lokalhistoriewiki.no

Harstad kommune

Harstad kommune i Troms fylke ble bykommune (ladested) i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på Hinnøya og grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Tjeldsund.

Harstad
1901 Harstad komm.png
Basisdata
Kommunenummer 5402
Fylke Troms
Kommunesenter Harstad
Areal 445.21  km²
Areal land 445.21  km²
Areal vann 0  km²
Folketall 24 903 (2023)
Grunnlagt 1904
Målform Nøytral
Nettside Nettside
Kart over Harstad sentrum hvor de røde markeringene viser bebyggelsen i 1898 og strandlinja dengang er markert med blått. Tegning av Stig Rognan 2013.

Byens første regulering

Store deler av det som sist på 1800-tallet gikk under navnet Harstadsjøen tilhørte «klokkereiendommen», og i 1894 ble det laget et reguleringskart med gater og kvartaler. Det var ordføreren i Trondenes, Rikard Kaarbø, som sto for denne første reguleringen. Etter hvert som stedet vokste, måtte man ha fagfolk til å regulere videre. I 1919 ble det utlyst en konkurranse som ga 12 ulike forslag. 1. februar ble forslagene bedømt og førsteprisen gikk til utkastet «Terrasseby» ved Kristofer Lange. Professor Sverre Pedersen ved NTH videreutviklet forslaget, og resultatet ble med noen praktiske endringer bestemmende for regulering av byen. Olafs gate ble omdøpt til Rikard Kaarbøs gate, og byens midtpunkt som hadde hatt navnet Olafs plass, fikk nå navnet Rikard Kaarbøs plass. Dette hedersnavnet til ære for byens grunnlegger er dessverre ikke holdt i hevd, da mange feilaktig kaller plassen for «torget» – til forveksling med Torvet, som er plassen foran det som i sin tid ble bygd som rutebilstasjon.

Historisk utvikling i korte trekk

Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt.

Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot utviklingen av Harstad som blivende by.

Trondenes kommunes grenser etter formannskapslovene av 1837 omfattet Skånland, Sandtorg og Trondenes. I 1893 ble tettstedet Harstad skilt ut fra Trondenes som egen bygningskommune, noe som innebar en del pålagte reguleringsbestemmelser. Stortinget vedtok ved lov av 9. juni.1903 at Harstad skulle være ladested (egen bykommune) fra 1. januar 1904, og grensene ble litt videre enn dem som ble fastsatt i 1893. Disse grensene hadde Harstad helt fram til kommunesammenslutningen med Trondenes og Sandtorg kommuner i 1964.

Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning og har alltid vært viktig for byen. Hurtigrutas første rundtur gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893 med D/S «Vesteraalen» tilhørende Vesteraalens Dampskibsselskab.

Harstad by feiret 100-årsjubileum i 2004.

Kommunesammenslåinger

Sandtorg og Skånland tilhørte Trondenes kommune frem til 1926 da de ble egne kommuner.
Fra 1. januar 1964 ble Trondenes, Sandtorg og Harstad slått sammen til en kommune med navnet Harstad. Den 1. januar 2013 ble Bjarkøy kommune etter eget ønske slått sammen med Harstad.

Harstad 1930-1933

Arbeidernes leksikon har i bind III, spalte 740 en beskrivelsen av Harstad: Ladestedet dekket et areal på 0,68 kvadratkilometer og hadde 3778 innbyggere, som var en økning på 4,4 % i forhold til folketallet i 1920.

Som en følge av de gode feitsild- og småsildfiskerier i Troms og Nordland fylker ble Harstad et sentrum for de virksomheter dette ga seg utslag i på land. Stedet hadde flere større sildesalterier, hermetikkfabrikker, sildolje-, sildemel- og guanofabrikker. I tillegg var her et større mekanisk verksted, to bunkerstasjoner og flere mindre industrielle bedrifter. Harstad driver også en del redervirksomet. Per 1. januar 1931 besto handelsflåten av 18 dampskip på til sammen 3242 bruttotonn og 77 motorfartøyer på i alt 3304 tonn. Av annen større næringsvirksomhet er nevnt: Harstad nye Sparebank, Harstad og Oplands Bank, og Trondenes Sparebank, avisene Harstad Tidende (H), Haalogaland (V) og Folkeviljen (A). (Men her er ingen fortegnelse over de mange handelsnæringsvirksomhetene stedet hadde på 1930-tallet),

Den eneste utdanningsinstitusjon som står oppført er Harstad høiere almenskole. Hverken Befalsskolen, Trondarnes Folkehøgskole eller handelsskolen i Kasfjord var tatt med, fordi de to sistnevnte ikke var i Harstad den gang, men i Trondenes herred. (Handelsskolen i Kasfjord ble imidlertid flyttet til Harstad 1933). Derimot var Harstad Tekniske Aftenskole blitt etablert i 1907 med kaptein Wehn som bestyrer.

De største ervervsgrupper (over 15 år) var 288 industriarbeidere, 196 hadde «immatrielt erverv» og 164 arbeidet innen varehandel. 147 var sysselsatt innen de mange håndverksrelaterte yrker, 133 jobbet i sjøfart og 132 innen øvrige transportyrker. Hoteller og kafeer holdt 86 personer i arbeid. Totalt 1146 personer over 15 år i 1930. Det var imidlertid en betydelig arbeidsløshet på stedet (estimert til 25%), som ikke er nevnt. Ved valget 1930 fikk Det borgerlige samlingsparti 567, Bondepartiet 43, Venstre 196, Ap 428 og NKP 54 stemmer.

