Forside:Heimar og folk i Bykle

Om Heimar og folk i Bykle
Heimar og folk i Bykle, band I.

Heimar og folk i Bykle er ei gards- og ættesoge i fem band for Bykle kommune i Setesdal, forfatta av Aanund Olsnes og utgjeve i 2006. Bykle hadde ei ættesoge frå 1966, Gards- og ættesoge for Bykle, med eit stutt utdrag av kultursoga av Knut Gjerden og Bjørgulv Holen. Kring 1990 byrja folk i kommunen å sjå på om det var mogleg å få ei oppdatert soge, som også tok for seg historia til sjølve garden, og ikkje berre ætta.

Det vart nedsett ein komite med Bjarne Tveiten som leiar, og Aanund Olsnes frå Vinje vart tilsett som forfattar hausten 1998. Kommunens kulturkonsulent Astri Rysstad og vikaren hennar, Helene Fredly, var koordinator, medan nemnda og forfattaren tok seg av det faglege. Medlemene i nemnda var frå starten Tora Mosdøl, Gerd Fosse Hovden, Per Breivegen, Bjarne Tveiten og Folke Nesland. Tveiten og Nesland gjekk etter ei tid ut av nemnda, og i staden kom Leonhard Jansen og Angerd Mosdøl inn. Jansen vart ny leiar. Per Breivegen gjekk bort sumaren 2005, året før boka kom ut.

Bygdebøker i fleire band blir gjerne utgjeve over fleire år, men i Bykle valde ein å gje ut alle fem band samstundes.   Les meir ...

 
Smakebitar frå artiklar
Ryningen i andre halvparten av 1930-åra. Bilete frå Gerd Fosse Hovden.
Ryningen er den næraste garden på dette biletet av Skarg. I bakgrunnen ser ein Holen. Elveløpet vart lagd om i 1965, så biletet er teke etter det, men truleg fyre 1970. Skargjesåni grov ein heil del etter omleggjinga. Bilete frå Setesdalsmuseet.

Ryningen er det austlegaste bruket i Tveiti i Bykle kommune. Av tunet syner nå berre att ei løe og nokre murar. Ryningen er truleg det yngste av bruka på garden, men også dette har nok vore fråkløyvd hovudbølet alt i høgmellomalderen. Etter Svartedauden sto det helst øyde til uti 1600-åra.

I bolken om den udela garden har me fortalt at Gunstein Ormsson sat i Ryningen frå ca 1647. I 1665 var han framleis her, og vert då sagt å ha vore 55 år. Me set opp fødselsåret hans etter denne oppgåva, sjølvsagt med alle dei vanlege atterhalda.

  • Gunstein Ormsson Tveiten, f ca 1611, utflytt til Skafså fyre 1673
g m Birgit Knutsdtr. Haugehåtveit, n 1673. Born, iallfall:
  • Åsmund, g ca 1689 m Ingebjørg Olavsdtr. Byklum, n 1711, sjå nedanfor
  • Gunhild (e.), g m Åvold, sjå nedanfor
  • ?Gunhild (y.), d ca 1743, g m Knut Gunnarsson Nesland, sjå Neire Mosdøl, bnr 2 og 3
  • Gunnulv, f ca 1658, n 1666 - 1711, ug(?), sjå nedanfor
  • Mikkel, f ca 1662, n 1666, seinare lagnad ukj.
  • Svein, f ca 1668, g m Bille? (= Birgit?), d 1731, sjå nedanfor, jfr. Attistog Gjerden, bnr 1
Birgit Knutsdotter var frå Haugehåtveit i Mo, Telemark. Foreldra hennes heitte Knut Knutsson og Mari Jonsdotter, fødd Bjåland.   Les mer …

Stavenes i juli 1990. Bruket med det raude tilbygget på løa er Teigen, det neste bruket er Systog, og dinest fylgjer Nordstog. I øvre høgre hyrne av biletet skimtar ein Tuptin, der det gamle klyngetunet låg. Biletet ligg i arkivet til Bykle kommune, og vart teke i samband med registreringa av faste kulturminne.

Stavenesgardane i Bykle ligg på austsida av Otra. Tunstadene ligg omlag i breidd med Bykle kyrkje, men det opphavlege gardsvaldet strekkjer seg frå Glidbjørg i nord og til Bjones i sør.

