Forside:Festningsverk

Om Festningsverk Sverresborg festning i Bergen. Foto: Svein-Magne Tunli Festningsverk, det vil si forsvaranlegg av alle slags typer, har en historie som går tilbake til førhistorisk tid. De eldste vi kjenner i Norge er bygdeborgene. De fleste av den er fra jernalderen, men det er også noen borger fra bronsealderen. Derfra kan vi følge utviklinga fram til vår egen tid. Den ble drevet av et kappløp mellom angriper og forsvarer, der ny våpenteknologi varen av de viktigste faktorene - mens enkle tørrmurer var nok til å verge seg mot spyd og stokker, ble det senere nødvendig med tykke murer for å motstå beleiringsvåpen og betong for å motstå bomber og artilleri. Fra høymiddelalderen finner vi de store borgene i byer, og senere ble det kystforsvaret som ble det viktigste. Festningsverkene i Norge omfatter også mange anlegg som ble bygd av den tyske okkupasjonsmakta under andre verdenskrig.   Les mer ...   Smakebiter Fra bygningskomplekset tatt fra ytre vakt over den indre plassen, med Verkstedsbygningen til venstre, Skolebygningen til høyre og Artilleriets kontorbygning midt imot med hovedinngangen og forbindelsebygget som er en del av det nye kontorbygget på hver side. Foto: Nils Petter Dale (2006) Forsvarets ledelsesbygg, Glacisgata 1 i Oslo, er et stort bygningskompleks på 17 200 m², oppført på Akershus festning i tidsrommet desember 2004–september 2006. Det består av tre eldre, fredete bygninger og et nybygg og rommer tilsammen 560 arbeidsplasser. Arkitekt for prosjektet er Jarmund/Vigsnæs. Prosjektet ble i 2011 tildelt Murverksprisen.   Les mer … Munks tårn Foto: Mahlum Munks tårn er et kanontårn på Akershus slott og festning. Det markerer den sydlige grensen for Akershus slott, den sentrale delen av Indre festningsområde. Tårnet ble oppført av slottsherren Christiern Munck omkring 1560. Det sto tidligere et tårn fra middelalderen på samme sted, men dette var ikke lenger egnet som forsvarsverk. Munck fikk derfor reist kanontårnet, som førte festningsflagget fram til midten av 1700-tallet. Det er murt i bruddstein på fjellgrunn. Øverst i tårnet ligger Regalierommet, der kronregaliene ble oppbevart i en periode på 1800-tallet. Tårnet ble rundt 1920 restaurert av Holger Sinding-Larsen.   Les mer … Andreas Samuel Krebs er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Minnestøtte reist på stedet for slaget ved Matrand over Krebs hundre år etter. Foto: Ole Skarbø/Nasjonalbiblioteket (19145-1920) Andreas Samuel Krebs (født 1767 i Galmsbull på Jylland, død 28. mars 1818 i Christiania) var offiser i den norske hæren. Han ble kjent som «helten fra Matrand» etter å ha ledet de norske styrkene til seier i slaget ved Matrand under krigen mot Sverige i 1814. Under krigen mot Sverige 1808–1809 var Krebs major. Han deltok i kampene ved Høland, slaget ved Rødenes og slaget ved Enningdalen i 1808, og utmerket seg i disse trefningene. I 1810 ble han oberstløytnant, og samtidig ble han utnevnt til kommandant på Kongsvinger festning. Han ble så i 1816 oberst og adjutant hos Karl II. I 1818, kort tid før hans død, ble han sjef for Akershusiske ridende jegerkorps. Krebs' grav er bevart på Krist kirkegård i Oslo. Monumentet har et portrett av Krebs utført av Brynjulf Bergslien. Navnet på gravminnet er skrevet Samuel Andreas, altså omvendt av det som er vanlig i litteraturen.   Les mer … Charlottes bastion ved Fredrikstad festning. Barthold Nicolay von Landsberg (v. Landesbergen) (født ca 1668 i Holsten, død 18. februar 1740 i Fredrikstad) var generalløytnant og kommandant på Fredriksten festning 1717-1727 og for Fredrikstad festning 1727-1740. Von Landsberg var sønn av rittmester Gerhard Conrad Landsberg og hans hustru Helene Engel von Hovel. Von Landsberg ble gift første gang i 1708 med enkefru Cumerine Birchenfeldt, født Coucheron (død 1720), datter av oberst Willem Coucheron og Meria Pessers. Han ble gift annen gang i 1727 med Catharina Margretha de Bruin, født 1702, død 1753, datter av generalmajor Jacob de Bruin. Von Landsberg døde i Fredrikstad uten livsarvinger den 18. februar 1740, og ble begravet i familiegravstedet på Halden.   Les mer … Artillerigården. Artillerigården i Gamlebyen, også kjent som Artillerikassernen, ligger nord i byen, mot nordre kurtine. Den er opprinnelig oppført som feltartillerigård i 1733 og skulle tjene som lager eller tøyhus for feltartilleriet. Bygningen var opprinnelig en en-etasjes gråstensbygning, men ble utvidet med en ny etasje i teglsten. Denne ble oppført vinteren 1841-1842.   Les mer … Ekserserhuset eller Ridehuset i Gamlebyen i Fredrikstad ligger i tredje kvartal. Det er oppført i 1808 som ekserser- og ridehus for Fredrikstad festning. Det er en en-etasjes bindingsverksbygning bygget i enkel klassisitisk stil. Den har en ytre bordkledning og har halvvalmet tak. Bygningen huser idag øvingssal for Akademi for scenekunst.   Les mer …		Se også Forside:Militærhistorie Kategorier for Festningsverk Festningsverk Akershus slott og festning Bergenhus festning Bygdeborger Festung Norwegen Fredrikstad festning Fredriksten festning Grensebefestningene Kongsvinger festning Kristiansten festning Oscarsborg festning Rauøy fort   Andre artikler Blåtårnet Frans Grabow Reisen til julestjernen (1976) Artillerikasernen (Akershus) Bygdeborgen på Barselheia (Hesnes, Grimstad) Liste over festninger Blokkhusene i Stavern Utenverkene på Håøya Fredriksvern verft Rauøy fort Sarpsborg østre batteri Akerøy fort Bohus festning Donjonen på Fredriksten Greåker fort Tunsberghus Nyholmen skanse Prins Fredriks bastion Prinsesse Charlottes bastion De grundmurede infanteribaraquer Ove Frederik Brockenhuus Birger Ljungberg Sigvard Polidor Wollebæk Hans Jacob Scheel (1714–1774) Artillerismien i Fredrikstad Beleiringen av Halden 1660 Kommandanter på Fredriksten festning Adolph Fredrik Munthe David Vogt (1857–1935) Aage Rosenquist Pran