Forside:Byggeskikk

Om Byggeskikk
Ein skjelter-skjågHusmannsplassen Kjelvik i Sørfold kommune i Salten. Denne bygningstypen er typisk for både samisk og ikkje-samisk byggjeskikk i området.
Foto: Olve Utne
(2009)

Med byggjeskikk (nynorsk) eller byggeskikk (nynorsk/bokmål) meiner vi summen av bygningsteknikkar, bygningsformer, og bygningsutsmykking i ein spesifikk kultur. Byggjeskikken varierer meir eller mindre frå bygd til bygd, og vi ser gjerne markante skilje mellom landsdeler og etniske grupper. I Norge er det nyttig, i tillegg til den generelle, geografisk baserte variasjonen i byggjeskikk, å snakke om ein eigen samisk byggjeskikk og i nokon grad òg for dei nasjonale minoritetane. I tillegg kjem religiøs byggjeskikk, inkludert bl.a. kristen byggjeskikk (bl.a. kyrkjer), jødisk byggjeskikk (bl.a. synagogar og muslimsk byggjeskikk (bl.a. moskéar). Byggjeskikk er overlappande med arkitektur, som gjerne blir bruka som namn på ei meir formalisert, akademisk retning med større vekt på individuell utforming og særpreg enn på tradering av ein lokal tradisjon.   Les mer ...

 
Smakebiter
Dysje (potetkvern) fra Bykle.
Foto: Setesdalsmuseet/Heimar og folk i Bykle
(2006)
NEG 101 Matstova er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel Matstova. Utsendar var Hilmar Stigum.   Les mer …

Kirken sett mot nord. Det lille hvite påbygget er sakristiet.
Foto: Wolfmann
(2017)

Slidredomen, opprinnelig Mariakirken i Slidre eller bare Slidre kirke, i dag Vestre Slidre kirke, er den største kirken i Valdres og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til Jomfru Maria og er bygget i romansk stil med runde buer over dører og vinduer. Det er et tørrmurt steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170.

Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1264 da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».   Les mer …

Hovedbygning og to internatbygninger, sett fra adkomsten fra Blindernveien.
(2012)
Blindern Studenterhjem i Oslo har adresse Blindernveien 41 og ble oppført i nyklassisisme i årene 1923 til 1925, arkitekt Nicolai Beer. Det drives som en privat stiftelse. Det var fram til 1976 bare for mannlige beboere, men i dag er det åpent for studenter av begge kjønn og fra alle studieretninger. Hovedbygningen har fellesrom i første etasje og underetasjen og studenthybler i andre etasje. Mot øst er det bygget en lavere sidefløy som i dag er studenthybler, men som opprinnelig ble bygget for ansatte. Mot Problemveien ligger en portbygning som delvis er tjenestebolig for «husfar» og delvis i bruk som studenthybler. I interiøret finnes det nyklassiske detaljer, som buer og sirkelrammer i matsalen, foajeen og biblioteket. Peisestua er utført i samme stil i mørk brun eik med et forsøk på å skape en gammel, engelsk atmosfære.   Les mer …

Khuong Viet Tempel, Blystadveien 2.
Foto: André Clemetsen
Khuong Viet Tempel i Blystadveien 2 på Kurland ble bygd i 1989 og er forsamlingslokale og hovedkontor for Det Vietnamesiske Buddhistsamfunn i Norge. Denne foreningen har vel 4500 medlemmer på landsbasis, svært mange av dem er norsk-vietnamesere. Tempelet er Nordens største i sitt slag. De viktigste religiøse høytidene er Buddhas fødselsdag, Phat Dan, som vanligvis faller i mai, og minnedag for de døde, Vu Lan, som vanligvis faller i september.   Les mer …

Herøy kirke, tegnet i 1860. Omtrent slik som dette sto den i flere hundre år, før den store ombyggingen i 1879-80.
Foto: Chr. Christie

Herøy kirke er en steinkirke fra middelalderenSør-Herøy i Herøy kommune på Helgeland. Kirka ble antagelig bygget som fylkeskirke for «Herøy halvfylke» på siste halvdel av 1100-tallet. Senere ble den annekskirke i Alstahaug prestegjeld, for så å bli hovedkirke i Herøy prestegjeld. Den er bygget om flere ganger opp gjennom årene, og restaurert på 1950- og 1960-tallet. Kirka er nå soknekirke i Herøy sokn.

I gammel tid, inntil vegetasjonen ble mer dominerende på siste halvdel av 1900-tallet, var kirka ualminnelig godt synlig. Den har derfor vært brukt som seglingsmerke og fiskemed. På byggetidspunktet sto det allerede en eldre stolpe- eller stavkirke på stedet. Denne kan muligens ha vært fra tiden rundt år 1100. Koret i nykirka ble bygget først, helt inntil vestveggen på den eldre trekirka. En tid har dermed det nye steinkoret fungert som skip, mens gammelkirka har vært kor. Etter en tid ble apsis og skip oppført, og gammelkirka revet.   Les mer …

Ruinene av Hallvardskatedralen
Foto: Helge Høifødt
Hallvardskatedralen, også kjent som Hallvardskirken eller Oslo domkirke, var domkirken i middelalderens Oslo. Ruiner av kirken er bevart i Minneparken. Den sørlige delen av ruinene ble i 1960-åra lagt under betonglokk på grunn av utvidelsen av Bispegata. Kirken var viet til St. Hallvard, som er byens vernehelgen.

Katedralen ble oppført under Sigurd Jorsalfare i første halvdel av 1100-tallet. De viktigste delene må ha vært ferdige før 1130, da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i koret. Bare få år senere etter brant den under angrepet på Oslo i 1137. Hvor store skadene ble i denne brannen er uklart. Opprinnelig var den en romansk basilika med sentraltårn og tverrskip. I årene 12651268 ble den utvidet med et gotisk kor mot øst. Bispeborgen ble forbundet med katedralen med en trebro over Nordre strete.

Etter reformasjonen fortsatte Hallvardskatedralen å fungere som byens domkirke. Kirken klarte seg nokså bra gjennom bybrannen i 1624, og var hovedkirke for Christiania helt til 1639 da Hellig Trefoldighets kirke sto ferdig. Den begynte etter dette å forfalle, og i 1669 ble det bestemt at den skulle rives. Stein ble brukt til byggearbeider på Akershus festning og som gatefundament på Grønland. Etter hvert ble det bygget over ruinen.   Les mer …
 
Kategorier for Byggeskikk
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Byggeskikk

Flere endringer ...