Forside:Heimar og folk i Bykle

Om Heimar og folk i Bykle
Heimar og folk i Bykle, band I.

Heimar og folk i Bykle er ei gards- og ættesoge i fem band for Bykle kommune i Setesdal, forfatta av Aanund Olsnes og utgjeve i 2006. Bykle hadde ei ættesoge frå 1966, Gards- og ættesoge for Bykle, med eit stutt utdrag av kultursoga av Knut Gjerden og Bjørgulv Holen. Kring 1990 byrja folk i kommunen å sjå på om det var mogleg å få ei oppdatert soge, som også tok for seg historia til sjølve garden, og ikkje berre ætta.

Det vart nedsett ein komite med Bjarne Tveiten som leiar, og Aanund Olsnes frå Vinje vart tilsett som forfattar hausten 1998. Kommunens kulturkonsulent Astri Rysstad og vikaren hennar, Helene Fredly, var koordinator, medan nemnda og forfattaren tok seg av det faglege. Medlemene i nemnda var frå starten Tora Mosdøl, Gerd Fosse Hovden, Per Breivegen, Bjarne Tveiten og Folke Nesland. Tveiten og Nesland gjekk etter ei tid ut av nemnda, og i staden kom Leonhard Jansen og Angerd Mosdøl inn. Jansen vart ny leiar. Per Breivegen gjekk bort sumaren 2005, året før boka kom ut.

Bygdebøker i fleire band blir gjerne utgjeve over fleire år, men i Bykle valde ein å gje ut alle fem band samstundes.   Les meir ...

 
Smakebitar frå artiklar
Vang 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Vang i Bykle ligg i breidd med Berg på motsett side av vegen. Eigedomen vart utskilt frå bnr 11 i 1926, samstundes med Berg.

Seljaren var Svein O. Rygnestad i Utistog, og kauparen var Knut J. Breive. Knut var oppvaksen i Breive Der inne. Mora var Margit Torbjørnsdotter Breive, faren heitte Jon Sigvaldsson Vå.

  • Knut Jonsson Breive, f 1889, d 1968
g 1924 m Margit Jonsdotter Byklum, f 1904, d 1988. Born:
  • Alv, f 1924, g m Birgit Knutsdtr. Byklum, sjå nedanfor
  • Åse, f 1926, busett Kristiansand, ug., d 1990
  • Margit, f 1929, g m Per Bolager, Sauherad, busett Kristiansand
Margit Jonsdotter var frå Kosi, Byklum, gnr 14, bnr 28. Foreldra hennes var Jon Knutsson Nesland på det bruket og kona, Åse Arnesdotter, fødd Byklum.   Les mer …

Fådapen i 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Fådapen i Bykle ligg like ovanfor bnr 4 Juvet, og er eit hyrne som vart utkløyvd frå Juvet i 1914, og matrikulert same året. Landskylda vart sett til 6 øre. Ettersom det vart dela ifrå Juvet og ligg tun i tun med det eldre bruket, vert det ofte omtala med namnet Evre Juvet.

Men det andre bruksnamnet er meir kulturhistorisk interessant, og fortener difor ein merknad. Ein fådape er ein dam med bortimot stilleståande vatn, der dei fådde lin, dvs. la linplantene til bløyting, inntil rotningsbakteriane hadde løyst opp pektinet som bind basttægene og veden saman. Etter at linet var fådd vart det turka og brote, slik at ein kunne skilje dei lause vedbitane frå basttægene. Namnet her er då eit minne om den gamle lindyrkinga. Kor lenge dei dreiv med slikt i Bykle, veit me ikkje plent, men dei fleste stader vart linet utkonkurrert av bomull i laupet av dei fyrste par tiåra etter 1850.

Bakgrunnen for delinga av Juvet var truleg at det vart for trongt i den lisle stoga der etter at Åsmund Åvoldsson gifte seg i 1912. Det budde då 10 menneske der, og fleire var i kjømda.

Foreldra åt Åsmund var Åvold Knutsson Byklum og kona, Borghild Åsmundsdotter, fødd Stavenes. Åvold skreiv skøyte på bruket her til sonen i 1915, prisen var 450 kr.   Les mer …

Lii 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Lii ligg heilt på kanten av Gunhildsdjuvet ned mot Otra i Bykle. På vestsida grensar det mot Storemyr, i nord mot Innistog og Kosi, og på austsida er Haugebakk næraste grannen.

I den gamle gards- og ættesoga (133) les me at «Arne [Knutsson Byklum] kjøpte bruket frå Utestog i 1876. Dette er fyrste opphavet til Lii.» Det er rett at Arne Knutsson Byklum kaupte bruket av Utistog, men det var ikkje i 1876, og han var heller ikkje den fyrste som budde her. Opphavet til bruket var at Ånund Eivindsson Stavenes og familien hans sette seg ned som husmannsfolk her, og dette var i 1875.

