Forside:Seglfartøy

KYSTKULTUR Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret østnorske båter • sørvestlandsbåter • midtvestlandsbåter • sunnmørsbåter • geitbåter • trønderbåter • nordlandsbåter norrøne fartøy • seglfartøy • dampfartøy • motorfartøy Om Seglfartøy Brigg har vore ein vanleg seglskipstype. Her ser vi S/S «Peggy» (103 ½ kl.), bygd på Nedre Kranens Værft i Kristiansund for «et Interessentskab» ved byggmeister O. Mæhle i 1869. Eit seglfartøy (nyn./bokm.), òg skrive seglfarty (nyn.) og seilfartøy (bokm.), er eit fartøy som har segl som hovud- eller einaste framdriftsmåte. Andre fartøykategoriar etter framdriftsmåte inkluderer blant anna robåtar, ro- og seglfartøy (f.eks. norrøne fartøy, galeiar og vestnorske tradisjonsbåtar), dampfartøy (som ofte òg kunne ha rigg og segl, særleg i dei første tiåra etter at dampfartøya vart utvikla) og motorfartøy. Frå 1900-talet av har det vore vanleg at seglfartøy har motor, men dei blir framleis rekna som seglfartøy om riggen er fulldimensjonert.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Jakt Polarstjernen Foto: Akvarell/gouach malt av skutemaler Frederik Sørvig (Bergens sjøfartsmuseum) Polarstjernen (jakt 1855) var en Skåneviksjakt/Sunnhordlandsjakt bygget på Skåneviksstranda i 1855 av skipsbygger Gunnar Gravdal. Da forsøk på å få midler til restaurering og bevaring ikke lyktes, ble jakta målt opp og destruert 1997/1998. Jakta ble bygget på bestilling fra Lambrigt Leknes, Skånevik. Etter målebrev fra 12.12.1855 var skipet på 26½ kommercelester og hadde signalflagg «X-81».   Les mer … Skåneviksjakt var en betegnelse på jakter bygget i Skånevik og hadde en noe forskjellig skrogfasong sammenlignet med de typiske Hardangerjaktene. Som samlebetegnelese omtales de gjerne som Sunnhordlandjakter for å skille dem fra Hardangerjaktene. Spesielle kjennetegn var brede akterspeil og noe fyldigere forskip, kjaker som det ble benevnt. På grunn av de brede akterspeilene fikk disse jaktene ofte kallenavnet «Skåneviksræv».   Les mer … Listerbåten Skarven, bygd 2008 ved Båtskott trebåtbyggeri i Rissa, ved flytebrygga på Otnes i Valsøyfjorden på Nordmøre. Foto: Olve Utne (2016) Listerbåten eller listringen ble ifølge tradisjonen oppfunnet av Jondalsbåtbyggeren Gjert Gunnarson bosatt på Lista, som formet båten en gang etter 1820. Dette gjorde Gunnarson ut fra et ønske om å utkonkurrere loser nordfra, som kom i lette Hardangerbåter og nådde skutene hurtigere på sommerstid enn listringene som brukte båter av østlandstypen. Østlandsbåten er mer sjøsterk, men har også høyere vekt. Gunnarson formet et skap som ivaretok østlandsbåtens sjøstyrke, og samtidig var lettbygd. Istedet for eik i borda fikk listabåten tynne furubord, som båtene nordover. Han la på et vaterbord, og beholdt den østnorske stevnen uten lot, men gjorde baugen skarp som en Hardangerbåt. Borda var festa i suene med einerplugger som på østlandsbåter, men banda var slankere som nordover. Han utstyrte båten med sneiseilrigg istedetfor den gamle bruken av råseil for lettere å kunne krysse hjemover i fralandsvind.   