«Vanskelige» stedsnavn i Harstad

Stedsnavn har alltid en tendens til å endre seg med historiens gang slik at det kan skape forvirring, usikkerhet og noen ganger harme. Slike tilfeller har man også i Harstad.

  • Harstadgården(e) er en ofte brukt betegnelse på bydelen som opprinnelig var grenda som Harstad sprang ut fra og som byen har sitt navn etter.
  • Rikard Kaarbøs plass er byens mest sentrale sted. Tidligere var navnet Olafs plass. Mange betegner plassen som «torget», noe som er uheldig da vi allerede har en plass like ved som heter Torvet.
  • Harstadsjøen er en gammel betegnelse på bebyggelsen der Harstad sentrum nå ligger. Navnet er ikke lenger i bruk og forekommer kun i historiske skrifter. Det må ikke forveksles med stedet Harstadhamn eller havneområdet Harstad hamn.
  • Harstadhamn er fra gammelt en del av gården Harstad og fra 1904 en egen bydel. Stedet ligger ved ei lun vik som en gang var stedets havn – derav navnet.
  • «Harstad hamn» angir selve havnebassenget og må ikke forveksles med bydelen Harstadhamn.
  • Trondenes er en gård / et kirkested med lange historiske røtter. Stedet må ikke forveksles med Trondenes kommune som eksisterte fra 1837 til 1964.
  • Sandtorg er et gammelt handelssted ved Tjeldsundet og må ikke forveksles med Sandtorg kommune som eksisterte fra 1926 til 1964.
  • Aun(e) er ei lita bygd ved Toppsundet der det har vært langvarig strid om skrive- og uttalemåten skal være Aun eller Aune.
  • Kjellhus er ei bygd nord for sentrum som ofte kalles Kilhus, mens det opprinnelige navnet var Ketilshúsar. De to navnevariantene lever i «fredelig sameksistens». På folkemunne hører man ofte at Kjellhus-bygda blir brukt som samlebetegelse for Tofta, Høgforsen og Kjellhus.
  • Gansås er området rett over fjordarmen fra Harstad sentrum til Harstadbotn. Tidligere var det strid om skrivemåte, da noen skrev Gangsås som er veldig likt dagligtalen. Fra tiden like etter Startedauen (1349) nevnes gården i fjere jordeboksopptegnelser, men i alle kilder fra middelalderen er gårdsnavnet Gansvåg (g.nr Ganzavágr).Når gårdsnavnet på 1400-tallet forandret seg fra Gansvåg til Gansås må dette henge sammen med en flytting av husene fra sjøkanten og opp til noen småhauger som i dag kalles for Murtomten. Første ledd i Gansvágr må opprinnelig ha vært med et ord "Gansi" men hva det betyr er uklart. (Rygh) mener det kan være brukt som tilnavn til en person og ha sammenheng med verbet gana = gape, strekke hals. Den nyutviklede tale. og skriveformen "Gansås" forekommer aldri før 1800.Den innskutte G'en er framkommet ved palatalisering av foregående n, og den folkelige fortolkningen at Gang- skille ha sammenheng med verbet å gå, er derfor neppe riktig.
  • Harstadbotn er stedet innerst i fjordarmen mellom Gangsås og Seljestad. Historisk sett var betegnelsen Gan(g)såsbotn.
  • Ervik er opprinnelig navnet på gården til bl.a. legendariske fogd Jens Holmboe, men betegner nå ei hel bygd. I daglig tale er det mange som bruker betegnelsen «Ervika», noe enkelte i bygda mener er en uting.
  • Bergseng er navnet på en bydel som vokste frem fra nesten ubebygd område på 1950-tallet. Området tilhørte da gårdene på Berg. Brua over Bergselva (bygd i 1927) het da følgelig Bergsbrua, mens den i dag ofte betegnes som Bergsengbrua. Navnet Bergseng må være populært, for i 2011 ble det bygd en stor matvarebutikk på Berg som fikk det geografisk ukorrekte navnet «Rema Bergseng».
  • Hålogaland er opprinnelig navnet på et småkongerike som strakte seg fra Namdalen til Lyngen. i år 1030 gikk Haalogaland opp til Bjarkøy. I nyere tid har navnet blitt populært og fått en noe diffus geografisk plassering. Ofte ser man at Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten har «stjålet» navnet og bruker det som uoffisiell betegnelse på sin region. Noen mener at Midtre-Hålogaland er mer dekkende (f.eks. Midtre Hålogaland politidistrikt). I Harstad bruker mange private bedrifter og offentlige etater navnet Hålogaland – som eksempel Hålogaland Kraft og Hålogaland tingrett. I Tromsø har man Hålogaland Teater, som muligens skal indikere tilhørighet til en hel landsdel. Enkelte statlige institusjoner som Kirken og Forsvaret bruker betegnelsene Sør- og Nord-Hålogaland. Formelt sett er det vel ingen region som har enerett på stedsnavnet.

Politiske partier

Harstad Arbeiderparti, Harstad arbeiderparti avd. NKP, Harstad Høyre, Harstad Fremskrittsparti, Harstad Kristelig Folkeparti, Harstad RV (Rød Valgallianse) - (Rødt), Harstad Senterparti, Harstad SV, Harstad Venstre og Nasjonal Samling i Harstad.

Vennskapsbyer

Harstad fikk tre svenske vennskapsbyer i 1949: Vasa, Umeå og Helsingør. Og mot årtusenskiftet ble den russiske byen Kirovsk på Kolahalvøya den fjerde vennskapsbyen.

Se også

Les mer

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Harstad_kommune&oldid=2408168»