Forside:Norges Kommunistiske Parti

Norges kommunistiske parti • Rødt • De Grønne • Venstre • Sosialistisk Venstreparti • Senterpartiet • Kystpartiet • Arbeiderpartiet • Kristelig Folkeparti • Høyre • Fremskrittspartiet Om Norges Kommunistiske Parti Lenin har spilt en stor og fremherskende rolle i Norges Kommunistiske Parti. På partihuset i Søndre Tollbodgate 21 i Tromsø sto han alltid framme, samtidig som han voktet over forsamlingen fra sin fremtredende plass på veggen. Foto: Gunnar E. Kristiansen Norges Kommunistiske Parti (NKP) ble stiftet 4. november 1923, som en følge av at Det norske Arbeiderparti (DNA) sprakk på sitt ekstraordinære landsmøte. Arbeiderpartiet brøt med Komintern, Den kommunistiske internasjonale, også kalt 3. Internasjonale. NKP startet sitt første møte i Østkanten Samfunnshus i Kristiania. Der valgte man Sverre Støstad til formann. Som nestformann ble valgt Halvard Olsen. Peder Furubotn ble partiets første sekretær, og Elias Volan kom også med i partiets første sentralstyre sammen med Olav Schefloe som ble valgt til redaktør av partiets hovedorgan, Norges Kommunistblad.   Les mer ...   Smakebiter Jon Arne Lian, fra Våre falne. Jon Arne Lian (født 11. april 1892 i Leksvik, død 23. oktober 1940 utenfor Landegode) var først underoffiser, redaktør, Ap- og NKP-politiker, seinere sogneprest. Han døde i Hurtigrutens første krigsforlis. Han var sønn av gårdbruker Karl Andersen Lian (1846–1919) og Marie Isaksen f. Skjærsettrø (1851–1940) på Lian (gnr. 80). Etter å ha fullført underoffiserskolen i Trondheim i 1913 og plikttjeneste som sersjant gikk han for fullt inn i arbeiderbevegelsen som redaktør av Indtrøndelagens Socialdemokrat fra 1915 til 1917, journalist i Bratsberg-Demokraten fra 1917 til 1920 (og fungerende redaktør for et trettitalls numre i 1919) og journalist i Fremtiden fra 1920. Han ble redaktør i Fremtiden i 1922, men mistet den jobben da han i 1923 gikk med Norges Kommunistiske Parti. I 1924 ble han redaktør av deres partiavis Buskerud-Arbeideren til den gikk inn i 1925. Lian var leder i Drammen Arbeiderparti, medlem av Drammen bystyre og skolestyre og leder i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund i Buskerud. I tillegg var han som mange i arbeiderbevegelsen esperantist.   Les mer … Sverre Støstad. Foto: Utlånt fra familien. Sverre Kornelius Eilertsen Støstad ble født 13. mai 1887 på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad i tidligere Kvam kommune (Nord-Trøndelag), som fra 1964 er en del av Steinkjer. Han var en politiker med solid forankring på venstresida. Støstad døde 7. desember 1959. Sverre Støstad vokste opp på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad. Da hadde faren som opprinnelig var gardmannsønn antatt plassen under Støstad, en eldre bror fikk odel. Sverre treffer vi igjen i Moskva høsten 1921 - som delegat fra Det norske arbeiderparti på Den Kommunistiske Internasjonales 3. verdenskongress. Arbeiderpartiet, som ble sterkt radikalisert på det såkalte påskelandsmøtet i 1918 sluttet seg til Komintern allerede fra 1919. Sverre Støstad hadde da undergått en gjennomgripende modningsprosess som starter ved at han i 1908 ble fagorganisert i Norsk Arbeidsmandsforbund. I 1912 begynte han som bygningsarbeider i Trondheim. Riktignok vet vi ikke om det er akkurat i 1912 han ankom Sør-Trøndelag, men mye tyder på det. Det vi med sikkerhet vet er at han fra han forlot skolepulten tok seg arbeid som skogsarbeider og seinere fløter i heimtraktene. Og dessuten vet vi at han har hatt engasjement på Dovrebanen og seinere som anleggsarbeider på Rjukan. I 1912 var han blitt så politisk moden at han skrev sosialistisk inspirerte artikler, bl a i avisa Den 17de Mai det året. Jf Nåkkå tå kvart fra Følling og Kvam 1993. Det er her på sin plass å nevne at Støstad òg var en av støttetroppene i Fagopposisjonen av 1911, den delen av fag- og partiopposisjonen som Martin Tranmæl har fått «æren» av å stå bak.   