Forside:Heimar og folk i Bykle

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Heimar og folk i Bykle
Heimar og folk i Bykle, band I.

Heimar og folk i Bykle er ei gards- og ættesoge i fem band for Bykle kommune i Setesdal, forfatta av Aanund Olsnes og utgjeve i 2006. Bykle hadde ei ættesoge frå 1966, Gards- og ættesoge for Bykle, med eit stutt utdrag av kultursoga av Knut Gjerden og Bjørgulv Holen. Kring 1990 byrja folk i kommunen å sjå på om det var mogleg å få ei oppdatert soge, som også tok for seg historia til sjølve garden, og ikkje berre ætta.

Det vart nedsett ein komite med Bjarne Tveiten som leiar, og Aanund Olsnes frå Vinje vart tilsett som forfattar hausten 1998. Kommunens kulturkonsulent Astri Rysstad og vikaren hennar, Helene Fredly, var koordinator, medan nemnda og forfattaren tok seg av det faglege. Medlemene i nemnda var frå starten Tora Mosdøl, Gerd Fosse Hovden, Per Breivegen, Bjarne Tveiten og Folke Nesland. Tveiten og Nesland gjekk etter ei tid ut av nemnda, og i staden kom Leonhard Jansen og Angerd Mosdøl inn. Jansen vart ny leiar. Per Breivegen gjekk bort sumaren 2005, året før boka kom ut.

Bygdebøker i fleire band blir gjerne utgjeve over fleire år, men i Bykle valde ein å gje ut alle fem band samstundes.   Les meir ...

 
Smakebitar frå artiklar
Bjørnarå Der Aust 24.7.1918. A.B. Wilse tok biletet, Norsk Folkemuseum skaffa kopien. Stoga, som er så gamal at ho godt kan vera bygd av den fyrste kjende bjørnaråbonden, vart kring 1950 seld til Norsk Folkemuseum på Bygdøy, og står der idag. Loptet, som er minst like gamalt, vart noko over 10 år seinare selt til Morten Henriksen, og står idag i Lislestogtunet i Bykle.

Der aust er eitt av bruka på Bjørnarå i Bykle kommune. Som nemnt framanfor har dette bruket vore det gamle hovudbølet, som det andre har gått ut i frå. Den gamle tunstaden låg austom der tunet i Der heime ligg i dag, på same sida av Bjørnaråni.

Denne tunstaden vart bytt ut då det i 1950 vart bygt nytt tun på Neset ut mot Bjørnaråhylen på sørsida av elva.

Den fyrste oppsitjaren her etter delinga i 1662 var som nemnt Olav Tarjeisson (e.), Store-Olav. Om ein kan feste lit til aldersoppgåvene i manntala frå 1664 og 1665, var han då 50 år, og altså fødd ca 1614. I 1645 var han gift, går det fram av koppskattmanntalet frå det året, men namnet åt kona hans finn me ikkje nemnt.

Sakefallslista frå 1646/47 syner at Olav då hadde måtta bøte 3 riksdalar for å ha vore i slagsmål med Gunnar Torgrimsson Flateland, som må ha vore syskenbarnet hans. Elles er det ikkje stort me har funne ut om han, då bortsett frå at han hadde ein son.

  • Store Olav Tarjeisson Bjørnarå, f ca 1614, d ca 1680
g m ukj. Born iallfall:

Bjørnarå Der heime 24.1.2006. Attanfor den gamle stoga skimtar ein det nye huset til Torgeir og Magnhild Bjørnarå frå 1980.
Foto: Aanund Olsnes

Bjørnarågardane ligg der elva frå Bjørnarådalen renn ut i Otra. Her utvidar elva seg til ein stor hyl, og svingar beint søretter. Gardane ligg på nordsida av hylen. Avstanden frå Bykle kyrkje langsetter riksvegen er om lag 10 km. Bjørnarå er den sørlegaste garden i Bykle, så granneeigedomane mot sør ligg i Valle.

Gardsnamnet er greitt nok: Bjørn er 'bjørn', å er 'å', og endinga -ar er ein gamalnorsk genitiv, så tydinga er altså 'elva åt bjørnen'.

Når det gjeld alderen på garden, har me ingen registrerte oldfunn å stø oss til, og gardsnamnet fortel berre at garden iallfall er eldre enn 1350. Om han i røynda er endå mykje eldre, som han godt kan vera, er då vanskeleg å ha noko avgjort meining om.

