 Foredrag på hjemmebane. Foto: Friheten 15. september 1950 Anker Reidar Berntsen (født 8. desember 1920 i Vestre Bærum, død 29. august 1987 i Bærum) var lektor, skoleadministrator og folkevalgt for Norges Kommunistiske Parti.I 1949 fullførte Berntsen cand.philol.-graden, og ble samme år gift med Bjørg Synnøve Andresen. De fikk først en sønn, så to døtre. Han begynte yrkeskarrieren som vikar ved Stabekk skole og Berg høyere skole, før han ble ansatt ved Senja fylkeskommunale realskole i 1951. I 1952 bar det videre til Alta kommunale realskole, så Finnmark offentlige gymnas i Alta i 1953, og Fana kommunale høyere almenskole i 1955. I 1956 kom han til Modum kommunale høyere almenskole, hvor det endelig ble litt fastere forhold da han ble fast ansatt i 1958.
I 1962 vendte Berntsen tilbake til hjemkommunen som lektor ved Nadderud kommunale høyere almenskole. Berntsen underviste i norsk, tysk, historie og samfunnskunnskap. Han ble intervjuet om sommeren han rettet 400 norskoppgaver til eksamen artium: «Enkelte dager sitter jeg fra kl. 7 til kl. 23 med stilbunkene. Familien har lært seg til å late som jeg ikke eksisterer når jeg retter som verst. [...] Jeg får meg mang en god latter når jeg leser besvarelsene. Noen ganger finner jeg også skildringer som er så fine at jeg får lyst til å lese dem for kona. Må innrømme at jeg gjør det noen ganger, og at kona ikke alltid finner det like godt som jeg». Les mer …
 Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i 1914 ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses Storgaten 16, som var heimen til maskinist Magdalus Kristiansen. ble i følge Trygve Lysaker stiftet av Rikard Kaarbø i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten 1894 hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre Arbeidersamfunn på den tiden, var Arbeidersamfundet et Venstre-foretak etter modell av sosiologen Eilert Sundt. Høsten 1899 vedtok styret å føre opp eget hus i sveitserstil i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk 17. mai 1900. Arbeiderbevegelsens organisasjoner fikk leie og bruke huset på lik linje med andre organisasjoner, men hadde liten innflytelse på selve foreningens gjøren og laden. I 1916 endret dette seg betydelig og fra 1921 ble lovene endret slik at bare medlemmer av Harstad Arbeiderparti kunne være medlem av foreningen. Dette hadde sammenheng med de pågående stridighetene innen partiet. DNA ble splittet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet. Vedtaket var altså et vel overveid utspill for å holde ”Høire-socialisterne” unna Samfundet. Les mer …
 Karl Storø, møbelsnekker og lokalpolitiker Foto: Ukjent , født 22. desember 1886 på Storøya i Kanstadfjorden, ei arm av Vestfjorden i Lødingen kommune, død 17. februar 1946 i Harstad, var snekkermester og drev K. Storø’s Møbelfabrik, var bystyremedlem og fremtredende medlem av Harstad Håndverkerforening og Harstad Arbeidersamfund. Han var gift med Hanna Leonore (f.Olsdtr.) Storø, f. 11. mars 1888 i Fageråsen ( Høgda), som den gang var en del av Trondenes kommune, død 11. juli 1978 i Harstad. De hadde fire døtre.I folketellingen fra Harstad i 1910 finner vi at møbelsnekker Karl Storø, født på Storø 22. desember 1886 bodde i Toresens enkes hus sammen med de 14 andre som også bodde der. Enkefru Toresen er for øvrig oppført som brusfabrikant.
Storø gikk i lære hos snekkermester Nils Andreas Hunstad i Harstad samt en periode i Trondheim, der han også lærte kunstmaling. I 1916 startet han møbelverksted og hadde verksted i Erlings gate 1 - (på samme tomt som Harstad Folkebad). Forretningen gikk imidlertid konkurs i forbindelse med krisen ved inngangen til 1930-årene. Les mer …
 Arvid G. Hansen ca 1920 Foto: Ukjent- skannet fra boka Ungdoms fanevakt, Oslo 1951 Arvid Gilbert Hansen (født 5. mai 1894 i Kristiansand, død 24. januar 1966 i Oslo) var politiker, journalist og forfatter. Særlig i 1920-åra og i første halvparten av 1930-tallet hadde han en fremtredende rolle innen den kommunistiske delen av arbeiderbevegelsen. Han blir regnet som kommunistpartiets ledende ideolog i denne perioden, og gjorde seg også gjeldende i den kommunistiske verdensbevegelsen, på dens venstre fløy. Hansen var en sterk motstander av samarbeid med de reformistiske sosialistpartiene, og hadde medgang og motgang i Komintern i takt med de mange linjeskiftene som Stalin befordret i denne perioden. Etter at han i 1949 ble ekskludert fra NKP, trakk Hansen seg ut av offentlig politisk virksomhet.
Arvid G. Hansens yrkesgjerning finner vi mest innen presse og opplysningsarbeid. Les mer …
 Faksimile fra Dagsavisen 11. august 2005; utsnitt av omtale av Boris Hansen og hans kone Edith i anledning deres diamantbryllup. Boris Hansen (født i Kristiania 12. august 1922, død i Oslo 23. desember 2007) var politimann, sosialistisk politiker og i seinere år ansatt i administrative stillinger i Oslo kommune. Under krigen var han aktiv motstandsmann, og han sjøl og flere av hans nærmeste ble hardt utsatt i tyske konsentrasjonsleire.
Med et sterkt engasjement for byens og befolkningens ve og vel, ved sitt humør og sin joviale væremåte vant Hansen stor popularitet og respekt i Oslo, på tvers av sosiale og politiske skillelinjer. I krysningspunktet mellom offentlige tiltak og frivillig virksomhet gjorde han en betydelig innsats blant annet innen ungdomsarbeid, kinodrift og mye annet. Best kjent er han kanskje for sin rolle som « Rusken-general» i Oslo, og som «Onkel politi» som instruerte skolebarn i trafikksikkerhet og organiserte skolepatruljene på 1950- og 1960-tallet. Les mer … | 
