lokalbefolkningen. I ettertid er verket blitt stående som et gjennombruddsprosjekt for etniske perspektiver i lokalhistoria, og boka har hatt en betydelig virkningshistorie.

Grensestein med Haakon VIIs monogram, på grensa mellom Hobøl i Østfold og Enebakk i Akershus. I 2020 går Hobøl inn i Indre Østfold kommune, mens fylkene Østfold, Akershus og Buskerud blir slått sammen til Viken.
Foto: Siri Johannessen (2016)

Månedens dugnad

1. januar 2020 blir det merkbart færre kommuner og fylker her i landet. Gjennom sammenslåing går vi fra 422 til 356 kommuner, mens tallet på fylker synker fra 18 til 11. Denne omveltningen er hovedgrepet i Solberg-regjeringas kommune- og fylkesreform, som er den største strukturendringa siden kommunesammenslåingene på 1950- og 1960-tallet, i kjølvannet av Scheikomiteen.

Før årsskiftet er det viktig å dokumentere de fylkene og kommunene som forsvinner. Ta bilder av skilt ved kommune- og fylkesgrenser, gateskilt (mange gater og veger bytter navn), ordførerkjeder, rådhus og andre offentlige bygg. Vi ønsker også artikler om det som snart er fortid.

Har du fotografier eller tekst om kommunale forhold som allerede er historie, er vi interessert i det også. Det være seg de kommunene som forsvant i etterkrigstida, de tidligere omegnskommunene rundt byene ved Oslofjorden (som Onsøy og Hedrum) eller samtidshistoriske artikler om for eksempel Sør-Trøndelag fylke eller Leksvik kommune.

Her er oversikten over kommuner og fylker som blir borte 1. januar.Les mer


Nytt på Lokalhistoriewiki

Se også på Lokalhistoriewiki

Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

«Smuglerbaaten» er tittelen på bildet - her ligger det vel en spennende historie bak. Er det noen som vet hvor og når?
Foto: Narve Skarpmoen / Nasjonalbiblioteket


Smakebiter fra artiklene

Kristian Nyjordet, som drev et av de største blikkenslagerverkstedene i fogderiet.
Foto: Hilda Julin

Blikkenslagerarbeidet var en spesialitet i Totens fogderi. På slutten av 1800-tallet og litt ut på 1900-tallet var det svært mange blikkenslagere i dette distriktet, som i dag utgjør Toten-kommunene og deler av Gjøvik kommune, nemlig Vardal og Biri. Det de produserte, var mindre ting til husholdningen og til melkestellet, slik som bøtter og spann, trakter og siler, auser og melkebonker, kaffekjeler og kasseroller. Over hundre forskjellige varer kunne de største verkstedene tilby.

Den eldre garde av blikkenslagere som produserte alle disse gjenstandene til daglig bruk, er borte, men enkelte kan fremdeles håndverket. De lager litt til salg på markeder og som suvenirer. Hvis vi finner sinkbøtter og baljer i butikkene nå, er de nesten sikkert produsert i Asia. En norsk blikkenslager er i dag en bygningshåndverker som lager og monterer ventilasjonsanlegg, takrenner, beslag og nedløpsrør. Spesielle taktekkinger kan også forekomme.

Blikkenslagerarbeidet var for øvrig bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. Eilert Sundt kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet blikktøy, vevtøy, karder, ur, kniver, knapper og treskjeer.   Les mer …

Brakkeleiren fotografert i forbindelse med befaring i 1956.

Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya var den største interneringsleiren for kvinner som ble mistenkt for å ha hatt sosial og seksuell omgang med tyske soldater under den tyske okkupasjonen av Norge.