Fyrste venda ein finn staden nemnd er i bygningsskattelista for Akershus frå 1595, som fortel at Bjørnarå er ein «øydegard» i Bykle, men ikkje gjev opp namn på nokon som bur der. Den fyrste oppsitjaren me får vita namnet på dukkar opp i ei skatteliste frå 1610. Han kjem me attende til om litt.

Garden vart rekna som «øydegard» i skattelistene inntil 1627, då han rykte opp til «halvgard». Skylda på garden sto i 1624 i 2 1/2 hud, men vart i 1647 redusert til 1 1/2 hud (= 6 geiteskinn = 18 kalveskinn = 36 nottungar).   Les mer …

Uppistog 31.1.2006.
Foto: Aanund Olsnes

Uppistog, som ligg oppi bakken litt ovanfor og austanfor det gamle fellestunet i Tuptine i Bykle, dukkar fyrste venda opp i kjeldene våre på 1660-talet, nærare bestemt i 1666, då det vert meldt at der var ei fjerde og ei femte brukseining i Byklum, etter at det i fleire år hadde vore berre tre. Me har oppfatta det slik at dei «nye» bruka då var Lunden og Uppistog. Som me har vore inne på i bolken om Lunden, var det bruket ikkje nytt, men Uppistog tykkjest ha vore det.

Sivilingeniør Aasmund Drengsson Tveiten i Asker har skrive ei stor og god ættebok med tittelen Uppistog - garden under Brokkeskar, og generøst overlate oss ein kopi til bruk for bygdesoga. Me skal herme fleire stykke or henne, og elles har me heile vegen nytta Tveiten sine resultat til jamføring. På sume punkt har me tolka kjeldene noko ulikt, noko som førde til ei rekkje gjevande og interessante samrøder.

Om tunet og husa i Uppistog skriv Tveiten m.a. dette:

Stogehus og lopt i Uppistog står på ein liten flate under bratte Brokkeskar. Det er såvidt plass til eit lite tun framfor huset.[...]. Loptet sto mest inntil årestoga og med gavl ut mot tunet. Loptet i Uppistog var heller enkelt, [... og ] er heller ikkje særleg gamalt.[...] Uthusa var sette på ein smal flate, eit stykke nedanfor stogehusa. Dette var einaste staden det var mogeleg å plassere hus, så her har [... dei] nok alltid stått. [...] flaten var så smal at det vart svært høge grunnmurar under fjos og tadde, og løa stod på høge honnsteinar på nedsida, medan veggene på oversida stod mest ned på bakken. [Uthusa] er borte nå. [Der dei sto ] er det lagt opp ei stor jordfylling, for å få snuplass til brøytebilane.
  Les mer …

Lyngtveit 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Lyngtveit var eit bureisingsbruk på sørsida av Bossvatn i Bykle kommune. Fyre det vart ei sjølvstendig drifts- og bustadeining, var delar av det heimestøyl under Heimtveiti med namnet Umba. I tillegg til Umba kom ein utmarksteig, som var sameige mellom Tveitegardane, men som formelt gjekk ut ifrå Ryningen og Nordtveiti. Dette forklarar at Lyngtveit fekk bnr 6, 7 og 8.

I 1847 hadde eit stykke av Tveiteskogen, som i lange tider hadde høyrt til ymse trelasthandlarfamiliar i Kristiansand (sjå bolken om Heimtveiti), vorte overdrege til Børre og Georg Rosenkilde. Sidan vart dette skogstykket, som nyleg har vorte oppmælt til å vera på 76 mål, kalla Rosenkildeskogen. Rosenkilde-brørne overdrog i 1887 eigedomane sine i Bykle til ein slektning som heitte Robert Høyer Millar, og budde i Skottland. I samband med denne heimelsovergangen vart teigen i Tveiteskogen skyldsett til 4 øre og matrikulert som bnr 3. I 1913 kom han atter på innanbygds hender, då Gunnar O. Holen (e.) kaupte han av Millar. Gunnar var morbror av oppsitjaren i Lyngtveit, og selde Rosenkilde-skogen til han i 1933. Dermed fekk Lyngtveit også bnr 3.

