 Bestyrer Kåre Nilssen på søndagstur med kone og barn under oppholdet i Harstad. Foto: Ukjent (født 16. august 1926, død 8. september 2014) var samvirkelagsbestyrer. Han starta som betjent på Senja og gikk via avdelingsbestyrer og bestyrer til å bli innkjøper i Norges Kooperative Landsforening. Han fikk nær 51 yrkesaktive år i kooperasjonen. Stonglandet Samvirkelag hadde en avdeling på Å som ligger omtrent midt mellom Stonglandseidet og Skrolsvik, og der starta Nilssen som betjent i 1945. Etter om lag et år tid ble han hentet til Stonglandseidet for å bli bestyrer av samvirkelagets hovedutsalg. Etter om lag to år til på Senja fikk han stillingen som bestyrer ved Mellembygd Samvirkelag hvor han ble i et års tid. Neste skritt var stillingen som avdelingsbestyrer ved Bardu Samvirkelag sin jernvareavdeling på Setermoen hvor han ble til han søkte seg til Trondenes Samvirkelag. Les mer …
 Harstadutstillingen 1911 ble åpnet av stiftsamtmand Boye Strøm på Hamnneset i Harstad den 8. juli 1911. ble avviklet på Hamnneset i Harstad fra 8. til 24. juli 1911. Det begynte med en ide om en landbruks- og fiskeriutstilling og endte opp med det største Nord-Norge hadde sett til da.
Under Tromsø amts landhusholdningsselskaps årsmøte i 1909 foreslo ordføreren i Trondenes, høyesterettsadvokat Karl Andreas Hanssen, «at kunne faa avholdt i eller ved Harstad en husdyr, landbruks og husflidsutstilling for amtet – og muligens i forbindelse med denne, fiskeriutstilling». Det ble enighet om å avholde utstillingen sommeren 1911.
Utstillingsområdet ble lagt til Hamnneset, ettersom det hadde nærhet både til havna og Harstad sentrum. Publikumstilstrømningen ble så stor at vi knapt tror det var mulig: 50 000 gjestet utstillingen på det lille strandstedet med knapt 200 hus og ca. 2000 innbyggere. Det som i utgangspunktet skulle være en fylkesutstilling utviklet seg til å bli et arrangement som kom til å fremme interessen for Nord-Norge. At valget falt på Harstad var naturlig: Harstad ligger midt i landsdelen, var senter for landsdelens landbruk så-vel som fiske. Presse og publikum fra det ganske land invaderte Norges yngste by. Hurtigruta brakte mange besøkende til Harstads «naturskjønne omgivelser» som gjorde stedet til «et af de vakreste steder». Like turistvennlig var det dog ikke: «Fotografiapparater maa ikke medbringes paa udstillingspladsen», skrev arrangørene i programmet, som var ei bok på 280 sider. Det ble laget film som ble vist både i Kristiania og Harstad. Og utstillinga ga overskudd, 3500 kroner av statsbidraget ble tilbakeført statskassen! Les mer …
Elias Weltzien-Holst (født på Sama 19. september 1876, døde 5. juli 1938) var handelsmann i Harstad. Han var eldst av Job Thode Holsts sønner i andre ekteskap.
Biografi
Tidlig liv og utdanning
Han reiste til Haugesund og tok middelskole, og var der til 1894. Han bodde hos morens tante, Caroline Pedersen. I 1895 tok han handelsutdannelse i Trondheim, og var frem til 1897 i England.
Etablering av egen forretning
I 1897 startet han sin forretning i Harstad, og i februar 1898 kjøpte han eiendom med brygge og kai på Larsneset i Harstad. Etter to år utvidet han og kjøpte nabotomten med våningshus, brygge og ishus. Dette var en betydelig investering, men Holst mente at Harstad var et sted i vekst og at det derfor var muligheter for å skape seg en forretningsmessig fremtid. Han handlet med alt fra matvarer, manufaktur og bygningsvarer til kull, salt og is – et varespekter som var likt det faren hadde i sin forretning.
Kullforretningen
Kull var en vare som alle som drev handel hadde, og kullforretningen til Elias het Harstad Kullager. Men farens lager i Samasjøen var større, og faren solgte nok mer til andre handlende og til dampskip enn Elias.
Videre eiendomsinvesteringer og landbruk
I 1906 utvidet Elias igjen og kjøpte ytterligere hus og tomt på Larsneset. I 1907 overtok han farsgården Nedre Sama i Samasjøen, og til gårdsbruket kjøpte han i 1916 en større landbrukseiendom i Tømmeråsen. Holm-gården (senere Torvet 7), som Bertheus J. Nilsen overtok i 1928, kjøpte han i 1913, og i 1915 innredet han butikklokale i kjelleren.
