Forside:Seglfartøy

KYSTKULTUR Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret østnorske båter • sørvestlandsbåter • midtvestlandsbåter • sunnmørsbåter • geitbåter • trønderbåter • nordlandsbåter norrøne fartøy • seglfartøy • dampfartøy • motorfartøy Om Seglfartøy Brigg har vore ein vanleg seglskipstype. Her ser vi S/S «Peggy» (103 ½ kl.), bygd på Nedre Kranens Værft i Kristiansund for «et Interessentskab» ved byggmeister O. Mæhle i 1869. Eit seglfartøy (nyn./bokm.), òg skrive seglfarty (nyn.) og seilfartøy (bokm.), er eit fartøy som har segl som hovud- eller einaste framdriftsmåte. Andre fartøykategoriar etter framdriftsmåte inkluderer blant anna robåtar, ro- og seglfartøy (f.eks. norrøne fartøy, galeiar og vestnorske tradisjonsbåtar), dampfartøy (som ofte òg kunne ha rigg og segl, særleg i dei første tiåra etter at dampfartøya vart utvikla) og motorfartøy. Frå 1900-talet av har det vore vanleg at seglfartøy har motor, men dei blir framleis rekna som seglfartøy om riggen er fulldimensjonert.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Fram i isen Foto: Nasjonalbiblioteket «Fram» er en skonnert og polarskute bygd i 1892 av Colin Archer i Larvik. Fram ble brukt på tre polarekspedisjoner ledet av henholdsvis Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen og har siden 1936 stått på Frammuseet på Bygdøy i Oslo.   Les mer … Jakt Polarstjernen Foto: Akvarell/gouach malt av skutemaler Frederik Sørvig (Bergens sjøfartsmuseum) Polarstjernen (jakt 1855) var en Skåneviksjakt/Sunnhordlandsjakt bygget på Skåneviksstranda i 1855 av skipsbygger Gunnar Gravdal. Da forsøk på å få midler til restaurering og bevaring ikke lyktes, ble jakta målt opp og destruert 1997/1998. Jakta ble bygget på bestilling fra Lambrigt Leknes, Skånevik. Etter målebrev fra 12.12.1855 var skipet på 26½ kommercelester og hadde signalflagg «X-81».   Les mer … Skåneviksjakt var en betegnelse på jakter bygget i Skånevik og hadde en noe forskjellig skrogfasong sammenlignet med de typiske Hardangerjaktene. Som samlebetegnelese omtales de gjerne som Sunnhordlandjakter for å skille dem fra Hardangerjaktene. Spesielle kjennetegn var brede akterspeil og noe fyldigere forskip, kjaker som det ble benevnt. På grunn av de brede akterspeilene fikk disse jaktene ofte kallenavnet «Skåneviksræv».   Les mer … «Constitutionen» i Langesundskreppa, 1827. Foto: Ukjent / Norsk Maritimt Museum via Arkivverket DS «Constitutionen» var det første dampdrevne fartøyet i Norge. Hjuldamperen ble bygd som postskip i England i 1826, og ble året etter satt i rute mellom Christiania og Christiansand. I tillegg til posten kunne skipet frakte 32 passasjerer, men dette tallet ble senere økt. I tillegg til de dampdrevne skovlhjulene var fartøyet rigga som skonnert. Jomfruturen i Norge gikk den 17. april 1827 fra Christiania til Christiansand, først under navnet «Dampfartøiet No.1». Christopher Budde var skipper, og klarte å holde rutetida til Holmestrand. Ferden fra hovedstaden til Christiansand tok to og en halv til tre dager, så lenger ut i rute var det ikke lenger like faste tider i tabellen.   Les mer … SS «Anna Rogde» av Harstad - Verdens eldste seilende skonnert. Foto: Gunnar Reppen 2009. SS «Anna Rogde» av Harstad er verdens eldste seilende skonnert. Den ble sjøsatt ved Bangsund Skipsverft i Namsos 20. august i 1868. Hardangerskipperen Isak Rogde kjøpte skuta, som da het «Anna af Bergen», i 1872. Skuta fikk navnet «Anna Rogde» da Isak giftet seg med Anna fra Kjøtta ved Harstad. I hundre år drev tre generasjoner av familien Rogde på Kjøtta fraktefart både langs Norskekysten og til utlandet. Den hurtigseilende skonnerten fraktet lettbedervelige laster som te, frukt og fisk fra Arkangelsk i nordøst til Portugal i sør.   Les mer … Nederenden av vant med vantnåler på geitbåtfemring. Foto: Olve Utne Eit vant er eit taug eller ein vaier som går frå høgt oppe på mastra ned til båtsida og som hjelper mastra til å stå stabilt i forhold til tverrskips påverknad. Ved å vera festa noko attom mastra balanserer dei òg mot staget som går frå mastra i retning framstamnen, og dei bidreg dermed òg til å stabilisere mastra langskips.   Les mer …		Eksterne ressursar Forside:Seglfartøy/Eksterne ressursar   Kategoriar for Seglfartøy ▼ Seglfartøy ► Barkskip ► Brigger ► Fregattskip ► Galeaser ► Holker ► Jakter ► Jekter ► Kuttere ► Regattaer ► Rigg og segl ► Ro- og seglfartøy ► Skonnerter ► Slupper   Andre artiklar Anna Rogde (1868) Anna af Sand (jakt 1848) Antarctic (1871) Barcode 6 Barkskip Berntine (Galeas, 1890) Bornø-karene med sandfrakt, oljeleiting og mekanisk verksted Brigg Christian Radich (sang) DS «Constitutionen» Faxsen (skandferkutter, 1916) Fregattskip Gideon (kutter 1914) Grimstadskuter 1829 Hardangerjakt Her kommer «Statsraad Lehmkuhl» Holk (fartøy) Jakt (fartøytype) Jekter og vengbåtar på Nordmøre Johanna (jakt 1892) Kanonjolle Krysser Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige Listerbåt Lårsegl MB «Dolstind» Neptunus (jakt) Octavia (75 kvm regattabåt 1920) Pauline (jekt 1897) Petrus (galeas 1896) Polarstjernen (jakt 1855) Rigg og segl Rorpinn Ruth (kutter 1915) Råsegl SS Svanen (skonnert 1916) SS «Anna Rogde» SS «Herman Lehmkuhl» Samfunn og sjøfart etter 1814 Sjebek Skonnert Slettoppar Slupp Stormaster Styrvol Svanhild (Fraktefartøy 1889) «Fram» «Nidaros» (mjøsbåt) «Statsraad Lehmkuhl» Åttring (geitbåt)