For å koma til Stavenes kryssar ein elva ein stad mellom Róta og Høymyr, køyrer søretter langsmed Otra eit stykke, kryssar deretter dei lange Tveitstøylmyrane og Tjønnemyrane, og kjem så endeleg fram etter kring 5 kilometers køyring. Bruka ligg i dag meir eller mindre på stripe. Det fyrste ein kjem til er Utistog, dinest fylgjer Systog, Teigen, Nordstog og Nybu.

Gardsvegen er av nokså ny dato, og vart bygd i 1978. Tidlegare hadde dei ein veg som stemnde beint på garden vestantil bygda, og ei hengebru over Otra. Avstanden frå Bykle kyrkje til Stavenes er omlag 3 km i luftline. Men beinvegen let seg ikkje med rimeleghet ruste opp til moderne biltrafikk.

På nordsida av garden er berre myrbrot, men til dei hine sidene lyfter det seg åsar og fjell, mest mot vest og sudvest - mot Hårshovden og Hjeddenuten - men også på austsida stig det monalag oppetter Nybufjellet og Storebakk.   Les mer …

Tunet i Neire Mosdøl i den tida då Lunden og Berget hadde sams våningshus. Mannen ved loptsnova er Torleiv Drengsson, kvinna på trappa er ikkje identifisert. I høgre biletkant ser ein noko av det berget som har gjeve namn til bruket. Biletet vart teke av August Abrahamson ein gong i tida frå 1900 til 1910. Frå samlinga ved Setesdalsmuseet.

Lunden er det vestlegare av dei to nedre bruka på Mosdøl i Bykle kommune.

Den fyrste oppsitjaren me har funne her er Mikkel Knutsson, som me også har nemnt ovanfor, i bolken om det udela, nedre bruket. Me har ikkje sett nokonstad skrive at han var son åt Knut Gunnarsson Nesland, men me torer likevel rekne med at han var det, for då ervingane etter den ugifte Vetle Gunnarsson i 1726 selde Sygard Nesland til Knut Åvoldsson Gjerden, var Mikkel ein av seljarane, og i 1732 var det ein Knut Olavsson Nesland som «paa egne og sin Fader Ole Knudsens Vegne lyste sin Pengemangel og Odel for 3 Kalveskind udj Mosdøl, som hans Fader- broder Mikkel Knudsen bruger».

Når det gjeld fødselsåret til Mikkel, lyt me gjeva det opp med god slingsringsmon, for me har tre ulike aldersoppgåver om han, ei frå kyrkjeboka ved dødsfallet hans i 1774, og to frå manntal frå 1712 og 1718. Desse peikar mot fødselsår frå ca 1682 til ca 1691.   Les mer …

Den gamle brua nedanfor Hoslemo på prospektkort frå 1890-talet. Frå samlinga til Ingebjørg Vegestog.

Hoslemo ligg på vestsida av riksvegen frå Skarsmo mot Berdalsbru. Frå Hoslemo til Bykle kyrkje er vel ei mil, og i eldre tid budde det ikkje folk på denne mila. Til næraste granne, Glidbjørg, er nå kring 4 km. Frå tuna i Hoslemo kan dei ikkje sjå andre gardar. Tuna ligg kring 700 m over havet, i ei nokså bratt, solrik sørhelling. Framfor seg har dei vide furumoar, attanfor ligg fjellet. Tregrensa er ikkje langt unna.

Om gardsnamnet skriv Amund B. Larsen (NG 8, 212) som fylgjer:

Navnet synes at indeholde Gen. Ent. af hasla f., som betyder Hasselstang. Dette Ord forudsætter naturligvis ikke, at Hassel har voxet her (den naar ialfald nu ikke til Bykle); selv Stænger af en anden Træsort vilde kunne kaldes saa, naar de blev anvendt, til et Formaal, hvortil man pleiede at bruge Hasselstænger. Hvilken Betydning det her i Ent. skulde have, er dog vanskeligt at afgjøre, hvis det ikke er Elvenavn, som ofte andre Steder, se NE. S. 92. Der gaar her en Tverelv fra Vest ud i Otra.

At Larsen set namnet i samband med hasl, m, hassel, kjem nok av at det finst ei rekkje med skriftformer frå kring år 1600 og frametter der gardsnamnet vert skrive som Haslemo og variantar av dette. Men heilt overtydande tykkjest denne forklaringa ikkje utan vidare. Vel er det kanskje mogeleg at her ein gong kan ha vakse hassel, men det er nå likevel nokså hypotetisk. Om futar og andre vinkelskrivarar i dansketida kanskje har tenkt seg at namnet hadde med hassel å gjera, bør vel heller ikkje tilleggjast avgjerande vekt.

