Smakebiter fra artiklene
Tore Moxness.
Foto: Hent fra Det Norske samfund, Stockholm (1970)
Tore Moxness (født 9. desember 1903 i Trondheim, død 23. september 1976) var arkitekt. Fra 1929 virka han i Stockholm, og ble en sentral skikkelse i det norske miljøet i den svenske hovedstaden. Moxness var blant annet formann i Det Norske Samfund (1956–1958) i Stockholm og tegna den norske kirka i byen.
Moxness studerte til arkitekt ved Norges Tekniske Høgskole i hjembyen, og tok eksamen høsten 1928 med karakteren 2,3. Som nyutdanna kom han året etter til Stockholm. Han skulle få byggeoppgaver over hele Sverige, blant annet hotell i Karlstad, en samrealskole i Sölvesborg, et sosialbygg for Katarina församling i Stockholm samt folkeskoler og idrettsanlegg i Värnamo og Sala. I firmaet arbeidde blant annet også Lennart Björklund. I Stockholms Adresskalender 1973/74 er arkitektkontoret til Tore Moxness registrert på adressa Klarabergsgatan 23, midt i byen.
Hans siste arkitektoppdrag var Kronprinsesse Märthas Kirke på Södermalm i Stockholm. Ifølge
Håkon-Stein Korshavn, medlem av byggekomiteen, var det naturlig å spørre nettopp den stockholmsbaserte nordmannen Moxness om å tegne ei norsk kirke. I 1975 ble Tore Moxness' reviderte forslag godkjent, etter at han året før hadde tegna et bygg som innsamlingskomiteen vurderte som for dyrt.
Les mer …
A. M. Løes var et dagligvarehandelsfirma på
Nesodden. Som handelsfirma opererte det fra 1878 til 1993, og fortsatte som driftsselskap for eiendom samtidig som A. M. Løes fortsatte noe lenger enn 1993 som merkenavn på butikkene. Firmaet ble eid og drevet av fire generasjoner
Løes. Da fjerde generasjon solgte i 1993, hadde firmaet tre dagligvareforretninger på Nesodden og to i
Moss. Butikkene havnet i det som ble
Norgesgruppen. Parallelt hadde Anton Løes jr. vært med på oppstarten av en ny matkjede, Meny. Kjeden skulle skille seg fra lavpriskjedene med større varesortiment og mer bestemmelsesrett for den enkelte kjøpmann, mens felles tv-markedsføring ble sett på som helt nødvendig.
Les mer …
Nordheim (utt. ["nɷ:ɾˌhɛ.m] el. ["nɷ:ˌɾɛ.m]), eldre namn
Nautan (utt. ["nʌ:taɲ.] (
nominativ/akkusativ) / ["nʌ:tɔ.] (
dativ)), er ein
matrikkelgard og tidlegare butikk, post- og skulestad på nordaustsida av
Stabblandet i
Tustna sokn av
Aure kommune på
Nordmøre. Det nylaga namnet Nordheim dukkar opp første gongen i tinglyste erklæringar frå
1879–
1880 om at eigarane vil ta i bruk dette namnet. Topografisk er den sørlege enden av garden avgrensa av
Sagvikvatnet i aust og ein lang og bratt men relativt låg åsrygg i vest. Nordenden av garden er avgrensa mot matrikkelgarden
Haltvika rett nordom Haltvikåsen og vidare av
Imarsundet i aust og av sundet som no blir kalla
Nordheimsundet (før:
Nautsundet i nord. I nordvest går matrikkelgardsgrensa i retning nordvest frå knausen
Nauthatten til neset i austkanten av Haltvika rett sørom
Stormolta. Hovudbusettinga har vore nærme Nordheimsundet i nyare tid, og inntil seint på
1900-talet var det både butikk og postkontor der.
Les mer …