Forside:Dampfartøy

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

østnorske båter • sørvestlandsbåter • midtvestlandsbåter • sunnmørsbåter • geitbåter • trønderbåter • nordlandsbåter
norrøne fartøy • seglfartøy • dampfartøy • motorfartøy

Om Dampfartøy
Arendal hamn med hjuldampar1800-talet.

Eit dampfartøy er eit fartøy der framdrifta er utført av ein dampmotor eller ein dampturbin tilknytt hjulaksel for hjuldampar eller propellaksel og propell anten direkte eller gjennom eit reduksjonsgir. Energien til dampdrift er; turr ved, kol, koks, olje og gass. Det er òg i stor utstrekning brent søppel med høgt nok energiinnhald ved behov (til dømes innreiing, dekksplankar, overbygning/rorhus, kvalolje, lever og tran).   Les mer ...

 
Smakebiter
DS «Bægna» ved dampskipsbrygga ved Sperillen stasjon med godsvogner.
(1925)
DS «Bægna» var et dampfartøy som gikk i rutetrafikk på innsjøen Sperillen, mellom Hen med brygge rett ved Hen stasjon, da kalt Heen i Ådalselva, i Ådal (senere Ringerike kommune) og Sørum i Begnadalen i Sør-Aurdal kommune i årene 1868-1929. Båten gikk også under kallenavnet «Danskebåten» på grunn av alle de danskene turistene som kom med den. Imidlertid forsvant mye av turisttrafikken etter at Valdresbanen kom i drift til Fagernes i 1906.   Les mer …

Hospitalskipet «Viking» på Harstad havn i 1920-årene.

H/S «Viking» var et flytende hospital som betjente kystbefolkningen i Nordland og Finnmark med helsetjenester fra 1923 til 1938. Båten var en gave fra et enstemmig storting til Norges Røde Kors, som sto for drift og finansiering. Skipet var til stede under Lofotfisket og Vårtorskefisket i Finnmark der det var samlet mye folk. Ofte foretrakk folk dette hospitalsykehuset fremfor de få landbaserte hospitalene på kysten, da Viking hadde godt ord på seg og godt utstyr. Allerede i 1924 hadde båten fått røntgen om bord. Badeavdelingen om bord var også populær, da de færreste hadde innlagt vann i husene på den tiden. Og offentlige bad var det lang mellom på kysten.

For Røde Kors var dette en storsatsing som kostet mye penger, og gavene strømmet inn fra store deler av landet. Fra 1928 fikk også hospitalskipet statsstøtte etter at særlig Arbeiderbevegelsens folk på Stortinget hadde talt sterkt for saken.

I snitt hadde «Viking» hatt 750 pasienter årlig som var innlagt i mer enn ett døgn.   Les mer …

«Prospekt af Christiansands Vesterside og Dampschibbet Prinds Carl 1830». Prinds Carl var noe større enn Constitutionen og hadde på en tur til Danmark med 400 passasjerer.
Kyst- og lokalfarten hadde i 1814 et beskjedent innslag av motorisert ferdsel, men skipsfarten var likevel den første transportgrenen som ble motorisert da damp erstattet seil. Staten engasjerte seg tidlig i rutefart med dampskip. Etter hvert kom også private rederier inn i bildet. 1850-årene ble en brytningstid for kystfarten. Staten bestemte seg for å trekke seg ut av kystfarten i 1857. Store nasjonale og lokale rederier ble opprettet i siste halvdel av århundret. Utbygging av jernbanenettet førte til at skipsruter ble opprettet som en forlengelse av jernbanen. Skipsverft ble etablert. Fyrvesen og havner ble utbygd. Et statlig redningsvesen var opprettet i 1854, og Redningsselskapet ble stiftet i 1891. I den detaljerte artikkelen Passasjerskip langs norskekysten finnes en meget representativ tegningssamling som stammer fra skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74).   Les mer …

D/S «Asker» i indre Oslofjord før ombyggingen i 1908.
Foto: Foto: Anders B Wilse / Norsk Maritimt Museum
D/S «Asker» ved Vollen brygge omkring 1916, med «Maud» i bakgrunnen.
Foto: Mittet & Co.

