lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Månedens dugnad

Bilde fra dagligstuen i Åkeberg barnehjem.
Foto: Ukjent/Oslo byarkiv

Fra en av Waisenhuset i Trondheims forløpere Barnehuset kom igang i 1637, og fram til barnevernloven av 1953 kom, ble det stifta en mengde barnehjem i Norge. Disse var ofte drevet av privatpersoner, stiftelser og veldedige organisasjoner, mange av disse kristelige. Svært mange personer har i kortere eller lengre perioder hatt tilknytning til ett av landets mange barnehjem.

Temaet for junidugnaden vår er altså barnehjem. Vi er interesserte i både minnemateriale og biografiske artikler, og ønsker oss artikler om barnehjem både som bygninger og institusjoner. Vi er også særlig interessert i artikler om dem som drev og jobba ved ulike barnehjem. Om du ønsker å bidra til at artiklene vi allerede har vokser og blir bedre, finner du oversikt i Kategori:Barnehjem.

Er du på jakt etter folk som jobba ved barnehjem i ditt nærområde, er en mulighet å søke på børnehjem og barnehjem i folketellinga i 1910. Mange av bestyrerne og de øvrige ansatte var kvinner, og vi ønsker å synliggjøre disse personene som har hatt en så viktig rolle i mange menneskers liv.

Når du jobber med dette temaet, er det viktig å huske på at litteraturen ofte er sterkt prega av hvem som har skrevet den. Samtidige jubileumsberetninger er ofte prega av et ønske om å vise at institusjonen lyktes med å være i mors og fars sted for barna. Noen ganger skiller disse fortellingene seg kraftig fra minnemateriale fra tidligere barnehjemsbarn. Vi minner også om å vise en grad av forsiktighet når dere skriver artikler om folk som vokste opp på barnehjem, slik at ikke oppvekstsituasjonen blir det viktigste elementet i livshistoria deres.Les mer...

Sjekk ut på Lokalhistoriewiki

Fastelavnsris som lages på dugnad av en sanitetsforening på Strømmen, Skedsmo.
Foto: Per Klevan, 2004.


Smakebiter fra artiklene

Våningshus og lopt i Midbø Breive 18.8.2005.
Foto: Aanund Olsnes (2005)
Midbø eller Der sø er bruksnummer 7 på matrikkelgarden Breive i Bykle kommune. I artikkelen om matrikkelgarden har me peika på at den fyrste delinga av Breive var ei todeling, og at dei to einingane som kom fram ved denne delinga vart kalla Der nor (eller Nor i stoga) og Der sø (eller Su i stoga). Sidan vart båe desse dela på nytt, og dei gamle namna svara ikkje lenger til det lægjet bruka hadde i tunet. Då vart Der nor av uti Der inne (og seinare Haugen), medan Su i stoga eller Der sø vart til Midbø. Me har kome til at bruket her er det nest eldste, eller, om ein vil, det som vart fyrst utkløyvd frå den udela garden. Den fyrste kjende oppsitjaren på denne eininga var ein mann som heitte Salmund. Johannes Skar har ei forteljing etter Svein Hovden om ein med det namnet, og Olav Bø har kome til at dette må vera den same Salmund-en som er den fyrste me kjenner frå skriftlege kjelder. I kommentaren sin til denne soga (Gamalt or Sætesdal III, 340) peikar Bø på at «forteljinga er mykje blanda med andre forteljngar om storskyttarar, m.a. Dyre Vaa frå Telemark og Per Gynt frå Gudbrandsdalen» og at «alle desse er historiske personar frå omlag same tida». Vidare er også «mykje folketru om jakt og veiding blanda inn i segnene om Salmund», seier han.   Les mer …

