lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 

Månedens lokalhistoriske verk

Gjennom Bokåret 2019 har vi trukke opp nokre linjer i lokalhistorisk litteratur frå 1500-talet til vår eiga tid. Men vi stopper ikkje der, for siste verk ut førar oss rakt inn framtida.

Bygdebokprosjektet for Kvinesdal er arbeidsnamnet på den nye bygdeboka for Kvinesdal kommune i Agder. Forfattar Amund Pedersen fann ut at han ville by på ei digital utgåve undervegs i arbeidet. Med støtte frå kommunen som oppdragsgjevar og Kvinesdal historielag som ressursgruppe sette han saman med Norsk lokalhistorisk institutt i gong med dette. I fyrste omgong er det gardane i Fjotland sokn som vert presentert. Når alt er ferdig der, kjem fyrste bandet av den prenta boka – og så går turen til dei andre to sokna i kommunen.

Prosjektet er noko heilt nytt. Med inspirasjon frå digitaliseringa av Heimar og folk i Bykle på Lokalhistoriewiki, og arbeid med andre bygdebokprosjekter, er dette det fyrste der ein tilsett bygdebokforfattar skriv parallelt på digital og prenta utgåve. Dette gjer heilt nye moglegheiter for samspel med lesarane medan boka vert til. Alle kan redigere artiklane, legge til bilete og kome med innspel – og så vil forfattaren følgje opp dette.

Den lokalhistoriske litteraturen har fornya seg på mange vis gjennom (nær) 500 år. Med dette prosjektet tek vi fatt på vår del av dei neste 500 åra med norske bøker - her er det berre å henge seg på!

Månedens dugnad

Samiske barn på Ellis Island.
Foto: Augustus Francis Sherman (1906-1914)

Nå i desember vil vi fokusere på norsk utvandring til utlandet. Måneden er ikke tilfeldig valgt. Mange skrivebordsskuffer inneholder julebrev fra utvandra slektninger. Kanskje kan noen av disse bli del av kildearkivet her på wikien? Vi har allerede noen relevante brevsamlinger. Mye er skrevet om utvandringa til Nord-Amerika, men artikkelen vår om emnet har fortsatt store mangler. Artikkelen vår om utvandring til Nederland er god, men det hadde gitt et mer nyansert bilde om vi hadde flere artikler om enkeltpersoner.

Dugnadstemaet er utvandring generelt. Vi er interessert i både biografier og mer overgripende tekster om norsk utvandring. Vi er interessert i tekster om de som reiste og slo røtter dit de kom, og de som valgte å vende hjem igjen.


Nytt på Lokalhistoriewiki

Se også på Lokalhistoriewiki

Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

«Bjørner i dyrehage» heiter dette udaterte bildet frå Sam Eyde-arkivet. Men kor og kva tid er bildet teke? Og kven ser vi her?
Foto: ukjent


Smakebiter fra artiklene

Bandak, den vestligste delen, sett fra Bandaksli mot Kviteseid.
Foto: Siri Johannessen (2016)
Telemarkskanalen er en vannvei mellom Skien og Dalen i Telemark. Den ble anlagt i to etapper, først fra Skien til Norsjø, og denne åpnet 1. mai 1861, mens strekningen fra Norsjø til Bandak ble anlagt mellom 1887 og 1892. Det er det største kanalanlegget i Norge, med en lengde på 105 km. Av dette er 22 km utbygd som kanal, mens resten er naturlige elver og innsjøer. Åtte sluser med tilsammen 18 kamre løfter båtene 72 meter i løpet av strekningen. Kanalanleggene eies av Telemark fylkeskommune. Trafikken på kanalen er nå knytta til turisme, enten med en av de tre turistbåtene M/S «Victoria» (1882), M/S «Henrik Ibsen» (1907) eller M/S «Telemarken», eller med småbåter.   Les mer …

Krækkja turisthytte.
Foto: Anders Beer Wilse (1914)

Krækkja er en betjent turisthytte 1162 moh. på Hardangervidda i Hol kommune, Buskerud. Den ligger ved vannet Storekrækkja mellom Bergensbanen og riksvei 7, med stier og løyper til blant annet Haugastøl, Finse, Kjeldebu, Stigstuv og Tuva. I området ligger det fangstanlegg og dyregraver fra vikingtiden, og de gode jakt- og fiskemulighetene har opp gjennom årene tiltrukket både lokalbefolkning og tilreisende. Krækkja har 85 sengeplasser (2015), og det er DNT Oslo og Omegn som eier den.

