 Nygård, 1918. Barberforretningen lå i nordenden av bygget, lengst fra fotografen på dette bildet. I 1922 kjøpte O. Hunseth bygget. Fra da av blei det kalt Hunsethgården. I bakgrunnen ser vi forretningsbygget Vanaheim. Ski barberforretning ble startet i 1912 og var i drift i over 60 år fram til 1976. Forretningen ble drevet av Karsten Kristoffersen i mesteparten av disse årene.
Det var flere som hadde drevet virksomheten før Kristoffersen overtok. Den første som hadde barberforretningen var Arthur Monsen. Han startet opp i 1912 og drev forretningen fram til våren 1913. Da overtok Kristoffer Torgersen virksomheten.
Barbersalongen holdt den gangen til i eiendommen Sørli i Nordbyveien, ikke så langt fra jernbanebrua. Torgersen drev salongen fram til januar 1915. Da overtok Holger Petersen.
I følge skatteligningen for 1916-17 tjente Holger Petersen 1000 kr dette året. Dette tilsvarer ei årslønn på i underkant av 40.000 kr omregnet i dagens penger (i 2017). Petersen var for øvrig i godt lag. De fleste håndverkerne i Ski på den tiden tjente mellom 800 og 1200 kr i året.
Petersen flyttet virksomheten til eiendommen Nygård i Jernbaneveien i 1917. Samme år kunne han annonsere i lokalavisa at barbersalongen hadde åpent fra kl.8 om morgenen til kl.20 om kvelden på hverdager. Om lørdagene holdt han åpent helt til kl.21.30. Det kunne altså bli riktig lange arbeidsdager for Petersen selv om han også hadde andre ansatte. Les mer …
Isdam er en kunstig anlagt og oppdemmet dam eller liten innsjø, for å kunne skjære is av denne om vinteren. Slik isdrift var særlig stor i siste halvdel av 1800-tallet, men var fortsatt vanlig fram til 1920/ 1930-åra. Omfanget var stort, bare i Asker kommune var det 22 anlagte isdammer, og i de tre herredene Solum, Eidanger og Bamble i Telemark skal nærmere 1300 mann ha vært i arbeid i 20–25 uker vinteren 1895–1896, og skar ut hele 125 000 tonn is denne vinteren.
Dammene gjorde at en kunne kontrollere vannivået og dermed både kunne øke og sikre en stabil produksjon. Etableringen av isdammene og den økende etablingen av annen infrastruktur markerte en overgang for denne næringen fra en høstingsøkonomi til en produksjonsøkonomi.
Dammene måtte rengjøres om sommeren og høsten, og vannet ble da tappet ut og gress og siv ble fjernet. Om vinteren måtte snøen pløyes bort, og målsettingen var å få klar is uten bobler. Selve skjæringen begynte normalt i februar, da isen var rundt 60 cm tykk. Det ble skåret ut store isblokker på rundt 200 kilo, som så ble solgt til bønder, butikker, restauranter, sykehus eller privatpersoner. Isen ble skåret ut ved hjelp av store og grovtannede sager, kalt «svanser». Egne issakser ble brukt for å få halt de store isblokkene opp av vannet. Les mer …
 Bø Damefrisørsalong ble startet av frk. Mildred Gulbrandsen. Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Bø Damefrisørsalong ble startet av frk. Mildred Gulbrandsen i 1943.
Salongen lå sentralt til i samme gård som Bø Sparebank. Gulbrandsen drev salongen sammen med tre damer i faste stillinger. Salongen utførte alt i faget: Permanent, vannondulasjon, bleking, farving, olje- og øyenbrynsbehandling, hudpleie og brudepynting. Les mer …
 Utedo fra Ålborg på Tynset, nå på Norsk Folkemuseum. eller utedass er en do som befinner seg i en egen bygning eller i et uthus, der avfallet samler seg i en binge, ei bøtte eller en annen beholder. Før nyere tid, da vannklosettene bredte om seg, var utedoen den vanligste doen. Det er verdt å merke seg at ordet utedass eller utedo er forholdsvis nye begrep: Da dette var den vanlige typen, ble de simpelthen kalt dass eller do. Ordet dass stammer fra det lettere eufemistiske tyske begrepet das Häuschen, altså «veslehuset», mens ordet do stammer fra det nedertyske ordet Donhaus, et «hus for å gjøre noe». Det latinske begrepet locum privatus har også gitt oss to ord for utedass, nemlig lokum og privet. I dag er vannklosett og andre former for innedo utbredt i både bygd og by i hele Norge, og utedass brukes bare sporadisk, med unntak av i hytter. Les mer …
 Badeliv i Stampetjernet,Leirsund, sommeren 1947. Foto: Nils Sundstu. Leirsund Folke- og Skolebad ble anlagt i 1938 etter at badesaken ble satt på programmet over hele landet i 1930–årene. Før denne tid måtte de fleste innbyggere på Leirsund ty til Leira, skogstjernene og bekkene for å få et bad. Mange hadde nok en stamp eller en balje på kjøkkengulvet eller i bryggerhuset der en lett vask ble foretatt. Men utenom badesesongen i elva og tjernene var nok julebadet den eneste skikkelige vask for mange.
Les mer … | 