Anton Kristensen Ødegaard
Anton Kristensen Ødegaard (1856 - 1928) grunnla i 1899 Indre Smaalenenes Avis. Han verka også som pastor i metodistkyrkja ei rekkje stader i landet. A. K. Ødegaard vart fødd i Trøgstad i indre Østfold. Faren Kristen Andersen, som var fødd 1810 i Trøgstad og død 1887, var gift med Anne Fransdatter frå Askim, fødd 1822, død 1881. Kristen var sjølveigande bonde. På garden var det ni stort kveg, fire får, og det vart dyrka kveite, rug, bygg, mykje havre, erter og poteter. Det var ein «Tjenestekarl» og ei «Tjenestepige» på garden i 1865.I 1870-åra vart Anton omvend til metodismen. Han fortalde seinare at han ønskte å bli lege, men faren meinte det var ikkje råd. «Du får vera heime og arbeida med jorda, du som meg», sa faren. Og slik vart det inntil Anton var omlag 30 år gammal. Då reiste han ut som forkynnar, og på sin veg land og strand rundt grunnla han også fleire mindre verksemder.   Les mer …

Hvordan så nettverket til statsminister og trelasthander Peder Anker og de andre i Christianias handelspatrisiat ut? Hvordan brukte de uformelle sosiale bånd i sin virksomhet som embets- og kjøpmenn? Anker med sin hustru Anna Elisabeth og datteren Karen, malt i 1792 av Jens Juel.
Nettverksanalyse, eller historisk nettverksanalyse, er en metode for å analysere og undersøke sosiale nettverk og deres betydning for mennesker i fortiden. Studier av nettverk er i bunn og grunn undersøkelser av uformelle sosiale bånd mellom personer, deres form, innhold, utstrekning og betydning. Slike undersøkelser er nyttige for historikere og lokalhistorikere på flere måter: De gir data som kan brukes som grunnlag for komparasjon, i tillegg til at det å synliggjøre slike uformelle sosiale relasjoner gir et klarere og mer fullstendig bilde av hvordan maktfordeling og beslutningsprosesser artet seg i et samfunn, i en by eller bygd eller i en spesiell sosial gruppe. Begrepet nettverk tjener også som et bindeledd mellom aktør- og teorinivå i en analyse. En kortdefinisjon av nettverk er at det er varige og uformelle sosiale relasjoner mellom mennesker.   Les mer …

Ukas artikkel

Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.
Foto: Gunnar Reppen (2009)

Harstad meieri ble etablert som aksjeselskap 9. august 1894. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av Harstad som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. Kvæfjord og Sørvik hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på Skånland ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til Skånland Meieri. Harstad meieri var først ute i Nord-Norge med industriell produksjon av iskrem. Det skjedde i 1949. Omsetningen av dette produktet steg kraftig i 1950-årene, flatet siden ut og holdt seg stabil i perioden 1970-1990 på gjennomsnittlig 1,5 millioner liter årlig. Denne store produksjonen ga også en betydelig fortjeneste til meieriet. I 1990 ble det inngått en fusjonsavtale mellom Norsk Iskrem B/A, Diplom-Is A/L, A/L Iskrem, Meieriet Nord A/L og Harstad Meieri A/L. Driften av det nye selskapet skulle foregå i Harstad meieris anlegg og var garantert ut 1994. Siste iskremproduksjon var 4. juli 1994. Dermed var iskremeventyret slutt for Harstad meieris historie, og en eventyrlig gullgruve hadde den vært.Les mer...

Ukas bilde

NFSA.3726AB gabmaga Beiarn.jpg
Gabmaga (komagar) frå Beiarn i Salten.
Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum


Om lokalhistoriewiki.no

lokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har rundt 1 million besøk i året, og vi ønsker både at leserne skal møte et best mulig produkt og at wikien skal fungere som et laboratorium. Her skal aktive brukere med et mangfold av bakgrunner få eksperimentere og prøve seg fram. Det skal også være lov å feile uten å bli hengt for det. Vi mener at alle har noe å lære av alle. Om vi er fagfolk på et område, er vi amatører på andre.

Wikien har akkurat nå 49 668 artikler og 168 896 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren eller hjelpesidene. Ta gjerne kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt. Du finner oss i Siste endringer og via ansattsidene våre!

Les mer...