D/S «Asker» var en av de mest kjente båtene som gikk i rute på "Askerlandet" i Indre Oslofjord.


Båten.

D/S Asker ble bygget ved Christainsand Mekaniske verksted for det nystartede Dampskibsselskabet Asker.

Skipet var på 131 brt. og kunne ta 234 passasjerer. Mål i fot var: 96,0 x 17,2 x 9,4.

Hun ble sjøsatt i april 1893 og satt i drift i mai i konkurranse D/S Duen (og D/S Viken) som seilte for Christiania-Sætre Dampskibsselskab.

Rutene og første ombygging.

D/S Askers første rute var fra Kristiania med anløp i Konglungen, Bjerkøya, Vettre, Blakstad, Vollen, Slemmestad og Nærsnes. Med noen variasjoner var det denne ruten hun seilte helt fram til 1900 da Dampskibsselskapet Asker og Christiania-Sætpskibsselskab ble slått sammen til Dampskibsselskabet Asker, Røken & Hurum.

I 1908 ble hun ombygget ved at styrhuset ble flyttet bak og opp et dekk, slik at det ble et større åpent dekk med mer plass forut.

D/S Asker ble med over i det sammenslåtte selskapet i 1900, og selv om en Klausul i selskapets lover sa at skipet bars skulle brukes på "indre ruter", ble hun etter hvert også satt i rute helt ut til Sætre. Hun var i selskapet helt fram til konkursen i 1952.

Etter 1941.

I 1941 ble D/S Asker beslaglagt av Tyskerne - Die Kiregsmarine. Da hun ble tilbakelevert i april 1945 var båten i meget dårlig stand. Det ble foretatt en omfattende rehabilitering og akterdekket ble bygget inn.

Den nyrestaurerte D/S Asker ble i 1948 forsøkt solgt, uten hell. I 1951 ble hun solgt til England, men slepet over lot seg ikke gjennomføre og salget hevet og skipet lagt i opplag.

Etter konkursen i 1952 ble hun solgt til Stavanger og rigget om til lekter og fikk nytt navn; Odin. Hun ble hugget i 1973


Kilder:

Harald Lorenzen; “Fjordbåtenes saga” (1981)

Pål Ulstein; Skipet.no og avisartikler

Nasjonalbiblioteket: Avisarkiv 1875-1900: Omtale, annonser og kunngjøringer i:

Morgenbladet

Aftenposten

Dagbladet

Asker og Bærums Budstikke

Christiansands Tiende


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Dampfartøy er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
  Les mer …

Gulf of Akaba, foto av maleri. Original: Jarl V. Erichsen.
I Lloyds register 1898/99 finner vi DS «Gulf of Akaba» listet som nr 595. Kaptein er Lars Daniel Eriksson (1860-1900). Skipet tilhører "Aktieselskabet Gulf of Akaba (Blom & Ohlsen)" i Fredriksvern. Skipet er bygget i 1883. [1] I 1926 finner vi dampskipet Gulf of Acaba med en drektighet på 1258 tonn netto. Det tilhører rederiet "Frithjof Ohlsen og H. Blom".   Les mer …

DS «Hansteen» ved havn i Trondheim.
Foto: Olve Utne
(2007)
DS «Hansteen» ble bygd ved Nylands Mek. Verksted i 1866 for Norges Geografiske Oppmåling (NGO) og oppkalt etter daværende sjef for NGO, professor Christopher Hansteen. Som statseid ble skipet utlånt til Johan Hjort for havforskning. Havforskeren Georg Ossian Sars tjenestegjorde også på D/S «Hansteen». I 1872 ble DS «Hansteen» befordret til kong Oscar II, som benyttet skipet under avdukingen av Haraldsstøtta, Haugesund, under Norges tusenårsfeiring i 1872. I 1898 ble fartøyet solgt til Innherred Forenede Dampskibsselskab og benyttet som lokalrutebåt på Trondheimsfjorden.   Les mer …
 
Kategorier for Dampfartøy
ingen underkategorier
 
Andre artikler
 
  1. Lloyds register 1898/9