 Nordlandsjekt lastet med tørrfisk. Jektefarten var nerven i den nordnorske handelen, og lokalsamfunnet var halt avhengig av varene jekta brakte med seg fra Bergen. Den som eide jekt og hadde bygdefar hadde et stort ansvar for bygda, men kunne også tjene godt. Kvinnelige jekteskippere var uvanlig, men Kirsten var ikke den første presteenka i Øksnes som eide jekt. Kirsten Egede (født 1685 i Harstad, død 1748 i Kinn) var sorenskriverdatter, to ganger prestekone og presteenke, jekteskipper og sannsynligvis i sin tid Vesterålens mektigste kvinne.
Hun var bare 30 år da hun ble enke for andre gang. I stedet for å svinne hen på et enkesete fikk hun bygdefar og ble jekteskipper, giftet seg for tredje gang og bygget sammen med sin tredje mann opp en omfattende handelsvirksomhet, først fra gården Breistrand på Skogsøya i Vesterålen, siden fra Furesundet i Kinn på Vestlandet. Hun var søster av «Grønlands apostel» Hans Egede, og to sønner og to barnebarn virket på forskjellig vis på Grønland på 1700-tallet. Hun døde på dramatisk vis da hun og en datter forliste og druknet like utenfor hjemmet. Les mer …
 Slik så (lille) Fauskevåg ut sommeren 1964. Men på 1800-tallet var bygda et fiskevær. Ukjent fotograf ble stiftet i Brokvik i Fuskevaag, seinere kjent som Fauskevåg som den gang var ei bygd i Trondenes kommune i Tromsø Amt. Stiftelsesdato var den 19. oktober 1888.
Lagets stiftelsesmøte ble holdt i Brokvik, hvor det tegnet seg 15 medlemmer. Her ble det valgt et styre på fem medlemmer; formann, nestformann, sekretær og redaktør for lagsavisa som fikk navnet «Fremtids Haab». Les mer …
 Peter Christian Aronsen-Lunde. (født 14. juni 1852 på Grimjord i Gratangen, død 1. desember 1941) var lærer, poståpner og dampskipsekspeditør på Lundenes i Trondenes frem til sin 70-årsdag 1922 da han ble kårmann på egen gård. Han var gift med Maren Margrete Lunde, født 30. juli 1861 i Trondenes, død 1920. De hadde ikke egne barn. Som kårfolk ble Maren og Peter steforeldre til den ene av Anton Hansens barn - den kjente kunstneren Jardar Lunde - og var det til Maren døde i 1920. Aronsen Lunde hadde kausjonert for en forretningsdrivende som gikk konkurs. Han måtte da forlate hus og heim og bosatte seg på Sjøvegan i Salangen, der en poståpnervenn skaffa han hus. Da han døde i 1941, førte Jardar Lunde sin fosterfars jordiske levninger tilbake til Lundenes, og reiste en bauta over sine fosterforeldre på gravstedet.
Aronsen Lunde var en meget driftig person på flere områder og er utvilsomt den mannen som har hatt størst betydning for det samfunnet man fikk på Indre Grytøy. Han startet mange lokale lag og foreninger. Les mer …
 «Stjernebilene» kaltes bilene til Ejnar S. Nielsen. Disse ble brukt til sjåforskole- og drosjebiler tidlig på 1920-tallet. Stjernebilene gikk konkurs og opphørte etter en kort periode. Bilde er tatt ved Nielsen-verkstedet i Samasjøen. kan føre sin historie tilbake til første verdenskrig. Antallet drosjer steg raskt, og 20. juli 1933 ble Harstad og Omegn Drosjeforening stiftet med Einar Reppen som første formann. Øvrige styre: Ingnor Larsen og Eivind Haugan. Supplanter: Magnus Jørgensen, Harald Schrøder og Kristian Nilsen. Kasserer: Adolf Torbergsen med Leif Heløe som vara. Revisor: Thorvald Berglund og Halvdan Jacobsen.Da de første bilene kom til byen, var veiene smale og dårlige slik at det med jevne mellomrom var laget møteplasser. Drosjene dominerte stort sett bilparken i byen, og sjåførene laget seg egne regler for vikeplikt hvor en av dem var at den som var på tur ut av byen, hadde forkjørsrett. En av de tingene foreningen fikk gjennomført, var faste takster for alle bilene. Dette kom i stand for å få bukt med prutingen. Folk ville selvsagt først og fremst kjøre med den som var billigst uten hensyn til hvilken bil som hadde tur. Les mer …
 Turlagets hytte i Grønnkollen ble bygd i 1919 av Harstad Idrettslag. Foto: Gunnar Reppen 2009.  Speiderhuset ved Folkeparken i Harstad. Speiderne fikk sitt eget bygg i 1964. Speider og arkitekt Gunnar Lund tegnet bygget uten vederlag og dro også inn sin kompanjong John Bjørhovde i arbeidet. Tidligere ordfører Leif Bothner og flere hadde i lang tid arbeidet for et speiderbygg. Speiderne hadde begynt sin virksomhet i byen på et bryggeloft i 1911. Mange av byens borgere var innom bevegelsen i årenes løp. Under okkupasjonstidens sluttfase hadde speiderne blitt tildelt viktige oppgaver. Etter hvert stilnet aktiviteten og bygget ble overtatt av Harstad Turlag og har fått nytt navn: Turlagshuset. Harstad Turlag fikk sitt navn i 1974, etter at laget var stiftet i 1925 som Harstad og Omegn Turistforening på initiativ fra Harstad Handelsstands Forening. Handelsstandsforeningens styre bestod den gang av disponent Eskil Digre, disponent Andreas Olssøn, urmaker Carl Eriksen, agent Harald Uhre og disponent Karl Molvik.
I 2015 hadde laget 1342 medlemmer.
18. juni 1925 ble det enstemmig besluttet å holde et massemøte til dannelse av en turistforening i byen. Det ble valgt et interimsstyre bestående av disponent Andreas Olssøn, urmaker Carl Eriksen, verftseier Ejnar S. Nielsen og direktør Ivar Frederiksen. Den 26. juni 1925 stod denne annonsen i Harstad Tidende: «Til dannelse av turistforening innbys interesserte menn og kvinner i Harstad og distriktet til møte på Sparebanksalen mandag den 29. juni kl. 9 aften. Herr Heimbeck vil holde innledende foredrag.» Les mer …
Kasfjord er en bygd og et tettsted i Harstad kommune i Troms. Tettstedet hadde 252 innbyggere per 1. januar 2011, og ligger i bunnen av Kasfjorden, ca. 10 kilometer nord for Harstad sentrum. Tettstedet Kasfjord består av gårdene Øvre Erikstad og Nedre Erikstad (gnr. 90) samt Harbakken (gnr. 89).
Erikstad har vært delt i to adskilte fellesskap så langt tilbake i tiden som kildene rekker. I senmiddelalderen var gårdene visstnok delt mellom konge og erkebiskop. Det er antagelig dette som er opprinnelsen i deling av gården i øvre og nedre Erikstad.
Harbakken har antagelig først vært en del av Erikstad da Harbakken ligger midt i Erikstads gamle leiemål.
I dag brukes Kasfjord som en fellesbetegnelse både på Harbakken og Erikstad, og bruken av gårdenes gamle navn er ikke vanlig i dagligtalen. Les mer …
| 
