Lokalhistoriewiki:Hovedside

Månedens dugnad Vinteridyll i Nordmarka, ukjent år. I februar finner de olympiske vinterleker sted i Milano og Cortina d'Ampezzo i Italia, og i den anledning handler månedens dugnad om vinteridrett og vinterleker. Vi ønsker oss bidrag om lek på for eksempel ski og skøyter, fra det helt dagligdagse til det mest profesjonelle. Og det er også mye annen moro man kan få ut av snø og is, også uten noe på beina! Det er mye god vinterkultur i bygging av snøhuler og -borger, aking på kjelke, brett og grytelokk, basing og engler i snøen, snøballkrig og -lykter. Og i barneskirenn i nabolaget, lokale hoppbakker og nysprøytet is på lekeplassen. Ønskeliste med forslag til artikler vi mangler men bør ha: Skøyter og ski: akebrett, hoppski, miniski, rattkjelke, skistaver, slalåmski, snowboard, telemarksnedslag, telemarkssving, truger Sleder, kjelker og akebrett: rattkjelke Uteleker: flaskerenn (flaskebane), snøballkrig, snøbasking, snøborg, snysura, Idrettslag og enkelte skiløpere: Vi har tusenvis av underkategoriserte og ubrukte bilder fra oppslagsverket Norske skiløpere fra 1950-åra, med bilder fra Østlandet sør, Østlandet nord, Telemark, Sørlandet og Vestlandet og Namdalen og Nord-Norge. For én måte å gå fram på, ta en titt på artikkelen Rjukan Idrettslag. Bli med på wikidugnad! Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt! Om du trenger hjelp med å komme igang, kan du ta en kikk på: Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder. Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre. Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, rette korrektur og mye annet. Smakebiter fra artiklene Det folk i Harstad nå (2025) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for Harstad Totalafholdsforening. Foto: Gunnar E. Kristiansen (2012) Det finnes ingen skriftlige kilder som kan angi når avholdsbevegelsen i Harstad startet opp. Det er godtgjort at Ole Kallem starta totalavholdsforeninger i Troms innland på 1870-tallet, og at hans virksomhet som emissær og avholdspredikant også spredte seg til Tromsø. Her er det grunn til å anta at hans største støttepunkter var blant baptistene og andre dissentermenigheter. Det vi og vet er at Baptistsamfunnet etablerte seg i Harstad i 1908. Men det ble døpt folk i baptist-tradisjon så tidlig som i 1871 i Laugen ved Trondenes kirke.   Les mer … Voss landsgymnas med bygningen fra 1919, arkitekt Henry Bucher. Foto: Per Braaten/Hardanger og Voss museum (1933) Landsgymnas var offentlige gymnas som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta examen artium, uten først å ta middelskoleeksamen. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårig folkeskole og et år framhaldsskole. Landsgymnasene ble viktige skole- og kulturpolitiske elementer i nasjonsbyggingen i Norge. Skoleformen var spesiell for Norge, og avspeilet landets geografi, kommunikasjonsforhold og ikke minst bosettingsmønster i første halvdel av 1900-tallet. Landsgymnasene skulle bidra til en utjevning både sosialt og geografisk til rekrutteringen til universitetene og annen høyere utdanning. Byungdommen kunne begynne på middelskolen etter 5. klasse på byfolkeskolen, og kunne etter fire år på middelskole begynne på gymnaset. Dette middelskoletilbudet eksiserte ikke utenfor de store byene, og dersom ungdom derfra skulle gå det vanlige utdanningsløpet i byene, måtte de flytte dit etter 5. klasse, altså i 12-årsalderen, da middelskoleeksamen var et obligatorisk opptakskrav for de tradisjonelle gymnasene.   Les mer … Interiør fra Düwels reperbane på Katrinelyst, Lademoen Foto: Fra boken Richter, J.: Det gamle og det nye Trondhjem, Oscar Andersens Bogtr. (Kristiania, [1906?] Reperbane (trolig fra eldre tysk: Reiferbahn, senere: Reeperbahn), også kalt tauvinne var repslagerens verksted hvor en snodde plantefibre sammen slik at de ble til tau og trosser. Det var en «bane» i den forstand at repslageren gikk frem og tilbake under tilvirkningen av rep. Reperbaner har vært vanlige i tilknytning til skipsbyggeriene i seilskutetiden. Den norske seilskipsfarten hadde stor framgang i Norge fra 1850-årene, og antall reperbaner i Norge økte også fra 29 baner i 1850 med totalt 276 arbeidere, til 44 reperbaner med totalt 356 arbeidere i 1860. De ulike reperbanene kunne være av ulik størrelse, fra ganske små familiebedrifter til støre bedrifter med over 100 ansatte. Noen hadde også tilknytning til annen maritim virksomhet som verft og mekaniske verksteder. På grunn av de til dels store arealene banene la beslag på, ble reperbanene gjerne anlagt litt utenfor bybebyggelsen, men også nærme sjøen og havnene.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 86 011 artikler og 236 810 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie. Les mer... Ukas artikkel Aars og Voss skole rundt 1880. Foto: Olaf Væring/Oslo Museum Aars og Voss skole (også skrevet Aars og Voss’, Aars og Voss's og lignende) var en skole grunnlagt i 1863 i Christiania av Peter Christiansen Voss (1837–1909) og Jakob Jonathan Aars (1837–1908). Den ble etablert som latin- og realskole, men ble fullstendig gymnasium fra 1884, etter at det ved lov av 16. juni 1883 ble bestemt at examen artium ikke lenger skulle avholdes ved universitetet. Aars og Voss skole fikk rett til å avholde examen artium på linje med de offentlige gymnasene ved kongelig resolusjon av 11. februar 1884. Skolen ble nedlagt i 1969 og bygget revet i 1972. Skolen holdt i begynnelsen til på hjørnet av Kirkegata og Tollbugata, men flyttet i 1865 inn i nyoppført skolebygning i St. Olavs gate 33, på hjørnet av Tullins gate. Arkitekt var Henrik Thrap-Meyer. Bygget sto til 1972, da det ble revet sammen med resten av kvartalet for å gi plass til Hotel Scandinavia, bedre kjent som SAS-hotellet. Selve skolen ble nedlagt i 1969. Den hadde da vært kommunal siden 1918. Aars og Voss skole var populær, og en av landets største i sitt slag. Elevtallet lå lenge på rundt 800. Skolen var kjent for gode lærere og utprøvde nye pedagogiske metoder. En rekke kjente personer har vært elever her, blant andre Moltke Moe, Kristian Birkeland, Henrik Bull, Olaf Bull, Fridtjof Nansen, Rolf Stranger, Francis Bull, Erik Werenskiold, Olafr Havrevold og Haakon Lie.Les mer... Ukas bilde Utsikt over Kirkenes i vinterdrakt i 1960. Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket. Mal:Bildespørsmål 2026-9

Ny sak

Test