Skutemaleri er et portrett av et fartøy. Skutemaleri vokste fram som egen sjanger på slutten av 1700-tallet, hadde sin storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet og ble deretter erstattet av fotografiske teknikker.
Skutemaleriene eller skipsportrettene har som hovedformål å formidle de karakteristiske kjennetegn ved bestemte eksisterende fartøyer. Det er i de fleste tilfeller angitt i maleriets nedre kant hvilket fartøy hovedmotivet skal forestille. I tillegg er det i noen tilfeller påskrevet opplysninger om hvem som er skipsfører og hvilken by som er hjemmehavn. Da skipsportrettmalerne gjerne malte bildene sine med skipsførere og redere som kunder, var det om å gjøre å få med alle detaljer riktig gjengitt. Les mer …
 «Constitutionen» i Langesundskreppa, 1827. Foto: Ukjent / Norsk Maritimt Museum via Arkivverket var det første dampdrevne fartøyet i Norge. Hjuldamperen ble bygd som postskip i England i 1826, og ble året etter satt i rute mellom Christiania og Christiansand. I tillegg til posten kunne skipet frakte 32 passasjerer, men dette tallet ble senere økt. I tillegg til de dampdrevne skovlhjulene var fartøyet rigga som skonnert. Jomfruturen i Norge gikk den 17. april 1827 fra Christiania til Christiansand, først under navnet «Dampfartøiet No.1». Christopher Budde var skipper, og klarte å holde rutetida til Holmestrand. Ferden fra hovedstaden til Christiansand tok to og en halv til tre dager, så lenger ut i rute var det ikke lenger like faste tider i tabellen. Les mer …
Listerbåten eller listringen ble ifølge tradisjonen oppfunnet av Jondalsbåtbyggeren Gjert Gunnarson bosatt på Lista, som formet båten en gang etter 1820. Dette gjorde Gunnarson ut fra et ønske om å utkonkurrere loser nordfra, som kom i lette Hardangerbåter og nådde skutene hurtigere på sommerstid enn listringene som brukte båter av østlandstypen. Østlandsbåten er mer sjøsterk, men har også høyere vekt. Gunnarson formet et skap som ivaretok østlandsbåtens sjøstyrke, og samtidig var lettbygd. Istedet for eik i borda fikk listabåten tynne furubord, som båtene nordover. Han la på et vaterbord, og beholdt den østnorske stevnen uten lot, men gjorde baugen skarp som en Hardangerbåt. Borda var festa i suene med einerplugger som på østlandsbåter, men banda var slankere som nordover. Han utstyrte båten med sneiseilrigg istedetfor den gamle bruken av råseil for lettere å kunne krysse hjemover i fralandsvind. Les mer …
 SS «Anna Rogde» av Harstad - Verdens eldste seilende skonnert. Foto: Gunnar Reppen 2009. av Harstad er verdens eldste seilende skonnert. Den ble sjøsatt ved Bangsund Skipsverft i Namsos 20. august i 1868. Hardangerskipperen Isak Rogde kjøpte skuta, som da het «Anna af Bergen», i 1872. Skuta fikk navnet «Anna Rogde» da Isak giftet seg med Anna fra Kjøtta ved Harstad. I hundre år drev tre generasjoner av familien Rogde på Kjøtta fraktefart både langs Norskekysten og til utlandet. Den hurtigseilende skonnerten fraktet lettbedervelige laster som te, frukt og fisk fra Arkangelsk i nordøst til Portugal i sør. Les mer … | .jpg)
.jpg)
.jpg)