Les mer … Sigurd Simensen ca 1923 Før han kom til Harstad, hadde Simensen blant annet vært mekanikernes tillitsmann på Thunes mekaniske verksted i Kristiania. Thune benyttet ham til flere større monteringsarbeider rundt om på Østlandet og Sørlandet. Etter et års opphold på Odda Smelteverk kom han tilbake til Kristiania og ble da blant annet redaksjonssekretær i ungdomsforbundets avis Klassekampen.   Les mer … Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i 1914 ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses Storgaten 16, som var heimen til maskinist Magdalus Kristiansen. Foto: Gunnar Reppen 2008. Harstad Arbeidersamfund ble i følge Trygve Lysaker stiftet av Rikard Kaarbø i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten 1894 hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre Arbeidersamfunn på den tiden, var Arbeidersamfundet et Venstre-foretak etter modell av sosiologen Eilert Sundt. Høsten 1899 vedtok styret å føre opp eget hus i sveitserstil i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk 17. mai 1900. Arbeiderbevegelsens organisasjoner fikk leie og bruke huset på lik linje med andre organisasjoner, men hadde liten innflytelse på selve foreningens gjøren og laden. I 1916 endret dette seg betydelig og fra 1921 ble lovene endret slik at bare medlemmer av Harstad Arbeiderparti kunne være medlem av foreningen. Dette hadde sammenheng med de pågående stridighetene innen partiet. DNA ble splittet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet. Vedtaket var altså et vel overveid utspill for å holde ”Høire-socialisterne” unna Samfundet.   Les mer … Arvid G. Hansen ca 1920 Foto: Ukjent- skannet fra boka Ungdoms fanevakt, Oslo 1951 Arvid Gilbert Hansen (født 5. mai 1894 i Kristiansand, død 24. januar 1966 i Oslo) var politiker, journalist og forfatter. Særlig i 1920-åra og i første halvparten av 1930-tallet hadde han en fremtredende rolle innen den kommunistiske delen av arbeiderbevegelsen. Han blir regnet som kommunistpartiets ledende ideolog i denne perioden, og gjorde seg også gjeldende i den kommunistiske verdensbevegelsen, på dens venstre fløy. Hansen var en sterk motstander av samarbeid med de reformistiske sosialistpartiene, og hadde medgang og motgang i Komintern i takt med de mange linjeskiftene som Stalin befordret i denne perioden. Etter at han i 1949 ble ekskludert fra NKP, trakk Hansen seg ut av offentlig politisk virksomhet. Arvid G. Hansens yrkesgjerning finner vi mest innen presse og opplysningsarbeid.   Les mer … Boris Hansen er gravlagt ved Nordre gravlund i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Boris Hansen (født i Oslo (Kristiania) 12. august 1922, død samme sted 23. desember 2007) var politimann, sosialistisk politiker og i seinere år ansatt i administrative stillinger i Oslo kommune. Under krigen var han aktiv motstandsmann, og han sjøl og flere av hans nærmeste ble hardt utsatt i tyske konsentrasjonsleire. Med et sterkt engasjement for byens og befolkningens ve og vel, ved sitt humør og sin joviale væremåte vant Hansen stor popularitet og respekt i Oslo, på tvers av sosiale og politiske skillelinjer. I krysningspunktet mellom offentlige tiltak og frivillig virksomhet gjorde han en betydelig innsats blant annet innen ungdomsarbeid, kinodrift og mye annet. Best kjent er han kanskje for sin rolle som «Rusken-general» i Oslo, og som «Onkel politi» som instruerte skolebarn i trafikksikkerhet og organiserte skolepatruljene på 1950- og 1960-tallet.   Les mer …		Kategorier for Norges Kommunistiske Parti Norges Kommunistiske Parti NKP-politikere Norges Kommunistiske Ungdomsforbund   Andre artikler Ole O. Langleite Gustav Wiksten Arvid G. Hansen Kristian Gerhard Wågen Sigurd Simensen Erling Rykkja Niels Ødegaard Erika Berntsen Aage Rønning Rolf Kluge (1892–1930) Jon Arne Lian Åsta Holth Kolbjørn Kristoffersen Reidar T. Larsen John Eliassen William Berner Granaas (1891–1956) Norges Kommunistiske Parti Arbeidsløses forening (Lørenskog) Arbeideren (Hamar 1923-1924) Arbeideren (Brumunddal 1951-1953) Alt for Norge (avis) Da krigen kom til Harstad Dagens Nyheter Viggo Hansteen Falken Forlag Arne Jørgensen (1922–2017) Solvei Willoch (1915–1955) Friheten Arbeidet Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund