Forside:Heimar og folk i Bykle

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Heimar og folk i Bykle
Heimar og folk i Bykle, band I.

Heimar og folk i Bykle er ei gards- og ættesoge i fem band for Bykle kommune i Setesdal, forfatta av Aanund Olsnes og utgjeve i 2006. Bykle hadde ei ættesoge frå 1966, Gards- og ættesoge for Bykle, med eit stutt utdrag av kultursoga av Knut Gjerden og Bjørgulv Holen. Kring 1990 byrja folk i kommunen å sjå på om det var mogleg å få ei oppdatert soge, som også tok for seg historia til sjølve garden, og ikkje berre ætta.

Det vart nedsett ein komite med Bjarne Tveiten som leiar, og Aanund Olsnes frå Vinje vart tilsett som forfattar hausten 1998. Kommunens kulturkonsulent Astri Rysstad og vikaren hennar, Helene Fredly, var koordinator, medan nemnda og forfattaren tok seg av det faglege. Medlemene i nemnda var frå starten Tora Mosdøl, Gerd Fosse Hovden, Per Breivegen, Bjarne Tveiten og Folke Nesland. Tveiten og Nesland gjekk etter ei tid ut av nemnda, og i staden kom Leonhard Jansen og Angerd Mosdøl inn. Jansen vart ny leiar. Per Breivegen gjekk bort sumaren 2005, året før boka kom ut.

Bygdebøker i fleire band blir gjerne utgjeve over fleire år, men i Bykle valde ein å gje ut alle fem band samstundes.   Les meir ...

 
Smakebitar frå artiklar
Utsyn over Kyrkjebygdi i slåtten ein gong mot slutten av 1960-talet. Dei tre næraste bruka på biletet er Mosdøl-gardane. Biletet vart utgjeve som postkort av Bykle Samyrkelag.
Foto: Gunnar B. Holen.

Mosdøl er den vestlegaste garden i Kyrkjebygdi i Bykle kommune. Gardsvaldet strekkjer seg frå bytet mot Hoslemo på høgste punktet i Gråsteinnutane i nord og til Bykil i sør. Mot vest grensar garden mot Holen på austsida mot Byklum. Eit noko lauseleg overslag over arealet vil setje det til å vera på kring 18 000 mål. Av dette ligg kring 5500 mål i sameige mellom bnr 1, 2 og 3, medan resten fordeler seg med ca 3500 mål på bnr 1, 4000 mål på bnr 2 og 5000 mål på bnr 3.

Om gardsnamnet skriv Amund B. Larsen (Norske Gaardnavne VIII, 213) at «sidste Led er Dialektens Døl, f., liden Dal. 1ste Led er vistnok Mosi, m, mosebevoxet myr.». Denne tolkinga er ikkje urimeleg, men me skal taka med at ordet 'døl' etter Ivar Aasen (Norsk Ordbog 123) også har tydinga «Engstykke tæt ved Husene; meget græsrig Eng». Om ein torer leggje den sistnemnde tydinga til grunn, vil ho peike i retning av at Mosdøl opphavleg har vorte dela ifrå ein eldre gard, og det vil me vil halde for truleg også av andre grunnar. For Byklum er utan tvil eldste garden i Kyrkjebygdi, medan Mosdøl og Gjerden båe er sekundære i høve til denne. Men så må ein då leggje til at delinga må ha funne stad svært langt att i tida, iallfall fyre Svartedauden og kanskje endå langt tidlegare.   Les mer …

Buss frå Arendal fotografert ved Trydalstjonni ein gong i 1930-åra, fyre vegomleggjinga i 1938. Fotografen, som heite P.M. Danielssen, gav ut biletet som prospektkort. Me har kortet frå samlinga ved Setesdalsmuseet.

Trydal er ein matrikkelgard i Bykle kommune. Når ein køyrer riksvegen nordetter frå Valle, kjem ein fyrst til Bjørnarå. Den neste grenda er Trydal. Grenda ligg etter måten lågt, i ein djup kvelv innunder Storefjøddet, med gardsbruka i ein ring kring Trydalstjønni, 515 moh. Utmarka femner åt Otre mot vest, Åsdokkine mot sud, Åsbrokkine mot aust, og mot nord deildar Trydalsgardane mot Berdalen og Bjones på toppen av Storefjøddet. I alt dreiar det seg om eit samla gardsvald på vel 25 000 mål. Utover dette hadde Trydal også rettar i allmenningen i Bykleheiane. Støylane var avgjerande for husdyrbruket gjennom idene, og liksom andre i Bykle dreiv trydølane med jakt og fiske, i presten Reier Gjellebøl si «bygdebok» frå slutten av 1700-åra vert Trydalstjønni utpeika som eit særleg godt fiskevatn. Dessutan var skogsdrifta viktig for økonomien, og hadde visseleg meir å seia i Trydal enn i dei delane av bygda som ligg høgre i lendet.

Når det gjeld tolkinga av gardsnamnet skriv Amund B. Larsen i Norske Gaardnavne, VIII (1902), som fylgjer:

1ste Led Try- antages at tilhøre et Elvenavn, hvis gamle Form ikke kjendes, se Gjerstad GN 29. S[ophus] B[ugge] antager [i] N[orske] El[venavne] , S. 338, at Elvenavnets gamle form var *T r y j a, afledet af oldn. t r e, n, Træ.
  Les mer …

Stogebygningen vart oppført i tømmer for Tarjei Pålsson i 1950. Vel så 10 år seinare fekk utvendes paneling.
Foto: Aanund Olsnes
(2003)

Torsbu i Bykle kommune er eit av bruka på Mosdøl, men var opphavleg ein del av Byklum.

Det er rimeleg å tenkje seg at namnet Torsbu må koma av at det har budd ein som heitte Tor her eingong i tida. I den gamle gards- og ættesoga (117) står det likevel at «det eldste namnet er Nistog», og me har ingen grunn til å draga i tvil at Nistog-namnet har vore nytta. Kva for namn som er det eldste er likevel eit anna spursmål, men me har ingenstad funne nemnd nokon Tor som budde her, og vil då helst tru at det må ha vore ein som heldt til her så langt attende at det ikkje finst skriftlege opplysningar om han.

Eit anna spursmål me gjerne skulle ha hatt svaret på, er kvifor dette bruket er matrikkelført under Mosdøl, endå det ligg inne i Byklum-gardsvaldet. Fyrste venda me har sett at bruket vart skrive under Mosdøl er i 1838-matrikkelen, og at oppsitjaren her då var frå Mosdøl, er på det reine. Men at eit slikt eigartilhøve skulle føre til at bruket vart overført frå den eine matrikkelgarden til den andre, er ikkje lett å skjøne. Frå gamalt av, og iallfall fram til og med 1820, vart Torsbu rekna som ein del av Byklum.

Når dette er fastlagt, vert det neste spursmålet kva tid bruket vart utskilt, og kven som var den fyrste kjende oppsitjaren her. I den gamle gards- og ættesoga (118 ) står det at Olav Ånundsson var her i 1723, og vidare at «med han ser det ut som at Nistog er skilt ut frå Uppistog». At Olav Ånundsson var fyrste oppsitjaren her er rett, men han var frå Innistog, og då han overtok her, hadde eigedomen lenge høyrt til Innistog-folket. I bolken om Innistog har me også fortalt at Olav Ånundsson overtok 6 skinn i Byklum på skiftet etter Jon Olavsson, farbror sin, i 1711. Olav var son åt Ånund Jonsson Byklum.   Les mer …

Tveit-gardane med Heimtveiti lengst framme.

Tveitegardane ligg i austenden av Bossvatn i Bykle kommune. Mot vest grensar dei mot Nesland, i aust mot Mosdøl og i sør mot Holen. Nordetter er det hei og fjell inntil dei møter Vatnedalen og Hoslemo.

Matrikkelnamnet er Tveiten, men bygdemålsforma av namnet er Tveiti, avdi ordet tveit er hokjønn. Som etternamn eller familienamn har folk alltid skrive Tveiten, eller - i eldre tid - Tvedten. I framstillinga her har me freista å halde fast på dette mønsteret, slik at me nyttar Tveiti om garden, medan me har Tveiten som etternamn på dei som har namnet sitt herifrå.

Gardsnamnet Tveiti er eit typisk vikingtidsnamn, men garden må i minsto vera noko eldre enn som så. Grunnen til at me kan vita dette, er at her er gjort rike jordfunn frå folkevandringstida (400-600 e.Kr.), og dertil jamvel steinalderfunn. Til saman gjer desse funna det truleg at her har vore meir eller mindre samanhengjande busetnad svært langt attover i tida.

