lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 

Månedens lokalhistoriske verk

I samband med Bokåret 2019 set Lokalhistoriewiki søkjelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månadens lokalhistoriske verk» framhevar vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt ståande for ettertida som særleg nyskapande. Vi fokuserer også på forfattarane bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.

Mai månad er vigd to bygdebokverk, det eine for romeriksbygda Eidsvoll, det andre for Hol i Hallingdal. Dei fyrste banda av desse omfangsrike verka kom ut om lag samstundes, Lars Reintons allmennsoge for Hol 1938-43 og Andreas Holmsens Eidsvoll bygds historie 1936-41. Både Reintons og Holmsens bøker blir i faglitteraturen haldne fram som epokegjerande innan sjangeren. Dei innleidde eit langvarig fagleg hegemoni for den kronologisk disponerte bygdeboka, til skilnad frå den emnedelte, som tek føre seg sektor for sektor på tvers av den historiske periodeinndelinga. Både Reinton og Holmsen var faghistorikarar. Parallelt med bygdebokarbeidet var båe engasjerte i det store forskingsprosjektet Gards- og grannesamfunn i Noreg. Båe to stod i mange tiår særs sentralt i den lokalhistoriske verksemda i Noreg, knytta til Landslaget for bygde- og byhistorie og til Norsk lokalhistorisk institutt.

Trass likskapane skil dei to bygdebokverka seg markant frå kvarandre i innhald og tone. Noko ligg i den vitskaplege orienteringa. Reinton framheva at han skreiv kulturhistorie, med sterk vekt på folkelivsgransking og folkeminnevitskap. Holmsen hadde ei meir samfunnsvitskapleg tilnærming til lokalhistoria. I si melding av Eidsvoll-historia kallar Reinton kollegaens arbeid for «ein økonomisk-sosiologisk studie», og han meiner å kunne konstatere at Holmsen «skriv meir for historikarane enn for bygdefolket». Vi meir enn anar to rivaliserande syn på mål og meining med lokalhistorisk arbeid.

Les meir om Folk og fortid i Hol og Eidsvoll bygds historie.

Månedens dugnad

Vi måtte jo ha en dugnad knytta til boktrykking i jubileumsåret 2019. Men som vanlig strekker vi oss inn i nærliggende temaer, og tar med trykkekunst generelt, bokbinding, bokhandel, forleggervirksomhet, aviser og papirproduksjon.

Her er vi ikke minst ute etter det lokale, de små virksomhetene som har vært med på å forme lokalsamfunn rundt om i landet. Som et eksempel kan vi nevne Sivert Aarflot fra Volda, og hans avis Norsk Landboeblad og trykkeriet på Ekset. Hans historie er svært spesiell, men det har vært mange slike tusenkunstnere med gode ideer og nok av gjennomføringskraft, og altfor mange er ukjent for de fleste. Se for eksempel på annonsene vi har liggende i Kategori:Trykkerier – vi mangler artikler om de fleste av foretakene. Men vi har jo også lyst på artikler om de første trykkeriene i norske byer, de store forlagene og om sentrale personer.

Her er det bare å bruke fantasien. Og skulle det skorte på den, har vi laget ei ønskeliste.


Nytt på Lokalhistoriewiki

Se også på Lokalhistoriewiki

Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

Dette skal være et sted i Sandefjord, men hva er det egentlig vi ser. Vi er særlig nysgjerrige på anlegget i bakgrunnen og på hva bautaen kan være for noe. Hvis dateringa 1860–1900 kan snevres inn er det også bra.
Foto: Ole Tobias Olsen


Smakebiter fra artiklene

Karstein Oddmund Vik med studentlue.
Foto: Ukjent
Karstein Oddmund Vik (1919 - 2003) var ein arkitekt og oppdrettspioner frå Sykkylven. Etter framhaldsskule og middelskule på Sjøholt og i Volda byrja han på toårig gymnas på Nordfjordeid. Han bestemte seg tidleg for at han ville bli arkitekt, sjølv om det var få som den gongen visste kva ein arkitekt var. Det var smått med midlar i heimen, men foreldra, Klaus og Anna Vik, hjelpte til som best dei kunne. Med lån og eige inntektsbringande arbeid gjennomførte han arkitektstudiet ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim. I 1942 tok han eit opphald i studiet og reiste tilbake til Sykkylven. Her kom han i gang med ein armaturfabrikk, INO, saman med slektningen, Haldor Vik. I 1943 vart han gift med Borgny Liv Digernes frå Ørsta. Med dottera Anita, som vart fødd i 1945, reiste dei til Trondheim i 1947 så han kunne fullføre arkitektutdanninga. Møbelprodusenten Jens E. Ekornes i Sykkylven gav han i oppdrag å teikne fabrikk på Ikornnes, og med dette arbeidet og nokre andre mindre jobbar finansierte han siste del av studiet.   Les mer …