Les mer … «Johanna» malt av Daniel Hagerup. «Johanna» av Indresæter er ei hardangerjakt som vart bygd i 1892 på verftet åt Gjermund T. Øvrevik ved Sålåsundet på Tustna. Jakta gikk i slofart på Lofoten og Finnmarka — med salt nordover og fisk salta rett i lasterommet sørover att. Skipper frå 1916 til 1937 var Hans T. Gimnes. Jakt «Johanna» vart selt til Erling og Haakon Taftø ved årsskiftet 1937/1938; skroget vart forlenga og ho vart avrigga og gjort om til motorfarty. I 1980 vart ho selt til Egil Torhus i Mosjøen. I 1992 vart ho kjøpt av Norway Yacht Charter i Oslo, og i dag er ho rigga som brigantin og bruka til turar på Oslofjorden. Laurdagen den 9. juli 2016 rente ho i land og sokk på grunt vatn ved Nesoddtangen. Alle 156 som var ombord vart berga. Tysdagen den 12. juni vart skuta heva, og eigarane seier dei vil gjera alt for å få ho i drift att.   Les mer … SS «Anna Rogde» av Harstad - Verdens eldste seilende skonnert. Foto: Gunnar Reppen 2009. SS «Anna Rogde» av Harstad er verdens eldste seilende skonnert. Den ble sjøsatt ved Bangsund Skipsverft i Namsos 20. august i 1868. Hardangerskipperen Isak Rogde kjøpte skuta, som da het «Anna af Bergen», i 1872. Skuta fikk navnet «Anna Rogde» da Isak giftet seg med Anna fra Kjøtta ved Harstad. I hundre år drev tre generasjoner av familien Rogde på Kjøtta fraktefart både langs Norskekysten og til utlandet. Den hurtigseilende skonnerten fraktet lettbedervelige laster som te, frukt og fisk fra Arkangelsk i nordøst til Portugal i sør.   Les mer … Nederenden av vant med vantnåler på geitbåtfemring. Foto: Olve Utne Eit vant er eit taug eller ein vaier som går frå høgt oppe på mastra ned til båtsida og som hjelper mastra til å stå stabilt i forhold til tverrskips påverknad. Ved å vera festa noko attom mastra balanserer dei òg mot staget som går frå mastra i retning framstamnen, og dei bidreg dermed òg til å stabilisere mastra langskips.   Les mer …		Eksterne ressursar Forside:Seglfartøy/Eksterne ressursar   Kategoriar for Seglfartøy ▼ Seglfartøy ► Barkskip ► Brigger ► Fregattskip ► Galeaser ► Holker ► Jakter ► Jekter ► Kuttere ► Regattaer ► Rigg og segl ► Ro- og seglfartøy ► Skonnerter ► Slupper   Andre artiklar Barkskip Jason (1881) Antarctic (1871) Bark Viking (1892) Fregattskip Petrus (galeas 1896) Dyrafjeld Svanhild (Fraktefartøy 1889) Berntine (Galeas, 1890) Neptunus (jakt) Johanna (jakt 1892) «Nidaros» (mjøsbåt) Skåneviksjakt Hardangerjakt Anna af Sand (jakt 1848) Jakt Kristiane III Jekt Pauline (jekt 1897) Jekter og vengbåtar på Nordmøre Anna Karoline (jekt) Folkvang (skandferkutter, 1911) MB «Dolstind» Gideon (kutter 1914) Lårsegl Vant Rigg og segl Råsegl Styrvol Barkantin Brigantin Toppseglskonnert Skonnert SS «Anna Rogde» Kutter Listerbåt Barcode 6 Skøyte Slupp Christian Radich (sang) Her kommer «Statsraad Lehmkuhl» Åttring (geitbåt) Samfunn og sjøfart etter 1814 Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige SS Svanen (skonnert 1916) Olianna (fiskeskøyte 1905) Octavia (75 kvm regattabåt 1920) Grimstadskuter 1829 DS «Constitutionen» Anna Rogde (1868) Ideal (skonnert 2016)