 Avisen sitt avishode på avis nr. 5: 6. februar 1890. Avisen – «Harstads første Høire-avis» – ble nær selvsagt redigert fra Høyres bastion i Tromsø Amt; som jo var og er Havnvik i Ibbestad.
20. desember 1889 skrev Tromsø Amtstidende at et «moderat Høireblad» med navnet «Tiden» var «under opseiling». Lenger ute i avisa fant man en annonse der det ble kunngjort at «Tiden (som var en) moderat konstitutionel Avis for landets nordlige Egne udkommer over nytaar og koster Kr. 1,50 Halvaarlig. Expedition Harstad».
Imidlertid ser vi at redaksjonen og / eller aviseier må ha ombestemt seg med hensyn til navnet, for 9. januar 1890 var avisa, som da var omdøpt til Avisen på gata i Harstad med sitt første nummer. Om dette mener Erland Frisvold at det må ha kommet et prøvenummer med navnet Tiden, før den første ordinære avisa kom på gata i Harstad. Noe vi finner lite sannsynlig, gitt tida fra 20. desember til 9. januar. Imidlertid er de tre første utgavene av Avisen gått tapt, slik at - helt sikker kan man ikke være på riktigheten av hypotesen. Men uaktet dette, den fikk ikke lang levetid; sommeren 1890 var det slutt.
Redaktøren het Johannes Skaar. Han redigerte Avisen fra Hamnvik på Rolla i Ibestad. Vi kan tenke oss at det falt naturlig å etablere et Høyre-organ nettopp i Ibestad. Her satt flere velhavende borgere med interesser langt ut over det lokalsamfunnet de hadde etablert seg i. Her ble forholdene for vågsfjordbassengets storkarer lagt godt til rette Les mer …
 Harstad 1940. Fotografen var en ukjent britisk soldat. Onsdag 10. april 1940 kom krigen til syne i Harstad. Tirsdag 9. april 1940 skulle det være styremøte i Vaagsfjord Kraftselskap. Sigurd Simensen, som var styrets formann, satt og hørte på nyheter da ingeniør Bryn, som var administrativ leder i kraftselskapet, kom innom og spurte hva de skulle gjøre. Der og da ble møtet utsatt på ubestemt tid, som for Simensens del kom til å vare til mai 1945.
Onsdag 10. april var de første tyske fly over Harstad. De var på speiding, men skjøt mot vilkårlige mål. Ei dame i Harstadbotn ble truffet. Tollbetjent Bøs sønn, som hadde gått underoffisersskolen og hadde sitt Krag-gevær hjemme, stilte seg på hjørnet av huset og beskjøt flyene. Om noen av flyene ble skadet er vel lite sannsynlig, men oppførselen viser hvordan folk flest så på overgrepet. Ei skøyte fra fiskerioppsynet lå inne ved Bertheuskaia, den fikk oppmontert et maskingevær og skjøt på flyene. Styrmannen ombord fikk skutt av seg en finger. Hele byen var opphisset og ryktene svirret. Les mer …
 Jeanette og Søren Bothner. Foto: Utlånt fra familien ble opprettet i 1971 ved at 90 prosent av aksjene i Søren Bothners suksessfulle bedrift, Brødr. Bothner A/S i Harstad, ble overført til fondet.
Legatets formål er å bidra til at den kjernevirksomhet som ved legatets opprettelse ble utøvet ved Det Norske Radiumhospital, til enhver tid kan utøves til almenhetens beste, spesielt til fordel for befolkningen i Nord-Norge. I dette ligger det den begrensning at det kun er Det Norske Radiumhospital og dets forskningsinstitutt som kan tilgodeses. Legatet er en frittstående stiftelse, og ikke en del av Radiumhospitalets legater, men begge stiftelsene arbeider tett sammen for at Radiumhospitalet og dets forskningsinstitutt fortsatt skal kunne kjempe i fremste rekke i kampen mot kreft.
Søren Bothner var en stor Harstad-patriot og ga betydelige gaver til byen. Bl.a. donerte han en stor sum til bygging av Harstad krematorium, den ene av de to klokkene i Harstad kirke og ikke minst viste han sin samfunnsånd ved sammen med sin kone Jeanette Bothner ( 1903- 1980) å opprette Jeanette og Søren Bothners Legat. Les mer …
 Karl Andreas Hanssen. Foto: Utlånt fra Kjetil Høvde. , født 27. november 1870 i Skien, død 24. april 1918, var høyesterettsadvokat, sorenskriver og ordfører i storkommunen Trondenes fra 1902 til 1913, innvalgt på «Nordbygdenes liste». Gift 7. september 1901 med Leikny Kaarbø, f. 19. desember 1879. De hadde seks barn, som alle tok etternavnet Høvde. Familien bygde bolig og kontor i Storgata 46.
Hanssen vokste opp i Drammen og tok examen artium der i 1889 og ble cand.jur. i 1894. Han kom deretter til Harstad som advokatfullmektig hos Henrik Borch og ble senere dommerfullmektig hos Sorenskriveren i Senja, som den gang holdt til i Hamnvik i Ibestad kommune. (Harstad og Trondenes tilhørte Senja sorenskriveri.) Hanssen var en av de første juristene fra Nord-Norge som ble høyesterettsadvokat. (Slike stillinger var helst forbeholdt advokater i Oslo-regionen.) Hanssen hadde kontor i Torvet 6. Da Trondenes ble utskilt som eget sorenskriverembete i 1916 med Harstad som kontorsted, ble Hanssen utnevnt til den første sorenskriver i Trondenes. Les mer …
 Amalie og Willads Bothner. Foto: Engvig, Kristiansund 1919. (Bildet er utlånt av Tom Bothner.) (født 27. november 1872 i Kristiansund, død 21. mars 1942 i Argentina) var væreier og seinere kontorsjef. Han kom til Holmenvær i Torsken i 1899 og kjøpte været sammen med sin svigerfar, kaptein Oluf G. Øveraas. Det var over 1000 mennesker som soknet til fiskeværet på den tiden, noe som gjorde det til det største på Senja. Det var stedets beliggenhet nært de rike fiskefeltene utenfor Senja som ga stedet et fortrinn. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt. I 1914 flyttet Bothner med hele familien til Harstad. Her var Willads Bothner kontorsjef hos firmaet Kristian Holst i en årrekke. Les mer … | 