Styreverv og foreningsvirksomhet
Da faren gikk ut av styret i Trondenes Sparebank i 1910, ble Elias innvalgt og satt i styret frem til 1923. I Haalogalands Dampskibsselskab var han med i styret fra 1912 og frem til konkursen i 1930. Under Harstadutstillingen 8.–22. juli 1911 ble han innvalgt i styret for Tromsø amts husflidsforening, og på foreningens første styremøte 21. august samme år ble han valgt til sekretær. En av Elias’ hobbyer var treskjæring.
Storsatsing på Torvet 3
På Torvet 3 rev han i 1915 sin eksisterende trebygning og førte opp en stor fireetasjes forretningsgård i mur. Han hadde butikk i første etasje og kontor i andre.
Økonomiske nedgangstider og konkurs
Fra 1920 ble han som resten av næringslivet rammet av nedgangskonjunkturene. I 1923 var hans økonomiske situasjon blitt vanskelig som følge av flere års tilbakegang i salget, fallende priser og tap på utestående fordringer. Kostnadene for investeringene ble for store, og han hadde også tap på valutaspekulasjoner i tyske mark. Etter mislykket akkordforsøk ble virksomheten slått konkurs, og han mistet alt.
Gjenoppbygging og senere virksomhet
Umiddelbart etter konkursen stiftet han nytt firma under navnet A/S E. Weltzien-Holst og leide kai og lager på Torvet 3 av banken. Da banken i 1928 solgte eiendommene, ble de imidlertid kjøpt av distriktslege Sigurd Kulseng Hansen. I 1925 kjøpte hans hustru gården på Sama for 60 000 kroner. Etter 1928 leide han butikklokaler på Rikard Kaarbøs plass 5, som han på 1930-tallet kjøpte.
Siste år og familiearv
Da det ble ny nedgangstid, ble det igjen konkurs, og han stiftet da Weltzien-Holst & Sønn A/S. Sønnen Kristian Fredrik Weltzien-Holst drev denne forretningen videre etter at Elias døde i 1938. I 1960 ble butikken ombygd til byens første selvbetjeningsbutikk, og virksomheten ble utvidet med filialer på Kaarbøjordet og i St. Olavs gate. Butikken på Rikard Kaarbøs plass ble nedlagt rundt 1980, og etter Kristians pensjonering i 1981 gikk den gjenværende butikken konkurs i 1986.
Kilder
 Smed Anton Edvard Carlsen var en lokalpolitiker i Harstad, blant annet ble han varaordfører under fire ordførere mellom 1910 og 1919 Foto: Sør-Troms Museums samlinger  Smed Carlsen ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. Haalogaland 28. oktober 1903 Anton Edvard Carlsen, født 30. oktober 1864 i Gamvik i Tana, var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i Harstad for Arbeiderpartiet (DNA).
Han døde i Harstad 31. januar 1942.
Carlsen gikk sin læretid i Vadsø og avla håndverksbrev i Harstad 1904. Før han kom til Harstad drev han en omflakkende tilværelse rundt om i Nord-Norge, slik håndverkere gjerne gjorde på den tiden for å perfeksjonere seg i yrket. Blant annet var han i England og lærte kunstsmedfaget, og på flere bygg i Harstad kan man se noe av hans kunst.
I Harstad begynte han først hos Harstad Mek. Verksted (HMV) som smed, var i 1906 med på å stifte Harstad Jern- og Metallarbeiderforening, og var senere formann i Harstad Håndverkerforening i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet samt formann i havnestyret. I 1908 bygde han smie i Fjordgata 1 og i 1912 endret han et bakeri til smie der. Bedriften gikk imidlertid konkurs i 1920, og Carlsen startet opp ny smie i Havnegata 3, der den vesle gatestubben mellom Kulturhuset og Universitetet har fått navnet Smedgata. Mellom 1910 og 1918 var han varaordfører for Th. Smith Sunde, Erland Frisvold, Eystein Kvam og Hans Simonsen-Sparboe. I 1921 tok han overgang til Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927. Les mer …
 Hospitalskipet «Viking» på Harstad havn i 1920-årene. H/S «Viking» var et flytende hospital som betjente kystbefolkningen i Nordland og Finnmark med helsetjenester fra 1923 til 1938. Båten var en gave fra et enstemmig storting til Norges Røde Kors, som sto for drift og finansiering. Skipet var til stede under Lofotfisket og Vårtorskefisket i Finnmark der det var samlet mye folk. Ofte foretrakk folk dette hospitalsykehuset fremfor de få landbaserte hospitalene på kysten, da Viking hadde godt ord på seg og godt utstyr. Allerede i 1924 hadde båten fått røntgen om bord. Badeavdelingen om bord var også populær, da de færreste hadde innlagt vann i husene på den tiden. Og offentlige bad var det lang mellom på kysten.
For Røde Kors var dette en storsatsing som kostet mye penger, og gavene strømmet inn fra store deler av landet. Fra 1928 fikk også hospitalskipet statsstøtte etter at særlig Arbeiderbevegelsens folk på Stortinget hadde talt sterkt for saken.
I snitt hadde «Viking» hatt 750 pasienter årlig som var innlagt i mer enn ett døgn. Les mer … | 
.JPG)