Leiren ble opprettet på Hovedøya i den fraflyttede brakkeleiren etter tyske soldater 1. oktober 1945 og lagt ned i april 1946. Rundt halvparten av de internerte oppga Oslo som sin hjemadresse. De øvrige var enten tilreisende eller blitt overført fra andre, lokale leire etterhvert som de ble lagt ned. Mange ble også internerte fordi de etter krigens slutt oppholdt seg ved, og var på ulovlige besøk i oppsamlingsleirene for tyske soldater som ventet på hjemsendelse. Dette pågikk i nesten et år etter krigens slutt, til tross for at disse jentene på dette tidspunktet ikke hadde noe beskyttelsesbehov.   Les mer …

Nyeskulen i Skifjorden.
Foto: Sigrun Espe/Sogn og Fjordane fylkeskommune

Bjørnestad krins i Hyllestad kommune inkluderte i 1861 gardane Bjørnestad, Rutle, Teige og Trausdalen. I 1864-1867 går Trausdalen i Ulvik krins, før garden går tilbake til Bjørnestad krins i 1867. I 1893 kom det ny krinsregulering, Seljevoll og Myklebust vart flytta frå Bordvik krins til Bjørnestad og Trausdalen vart på ny overført til Ulvik krins. Bjørnestad krins bestod av desse gardane frå 1893-1932: Seljevoll, Myklebust, Bjørnestad, Rutle og Teige. Den tida det var skule i bedehuset, var det todelt skule; småskulen og storskulen gjekk på skule annankvar dag.

Bestefar til Gunvor Risnes var lærar. Gunvor var eldste born på garden då bestefaren skulte, og ho syns det var svære greier når borna kom på garden for å bli undervist. Gunvor fekk lov å vere med så lenge ho sat stilt i ro.   Les mer …

Ukas artikkel

Utsyn over Kyrkjebygdi i slåtten ein gong mot slutten av 1960-talet. Dei tre næraste bruka på biletet er Mosdøl-gardane. Biletet vart utgjeve som postkort av Bykle Samyrkelag.
Foto: Gunnar B. Holen.

Mosdøl er den vestlegaste garden i Kyrkjebygdi i Bykle kommune. Gardsvaldet strekkjer seg frå bytet mot Hoslemo på høgste punktet i Gråsteinnutane i nord og til Bykil i sør. Mot vest grensar garden mot Holen på austsida mot Byklum. Eit noko lauseleg overslag over arealet vil setje det til å vera på kring 18 000 mål. Av dette ligg kring 5500 mål i sameige mellom bnr 1, 2 og 3, medan resten fordeler seg med ca 3500 mål på bnr 1, 4000 mål på bnr 2 og 5000 mål på bnr 3.

Om gardsnamnet skriv Amund B. Larsen (Norske Gaardnavne VIII, 213) at «sidste Led er Dialektens Døl, f., liden Dal. 1ste Led er vistnok Mosi, m, mosebevoxet myr.». Denne tolkinga er ikkje urimeleg, men me skal taka med at ordet 'døl' etter Ivar Aasen (Norsk Ordbog 123) også har tydinga «Engstykke tæt ved Husene; meget græsrig Eng». Om ein torer leggje den sistnemnde tydinga til grunn, vil ho peike i retning av at Mosdøl opphavleg har vorte dela ifrå ein eldre gard, og det vil me vil halde for truleg også av andre grunnar. For Byklum er utan tvil eldste garden i Kyrkjebygdi, medan Mosdøl og Gjerden båe er sekundære i høve til denne. Men så må ein då leggje til at delinga må ha funne stad svært langt att i tida, iallfall fyre Svartedauden og kanskje endå langt tidlegare.Les mer...

Ukas bilde

Lardal stavkirkeportal.jpg
Portal fra Lardal stavkirke. Bilde fra Unimus.
Foto: Zodiaque / Kulturhistorisk museum


Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har rundt 1 million besøk i året, og vi ønsker både at leserne skal møte et best mulig produkt og at wikien skal fungere som et laboratorium. Her skal aktive brukere med et mangfold av bakgrunner få eksperimentere og prøve seg fram. Det skal også være lov å feile uten å bli hengt for det. Vi mener at alle har noe å lære av alle. Om vi er fagfolk på et område, er vi amatører på andre.

Wikien har akkurat nå 54 851 artikler og 175 053 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren eller hjelpesidene. Ta gjerne kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt. Du finner oss i Siste endringer og via ansattsidene våre!

Les mer...