Ånund Eivindsson Stavenes og Birgit Oddsdotter Byklum

Ånund var son åt Eivind Ånundsson Stavenes i Stigamidjom, gnr 17, bnr 20, og kona, Åse Tarjeisdotter. I den gamle boka (145) er Ånund og familien å finne under «Kosi, gnr 14, bnr 15». Nå er Kosi bnr 28, ikkje bnr 15, men det er heilt rett at Ånund også var den fyrste ein kan vita budde på den plassen. Men ettersom han var i Lii fyre han flutte til Kosi, har me valt å omtale han her. Etter dei namnereglane me har freista å fylgje i det meste av denne boka skulle Ånund ha vorte kalla Ånund E. Stigamidjom, men ettersom han heile livet nytta etternamnet Stavenes, skal me gjera det same:

  • Ånund Eivindsson Stavenes, f 1830, d 1903
g 1857 m Birgit Oddsdtr. Byklum, f 1833, d 1891.   Les mer …

Loptet frå Myri. Dette er same huset som me har teikning av i bolken om Holen.
(2004)

Myri var det opphavlege hovudbølet på Holen i Bykle kommune. Store delar av innmarka på dette bruket var flat og meir eller mindre myrlendt. Rett sør for tunet var det dessutan ei djup myr, som rett og slett vart kalla Myri, så namnet gav seg sjølv.

Når me trur at dette bruket er den eldste verestaden på garden har fleire grunnar. For det fyrste hadde Myri eit lopt frå 1600-talet, medan Der uppe vanta slike klenodiar. For det andre reknar me med at Auver Auversson, som var odelsmannen då garden vart dela, om han aldri så mykje hadde pantsett bruket sitt, naturleg ville velje å verta sitjande på det gamle hovudbølet.

Auver Auversson døydde ein gong mellom 1708 og 1711 (sjå bolken om den udela garden). Dinest sat enka hans med bruket ei stund, og då dottera gifte seg, vart det ho og mannen hennes som overtok.   Les mer …

Steinsland ligg sør for Nylund i Berdalen i Bykle kommune, og har sams opphav med dette. Det var ein dryg halvpart av det terrenget (bnr 13) som Bykle kommune eksproprierte frå A/S Sætersdalen i 1938. Som me har fortalt i bolken om Nylund, dela kommunen bnr 13 i to, og selde den fyrste parten til Olav Eivindsson Sanden i 1942.

Samstundes selde kommunen eigedomen her til Sjur O. Vatnedalen i Systog Dalen, gnr 6, bnr 18. Prisen var 3.000 kr. Sjur ville ha Steinsland til tilleggsjord. Men kaupet hans vart gjort om inkje under tilvising til «Skrivelse fra landbrugsdepartementet pr 23.8.1946», som slo fast at sal av kommunal eigedom i krigstida ikkje skulle gjelde, ettersom det var NS-ordføraren som hadde stått for salet. Nå var Sjur jøssing og motstandsmann god som nokon (jfr. bolken om Jeiskeli), men endå gjorde det nye kommunestyret vedtak om annullering av kaupet hans, grunngjevinga var at han hadde eit anna bruk frå fyrr. Eigedomen her gjekk difor attende til Bykle kommune, som hausten 1947 selde han på nytt. Prisen var den same som ved det tidlegare salet, og kauparen denne venda var Olav S. Løyning.

Han var frå Løyning og son åt Sigbjørn Knutsson Vatnedalen på det bruket og kona, Martha Sjursdotter, fødd Vatnedalen.   Les mer …

Hovden Der sø 24.3.1940. Frå Norsk Folkemuseum.
Foto: Anders Beer Wilse
Der sø eller Hovden der sø kom til då det vart utkløyvd frå den udela garden ein gong på 1780-talet. Eigedomen vart då dela midt i to, slik at kvar av delane fekk ei lansdskyld på 1/2 geiteskinn eller 1 1/2 kalveskinn, og dei vart liggjande jorde i jorde med Der sø på austsida.

Den fyrste som åtte bruket her som ei eiga eining var ungkaren Jon Torbjørnsson Breive. Iallfall ser me at han kaupte halve garden hjå Leidulv Knutsson. Leidulv vart då sitjande att med Der nor, og då lyt Jon ha hatt Der sø. Om han faktisk kom til å flytje hit er likevel usikkert, så vidt me kan sjå svara han aldri skatt herifrå, men me har ei kjensle av at han kanskje fekk opp hus, for elles kunne han snautt ha fått selje bruket sitt for såpass god pris til ein familiemann frå Vinje, som heitte Eivind Knutsson. Denne handelen veit me fann stad, men nett kva tid det var er uvisst. I alle høve må det ha vore fyre 1791, då Eivind døydde utan å ha rokke å flytje hit.

Jon hadde fått pengane, det var 277 riksdalar, men sat framleis med eigedomen, og var difor skuldig denne summen i buet. Det drygde med skiftet etter Eivind, og ein grunn til dette var rimelegvis at Jon hadde kvitta seg med gjelda gjennom å gifte seg med enka i 1792. Skiftet vart fyrst slutta to år seinare. Enka som Jon vart gift med, heitte Jorunn Aslesdotter. Ho og borna hennes flutte heim til Jon i Nordgarden Breive. Det me elles har å fortelje om dei står i bolken om det bruket.   Les mer …
 
Sjå også:
 
Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Heimar og folk i Bykle
ingen underkategorier
 
Andre artiklar