Den eldste kjende skriftforma av namnet er Holtzmon frå 1479, og som ein ser er rotvokalen i fyrelekken her o, på same måten som i det moderne namnet. Men det diplomet der denne namneforma er å finne (DN X, s. 203) gjev inntrykk av ustø skrivemåte:

«Holtzmon som ligger i Byglesonk», står det. Når diplomskrivaren har greidd å kaste om på bokstavane i -sokn, og fått det ordet til å verta -sonk, ligg det nær å tenkje at også gardsnamnet kan vera feilskrive. Men i så fall er det meir sannsynleg at konsonantane kan ha bytt plass enn at rotvokalen skulle ha vorte endra. På denne bakgrunnen tykkjest det mest truleg at rotvokalen i det opphavlege grunnordet i fyrelekken må vera o, og ikkje a.   Les mer …

Stoga i Hovden Der nede 5.8.2005.
Foto: Aanund Olsnes
Der nede, Hovden der nede eller Der nor, er gardsnummer 1 blant Hovdengardane i Bykle kommune.
Rudkallen i Hovden het Lei’uv. Men Hovden var eldre gard enn Breivi; det kann ein sjå av det at Hovden hev næraste heidemarki. Breivingane laut heilt austom Hovde-eigni med sine støylar og slåttor.
Såleis står det å lesa i Gamalt or Sætesdal (II, 8), og tradisjonen har tvillaust rett i at dette er mykje gamal busetnad. Eldre enn Breive er han nok likevel ikkje, for der kan arkeologane melde om jordbruk så tidleg som frå 500-talet. Men frå Hovden fortel dei om jernvinne attende til 800-talet, og ettersom denne aktiviteten tykkjest ha vore driven på heilårsbasis, skal me altså rekne med fast busetnad frå vikingtida og frametter. Resonnementet om at den garden som hadde dei næraste heiane lyt vera den eldste, fyreset at hei- og fjellstrekningar ikkje kan ha skift eigar i eldre tid, men den fyresetnaden er nok ustø. Eit stykke ut i gardssoga finn me også ein Leidulv, som budde her, men nokon rudkall var den mannen ikkje.   Les mer …

«Bjaaen Turiststation» ca 1903. Mannen med det store skjegget er Knut B. Bjåen, til høgre for han står kona, Torbjørg S. Bjåen, og til venstre står Borgny Abrahamson frå Kristiansand, dotter åt August Abrahamson, han som tok biletet. Huset i bakgrunnen er Nor i stoga, det næraste er Su i stoga, som var turiststasjonen. Bilete frå Setesdalsmuseet.

Bjåen eller Sud i stoga er den nordlegaste garden i Bykle kommune, og dermed den fyrste faste busetnaden ein kjem til når ein køyrer riksvegen frå Tallaksbru] i Haukeli og over mot Setesdal.

Johannes Skar har skrive ein særs velsvarva karakteristikk av denne verestaden (Gamalt or Sætesdal I, 129):

Bjåen ligg so berrsynt med Breivatn, midt i ville heidane mellom Bykle og Grungedal. Der var halvonnor mil til folk, kva leid du ville taka. Å så i Bjåen - der var aldri talemåte; heidane var for håge. Livemåten hadde dei av buskapen; det var der so utifrå godt på slåttor og beite. Rundt ikring var der fæle fiskevatn, og dyr og fuglar utyver alle heidar.
Gardsnamnet er i bygdemålet Bjåì (nominativ eintal) eller Bjånì (dativ eintal). Tarald Nomeland gjev i den gamle gards- og ættesoga (222) opp at dette kjem av eit gamalnorsk Bjár, som skal tyde «engslette», med sekundærtydingane «gard» og «støyl». Ettersom Bjå er hokjønnsord «må det vera gale å skrive Bjåen», tykkjer han, «det gjev ordet hannkjønnsform». Så langt ein heldt seg til nynorsk mål, har Nomeland sjølvsagt rett i det siste poenget, men forma Bjåen, som har fått hevd både som gardsnamn og ættenamn, vart til medan skriftmålet var dansk, og der gjer dei som kjent ikkje grammatisk skilnad på hankjønn og hokjønn, men opererer med «fælleskøn». På denne bakgrunnen tykkjest det misvisande å seia at den innarbeidde namneforma er «gale».   Les mer …
 
Sjå også:
 
Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Heimar og folk i Bykle
ingen underkategorier
 
Andre artiklar