Ordet tveit, f, skal etter Ivar Aasen (Norsk Ordbog, 350a) m.a. tyde «et smalt Mellemrum, en Græsplet mellom Skov og Klipper». Som gardsnamn er tydinga likevel meir uviss, «maaske snarest et Sted hvor Træer er fældede», seier han. Oluf Rygh (Norske Gaardnavne: Indledning, 83) viser til Aasen sine tydingar, men set deretter namnet i samband med det angelsaksiske verbet þwitan, «afskjære, skjære i stykker», og ordet skulle då tyde tyde «udskilt part, for sig beliggende jordstykke.» Så langt ein kan leggje den sistnemnde tolkinga til grunn, skulle namnet peike i retning av at Tveiti ein gong i tida har gått ut frå ein eldre opphavsgard. Men er det då mogeleg å finne nokon såvoren?

Johannes Skar har gjeve att eit tradisjonsdrag der det fortelst at Skarg, som er ei nokså stor grasslette nedmed Bossvatn, heilt i austenden av vatnet, var den fyrste garden i Nordbygdi (Gamalt or Sætesdal, II, 8):

Heim i bygdi var fire gardar upprudde. Mugg Byklum rudde på Byklum, og hjurdingen i Jarinn. Av systrene hans rudde den eine i Mosdøl og den andre på Bjørnarå. I Nordbygdi var Skarg upprudd. Men husi brann ned med dei slo på heidi. Hjurdingen gjætte på Tveitefjødd då og såg koss det brann. Då lilla han i lurhorn:

«Kjyri ligg i dikje',
skrubben hev drep' 'an Svårt,
å de brenn'e husi
på Skargji»,

sa han. Då flutte dei husi upp under Tveitefjødd, og kalla garden Tveiten.

  Les mer …

Bratteland på 1950-talet, Nordstog til venstre. Bilete frå Setesdalsmuseet.

Bratteland ligg austom Dysje, og er den austlegaste av dei gamle gardane i Botnen i Bykle. Som gardsnamnet tilseier, er terrenget her nokså bratt, men på nedsida av der husa sto var likevel tolleg slakt hallande jorde. Nå er desse neddemde.

Tydinga av namnet trengst ikkje seiast meir om. Når det gjeld alderen, kan me melde at namnegranskarane meiner at dei fleste gardsnamn som endar på -land skal skrive seg frå folkevandringstida, dvs. frå perioden mellom åra 400 og 600. Om dette slår til når det gjeld Bratteland, vil det stille denne garden på alder med busetnaden på Tveiti og Nesland, og jamvel om me ikkje har registrerte oldfunn å vise til, tykkjer me ei slik datering virkar rimeleg.   Les mer …

Uppigard 7.2.2006.
Foto: Aanund Olsnes

Uppigard er som namnet tilseier det øvste av gardsbruka i Hoslemo i Bykle. Etter tradisjonen låg det eldste tunet innunder berga noko lenger aust, men avdi det eingong vart utsett for ras, vart det flutt dit det nå ligg.

Me har kome til at dette må vera det opphavlege hovudbølet, og altså den eldste verestaden på garden. Dette byggjer på to tilhøve: For det fyrste hadde, og har, Uppigard langt den høgste landskylda, og for det andre er det vanlege gardrydjingsmønsteret såleis at dei eldste husestadene normalt vart lagde høgast i lendet.

Ein kan finne døme som bryt med dette, såleis t.d. Holen, men dei er unntak. Etter ovannemnde Eivind Hoslemo i tidbolken 1621-30 har me ingen namn på oppsitjarar å vise til i Hoslemo fyrr me kjem fram til 1660-åra. Men seinast i 1666 må Knut Knutsson Byklum ha skaffa seg odels- og eigedomsrett til 5 kalveskinn i garden. Dette veit me avdi Svein Knutsson Hoslemo, som var son åt Knut Knutsson, i 1737 var på bygdetinget, og skaffa seg eit eidsvore vitnemål frå lagrettemennene om at «hans brugende 5 K[alve]- sk[ind] udj Haslemoen stedse hafver verit hans Faders och bemeldte Svens Odel och Eigendomb ofver 60 Aar, och var samme Godtz jmod Odel fra Berdalen bytt udj Haslemoen».

Knut K. Byklum var oppsitjar i Austistog iallfall frå 1678, men som me har fortalt i bolken om det bruket, tykkjest han verta borte derifrå like etter 1710, og me er nokså sikre på at det var han som vart gravlagd under namnet Knut Knutsson Hoslemo i 1721, for me finn ikkje andre med namnet Knut Knutsson som kan vera aktuelle.   Les mer …
 
Sjå også:
 
Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Heimar og folk i Bykle
ingen underkategorier
 
Mest lesne artiklar