Bogakaia og Steinkjer havn har en felles historie som man må langt tilbake i tid for å finne starten på.
Den første «moderne havn» med brygger og kai på Innherred ble etablert i det som i Steinkjer gikk under betegnelsen Grindbergfjæra, ganske nært opp til det nordre bruhodet over Steinkjerelva, som er betegnelsen på den «stubben» av elveløpet som ble formet der Ogna fra Roktadalen, Gaulstad og Mokk som sammen med Byaelva fra Snåsavassdraget flyter sammen ved Guldbergaunet i tidligere Skei kommune, som ble utskilt fra Sparbu kommune 1. januar 1885, og som den 13. desember 1900 skifta navn til Ogndal kommune.Allerede i 1742 hadde major Peter Schnitler gjort sine opptegnelser om de håpløse havneforholdene innerst i Trondheimsfjorden med sine forgreininger, da han ble medlem av grenseeksaminasjonen hvis protokoller fra perioden 1742- 1745 i 1962 ble utgitt av Kjeldeskriftfondet i regi av Kristian Nissen og Ingolf Kvamen: « J dette Scheies Annex er Mærckværdig Steenkier, Som i gammel tiid har været een betydelig kiøbsted ved Steenkier-Fiorden, Som er dend Samme ved Throndhiems Fiord, men nu Reducered til een bonde gaard; Aarsagen hertil kan man forestille Sig, at ved denne Steenkier grund er ingen havn, men vandet laugt, at ikke nu engang en Jægt kan lande diid (2) Vandet fra landet fryser om viinteren ¼: ½ ja 1. Miil ud i Fiorden». Les mer …
 «Styrbjørn» i Bjørvika 2014. Foto: Chris Nyborg D/S «Styrbjørn» er en slepebåt fra 1910. Den ble bygd ved Göteborgs Nya Verksted for Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösund. Båten kom snart etter til Narvik, hvor hun var i drift på havna helt til 1963. Med forsterka baug og kjøl kunne «Styrbjørn» også brukes som isbryter om nødvendig. På byggetidspunktet var «Styrbjørn» en av de kraftigste slepebåtene i Skandinavia.
Under slaget om Narvik ble «Styrbjørn» skadd og sank ved brygga i Narvik. Skadene var ikke verre enn at det var mulig å heve og reparere slepebåten. I 1950 ble det gjennomført en større ombygging i Gøteborg. I 1963 hadde derimot tida løpt fra båten, som ble solgt til Høvding Skipsopphugging i Sandnessjøen. Navnet ble endra til «Atlet». I 1965 ble båten lagt i opplag, og forfallet satte inn. Tilstanden var ikke god da Norsk Veteranskibsklub kjøpte henne i 1979. Klubben satte i gang med restaurering, med 1950-ombygginga som utgangspunkt. I 2005 var båten igjen operativ. Les mer …
 D/S «Asker» i indre Oslofjord før ombyggingen i 1908. Foto: Foto: Anders B Wilse / Norsk Maritimt Museum  D/S «Asker» ved Vollen brygge omkring 1916, med «Maud» i bakgrunnen. Foto: Mittet & Co. D/S «Asker» var en av de mest kjente båtene som gikk i rute på "Askerlandet" i Indre Oslofjord.
Båten.
D/S Asker ble bygget ved Christainsand Mekaniske verksted for det nystartede Dampskibsselskabet Asker.
Skipet var på 131 brt. og kunne ta 234 passasjerer. Mål i fot var: 96,0 x 17,2 x 9,4.
Hun ble sjøsatt i april 1893 og satt i drift i mai i konkurranse D/S Duen (og D/S Viken) som seilte for Christiania-Sætre Dampskibsselskab.
Rutene og første ombygging.
D/S Askers første rute var fra Kristiania med anløp i Konglungen, Bjerkøya, Vettre, Blakstad, Vollen, Slemmestad og Nærsnes. Med noen variasjoner var det denne ruten hun seilte helt fram til 1900 da Dampskibsselskapet Asker og Christiania-Sætpskibsselskab ble slått sammen til Dampskibsselskabet Asker, Røken & Hurum.
I 1908 ble hun ombygget ved at styrhuset ble flyttet bak og opp et dekk, slik at det ble et større åpent dekk med mer plass forut.
D/S Asker ble med over i det sammenslåtte selskapet i 1900, og selv om en Klausul i selskapets lover sa at skipet bars skulle brukes på "indre ruter", ble hun etter hvert også satt i rute helt ut til Sætre.
Hun var i selskapet helt fram til konkursen i 1952.
Etter 1941.
I 1941 ble D/S Asker beslaglagt av Tyskerne - Die Kiregsmarine. Da hun ble tilbakelevert i april 1945 var båten i meget dårlig stand. Det ble foretatt en omfattende rehabilitering og akterdekket ble bygget inn.
Den nyrestaurerte D/S Asker ble i 1948 forsøkt solgt, uten hell. I 1951 ble hun solgt til England, men slepet over lot seg ikke gjennomføre og salget hevet og skipet lagt i opplag.
Etter konkursen i 1952 ble hun solgt til Stavanger og rigget om til lekter og fikk nytt navn; Odin. Hun ble hugget i 1973
Kilder:
Harald Lorenzen; “Fjordbåtenes saga” (1981)
Pål Ulstein; Skipet.no og avisartikler
Nasjonalbiblioteket: Avisarkiv 1875-1900: Omtale, annonser og kunngjøringer i:
Morgenbladet
Aftenposten
Dagbladet
Asker og Bærums Budstikke
Christiansands Tiende
Les mer …
 «Constitutionen» i Langesundskreppa, 1827. Foto: Ukjent / Norsk Maritimt Museum via Arkivverket var det første dampdrevne fartøyet i Norge. Hjuldamperen ble bygd som postskip i England i 1826, og ble året etter satt i rute mellom Christiania og Christiansand. I tillegg til posten kunne skipet frakte 32 passasjerer, men dette tallet ble senere økt. I tillegg til de dampdrevne skovlhjulene var fartøyet rigga som skonnert. Jomfruturen i Norge gikk den 17. april 1827 fra Christiania til Christiansand, først under navnet «Dampfartøiet No.1». Christopher Budde var skipper, og klarte å holde rutetida til Holmestrand. Ferden fra hovedstaden til Christiansand tok to og en halv til tre dager, så lenger ut i rute var det ikke lenger like faste tider i tabellen. Les mer …
 Skibladner på Mjøsa. Foto: Mahlum (2006)  Skibladner på vei gjennom Nessundet. Foto: Leif-Harald Ruud (2025) er verdens eldste hjuldamper i bruk, bygget 1854–1856 ved Motala verft i Sverige. Den går på Norges største innsjø, Mjøsa. Båten ligger på Gjøvik, men har i tillegg stoppesteder på Lillehammer, Moelv, Kapp, Nes på Hedmarken, Brumunddal, Evjua i Totenvika, Hamar, Atlungstad og Minnesund. Les mer …
| 
.jpg)