Blichseth ble en ganske velhavende mann, noe den høgreiste gravsteinen antyder.
Foto: Jorun Vang (2008)
Ole F. Blichseth (født 22. mai 1848 i Østre Toten, død 17. august 1909) dreiv meieri og landhandel i Nordlia, Østre Toten. Nordliens Meieri, den seinere Nordlia Handel, var i Blichseths tid et økonomisk senter i Nordlia. Bøndene og håndverkerne i nærområdet ble i andre halvdel av 1800-tallet stadig sterkere innvevd i markedsøkonomien, og mye av informasjons- og vareutvekslinga foregikk nettopp i tilknytning til meieriet og butikken. Her var det også brevhus, omsetning av treskjeer og mottak for Kapp mjølkefabrikk. Ole F. Blichseth hadde etternavnet sitt fra bruket Bliksetstuggua, der han vokste opp. Både farfaren Ole og faren Fredrik var skjemakere, og tredje generasjon fulgte opp dette. Ole var i oppveksten med faren og gjorde treskjeer. Slekta fra Bliksetstuggua var en del av det viktige treskjemakermiljøet på Nordlihøgda, som i Ole F. Blichseths tid var ei produktiv og landskjent håndverkergrend.   Les mer …

Elingård sett gjennom borggården.
Foto: Hege Glad
Elingård (tidligere skrevet Ælin, Eline, Elin og Ellinggaard) er en historisk herregård i Onsøy, i dagens Fredrikstad kommune. Den nevnes i flere kilder fra middelalderen, antagelig er «Røde bok» fra 1387 den eldste av disse. Videre nevnes Elingård i diplomer fra 1419, 1423, 1433 og 1434. Kun en gang, i diplomet fra 1423, nevnes gårdens bebyggelse. Det er kjent at Henrik Brockenhuus som eide gården i 1585 på herredagen det året sa at han udj forgangen feigde hadde lidt stor skade. Gårdens historie kan spores tilbake til 1300-tallet, men idag finnes det ikke bebyggelse fra før 1645 på gården. I en arkeologisk undersøkelse i 1998 fant man spor etter flere enkeltstående bygninger   Les mer …

Ukas artikkel

Anna Backer.

Anna Backer, født Anne Sofie Fredrikke Friis Giebelhausen (født 5. oktober 1868 i Fredrikstad, død 6. desember 1942 samme sted) var kvinnesaksforkjemper og sosialpolitiker. Hun var grunnlegger av Norges Katolske Kvinneforbund (NKKF) og Fredrikstad Krets av Norges Røde Kors, og hun sto bak en rekke sosiale tiltak retta mot kvinner og barn.

I Fredrikstad bys historie skildrer Martin Dehli henne slik: «Den mest særpregede av disse kvinneskikkelser i det politiske liv var vel fru Anna Backer, dr. Giebelhausens datter. Hennes interesser spente over et vidt felt fra kvinnesak til humanitære og sosiale spørsmål og idrett, og hennes engasjerte samfunnssyn førte henne inn i politikken. Under valgkampen til Stortinget i 1909 [...] holdt hun en mengde politiske foredrag. Hun regnet seg til Frisinnede Venstre, og uttalte at hun mht arbeiderspørsmålenes løsning stilte seg på «Frisinnede venstres ytterste fløy».»Les mer...

Ukas bilde

Ellen Brandvold.jpeg
Ellen Brandvolds kolonialforretning i Tøyengata 26 i Kristiania. Brandvold selv står i forgrunnen.
Foto: ukjent, mellom 1910 og 1925


Om lokalhistoriewiki.no

lokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har rundt 1 million besøk i året, og vi ønsker både at leserne skal møte et best mulig produkt og at wikien skal fungere som et laboratorium. Her skal aktive brukere med et mangfold av bakgrunner få eksperimentere og prøve seg fram. Det skal også være lov å feile uten å bli hengt for det. Vi mener at alle har noe å lære av alle. Om vi er fagfolk på et område, er vi amatører på andre.

Wikien har akkurat nå 53 912 artikler og 173 658 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren eller hjelpesidene. Ta gjerne kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt. Du finner oss i Siste endringer og via ansattsidene våre!

Les mer...