Namnet Lyngtveit er ikkje eldre enn bruket, og vart sett på av bureisarane. Men Umba er som nemnt eit gamalt namn på støylen som gjekk inn i Lyngtveit. Alfred Ryningen har i hovudoppgåva si om stadnamn i Nordbygdi (80) peika på at det ligg ei øy som heiter Ombo i Boknfjorden i Ryfylke, og meiner at dette truleg er same ordet. Vidare viser han til at Sophus Bugge har tolka dette øynamnet som ei substantivering av ei eldre form for «um, umkring», som peikar mot ei rundvore form.

Når det gjeld Umba i Bykle, skriv Ryningen, «var særleg Øvre Umba nokso avrunda, men ikkje mange metrane høg. På tre sider var det vatn, og i flaumane var det ikkje uvanleg at Bossvatn steig så mykje at vatnet gjekk heilt rundt, slik at det faktisk vart ei øy. Dermed var det ikkje så unaturleg at staden fekk eit øynamn».   Les mer …

Viki 1965.
Foto: Fjellanger Widerøe

Viki var eit bureisingsbruk i Nordbygdi i Bykle kommune. I kapittelet om Systog har me fortalt at Bjørgulv Folkesson åtte heile Viki frå 1938. Men det vart ikkje tinglyst, alt det som skjedde av jordbyte og eigedomshandel på dette bruket heller, så på papiret var broren framleis eigar av halve bruket. I samband med utskiftinga av gamalt hopehav mellom Neslands-gardane i 1988 vart dette rydda opp i, slik at kvart bruk nå har sin eigedom fullt ut, då bortsett frå heiesameiget med Tveiten. Viki sto oppført som bnr 10 til 2003. Då vart det bruksnummeret sletta, slik at Viki og Systog saman nå har bnr 4.

Bjørgulv F. Nesland i Viki var nest eldste son av Folke T. Stavenes på Nesland Der heime og kona, Ingebjørg Bjørgulvsdotter, f Nesland. I 1927 reiste han til farbroren Hallvard i Sør-Dakota.

Men «der var heller ikkje gode tider», fortalde han sidan, «så det tok meg lang tid, berre å tene oppatt reisa. Eg tente berre hjå farmarar, for eg hadde ikkje lært noko handverk, og det var mykje hardt arbeid. Eg var der i 6 1/2 år, men eg hadde ikkje meir enn 2000 kr att.»
.   Les mer …

Loptet i Haugen vert oppgjeve til å vera frå 1600-talet. Det kan godt hende, men i så fall har det nok vore teke ned og sett opp på nytt ein eller annan gong i andre halvparten av 1700-åra, for fyre 1750 var alle lopt jarelopt, dvs at dei ikkje hadde stabbar eller grime under seg. Nå er det slik at denne byggjemåten for lopt fyrst og fremst høyrer heime i Telemark, og på den bakgrunnen bør ein kanskje opne for at dette huset kan ha blitt flutt hit, t.d. i Tarjei Vetlessons tid mot slutten av 1700-åra. Han hadde samband både til Byrte og Edland, veit me, og han var også ein som truleg hadde økonomi til loptsbyggjing. Men denne tanken er altså berre gjeting på grunnlag av forma på huset, og ingenstad stadfest.
Foto: Aanund Olsnes
(2005)
Der inne, eller Haugen, er den eldste verestaden i Breive, og dermed utgangspunktet for alle dei andre.

Den fyrste oppsitjaren ein finn omtala heitte Nils, og svara landskatt av Breive i 1610. Stort meir har me ikkje å melde om han, men i motsetnad til ettermennene, som alle hadde minst ein oppsitjar ved sidan av seg, var Nils åleine, og kan då ha ått og bruka heile garden. Ettersom han berre er nemnd ei vende, kan me ikkje setje han inn i nokon ættesamanheng, men namnet tyder vel på at han ikkje var innfødd byklar.

Om Nils var skyld den neste oppsitjaren me finn nemnd er på vona. Denne nye mannen heitte Salmund, og kom inn som skatteytar i 1613. Han svara skatten av heile garden t.o.m. 1619, men frå 1620 finn me også ein som heitte Knut som oppsitjar her. Etter odelsmanntalet frå 1624 åtte han og Salmund då kvar sin halvpart. Me kjem attende til Salmund i bolken om Der sø (Midbø), men her skal det handle om Der inne.   Les mer …
 
Sjå også:
 
Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Heimar og folk i Bykle
ingen underkategorier
 
Andre artiklar