Omgivelsene rundt Krækkja i 1912. Foto fra samlingen Universitetes geografiske undervisningsmatriell
Foto: Jørgen Grundtvig-Olsen, 1912
Byggingen av Krækkja startet i 1877, med materialer fraktet over Ørteren med flåte. To år senere kunne den lille treroms tømmerhytta innvies, som et av få overnattingssteder i Hol spesielt innrettet mot feriegjester. Også stølen Nordre Tuva hadde fra 1878 avtale med DNT om å stille rom til disposisjon for turister.   Les mer …

Sterke-Nils - Tre-relieff funnet på gård i Telemark.
Nils Olavson Langedal, eller Sterke-Nils som han er best kjent som, ble født omkring 1720 på Rullerud i Brunkeberg i Kviteseid i Telemark.

Han levde deler av livet sitt i Seljord (Seljordshei) og i Kviteseid og døde i november 1800. Sterke-Nils var kjent som kjempekaren fra Seljord som var flaska opp på merremelk og var «grueleg sterk». Sterke-Nils skal ha løftet den 570 kilo tunge steinen som ligger ved Seljord kirke, og også en stor stein som står på Kviteseid bygdetun, «Klypelyftsteinen», som han løftet i «klypa», det vil si neven.

Seljord-presten og folkelivsskildreren Hans Jacob Wille skrev:

Sterke Nils fraa Seljord, som i ei vende bar 3 tunnor salt 500 stig utan aa kvila. Men troppi under 'n blei knust.
Jørund Telnes (1845-1892) fra Seljord, som skrev både folkelivsskildringer og dikt, laget en hel vise-syklus om kjempekaren Sterke-Nils. Dette er bygdeviser som skildrer livet til Sterke-Nils fra fødsel til død. De er skrevet slik at tekstene passer til kjente folketoner. Visene er mye brukt i Vest-Telemark og har medvirket til at Sterke-Nils fremdeles blir husket.   Les mer …

Ukas artikkel

Bautaen som måtte gå i dekning. Allerede våren 1941 ble en minnestein over de falne reist på Raufoss, men tyskerne tillot ikke at den ble gjort klar for avduking. «Da væpnete tyske soldater til slutt inntok en meget truende holdning og truet med å skyte, måtte komiteformannen [presten Per Juvkam] og arbeiderne trekke seg tilbake og arbeidet ble stoppet. Steinen fikk lov å stå, men måtte forsynes med en kasse.» (Velgeren 15.september 1945). Slik ble bautaen stående i fire år med en kasse rundt seg, og lokalt sa man at den hadde gått i dekning. Ved frigjøringen kunne kassen tas av.
Foto: Tor Olav Haugland (2019)

Andre verdenskrig i Vestre Toten var fem år der okkupasjonen preget det lokale produksjonslivet og politiske styret. Vestre Toten var i 1940 en kommune med ca 6500 innbyggere og et flatemål på omkring 160 km². Hovedforskjellen fra dagens kommunale inndeling er at Eina var egen kommune på denne tiden. Ved invasjonen var det ingen militære trefninger mellom norske og tyske styrker, men tyskerne drepte 4 sivile. Raufoss Ammunisjonsfabrikker ble aldri bombet eller sprengt, og ble opprettholdt gjennom krigsårene som norsk statsbedrift. Nasjonal Samling med sine 150-200 medlemmer besatte de sentrale posisjoner i kommunen, men var hemmet av fraksjonsvirksomhet og indre uenighet – i tillegg til motstand og uvilje fra befolkningen. Ved kapitulasjonen ville ikke den tyske kommandanten på Raufoss trekke seg tilbake før på ettermiddagen 13.mai 1945.Les mer...

Ukas bilde

Jason bark 1881.jpg
Barken «Jason» bygd på Rødsværven (senere Framnæs mek. Verksted) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christen Christensen (1845–1923). Opprinnelig bygd for selfangst, men også brukt til ekspedisjoner i polare strøk. I 1888 brakte «Jason» Fridtjof Nansen til Grønland i forbindelse med den første dokumenterte kryssingen av øya. I 1892/93 og 1893/94 ble «Jason» benyttet av Carl Anton Larsen på hvalfangstekspedisjoner til Antarktis for Christensens selskap A/S Oceana for å kartlegge hval- og selforekomster. I 1899 solgt til den italienske prinsen og oppdageren Luigi Amedeo, hertug av Abruzzi og omdøpt «Stella Polare». Senere skoleskip i Italia og ødelagt under den allierte bombingen av marinebasen i La Spezia under andre verdenskrig.
Foto: ukjent, ca. 1890


Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har rundt 1 million besøk i året, og vi ønsker både at leserne skal møte et best mulig produkt og at wikien skal fungere som et laboratorium. Her skal aktive brukere med et mangfold av bakgrunner få eksperimentere og prøve seg fram. Det skal også være lov å feile uten å bli hengt for det. Vi mener at alle har noe å lære av alle. Om vi er fagfolk på et område, er vi amatører på andre.

Wikien har akkurat nå 55 685 artikler og 176 014 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren eller hjelpesidene. Ta gjerne kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt. Du finner oss i Siste endringer og via ansattsidene våre!

Les mer...