lokalhistoriewiki.no

Kolsåsbanen

Kolsåsbanen er i dag en del av Oslo og omegns T-banenett. Banen var før oppgraderingen i årene 2008-2014 en av A/S Oslo Sporveiers fire vestlige forstadsbaner som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra Stortinget til Kolsås i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Den har felles trasé med Røabanen til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, og krysser grensen til Bærum ved Lysakerelva. Banen inngår fra 2016 i T-banens linje 3 med Østensjøbanen som har Mortensrud stasjon som endestasjon i den andre enden, en strekning på nesten 31 km.

30. juni 2006 var siste driftsdag på Kolsåsbanen før banen ble stengt vest for den midlertidige endestasjonen som ble opprettet ved Husebybakken. Bildet viser et tog som har ankommet Majorstua fra Kolsås, og et annet som er på vei mot endestasjonen.
Foto: Leif-Harald Ruud (2006).
Åtte år senere - i 2014 - var trafikken i full drift igjen på hele strekningen. Her mellom Montebello og Sørbyhaugen.
Foto: Leif-Harald Ruud (2014).
Den daværende Haslum stasjon på Bærumsbanen i 1920-årene. Stasjonsbygningen med seteritak. Haslum var dengang banens endestasjon, og enkeltsporet videre gikk bort til verkstedsområdet på Avløs stasjon. I 1930 ble dette enkeltsporet forlenget ut til Kolsås stasjon.
Foto: Nasjonalbiblioteket (1924-1929).
Gullfisk B1 ved Jar stasjon i 1942.
Foto: Oslo byarkiv
Kolsåsbanens Type C1-vogn ved ankomstplattformen på Kolsås stasjon i 1943.
Kolsåsbanens bru over Vækerøveien sett fra Bærumsveien, trappen opp til Gamle Bjørnsletta stasjons plattform for trafikk retning Oslo sentrum i bakgrunnen.
Flyfoto av Mærradalen, med brua til Kolsåsbanen som krysser dalen. De tre høyblokkene på 11 etasjer i Silurveien 42, 44, 46 til venstre for brua, hvor Mærradalen stasjon lå. Ullernåsen til venstre og Husebyskogen til høyre.
Kolsåsbanens C-motorvogner 411 (nærmest) og 410 passerer Montebello stasjon, vestgående plattform til venstre.
Foto: Frits van Dam/Norsk Jernbanemuseum (1966).
Stasjonsbygningen med seteritak på Kolsås stasjon. Bak til høyre sees parkeringsplasen i den tidligere vendesløyfen, og den tidligere avgangsplattformen hvor også dette huset sto kan sees til venstre i denne bakgrunnen.
Foto: Pål Giørtz
Verkstedsbygningene på Avløs var opprinnelig Bærumsbanens verkstedsanlegg. I forbindelse med oppgraderingen av Kolsåsbanen til metrostandard i 2015 ble anlegget utvidet med fire nye løp og ble avløst av T-banens tre verksteds- og baseanlegg, i tillegg til Majorstuen og Ryen.
Foto: Pål Giørtz
Mellom Jar (bildet) og Bekkestua anløpes holdeplassene av både T-bane og trikk.
Foto: Leif-Harald Ruud (2011).

Foreningen Kolsåsbanens Venner ble etablert i 1993.

Bakgrunn

Utdypende artikler: Lilleakerbanen og Bærumsbanen

Banetraseen ut til Kolsås ble opprinnelig anlagt som en forlengelse av Lilleakerbanen, som åpnet 1919. I 1924 ble denne forlenget som Bærumsbanen til Bekkestua og Avløs stasjon, og videre i 1930 til Kolsås. Strekningen fra Avløs til Kolsås var da på enkeltspor.

En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen er bevart på Kolsås stasjon og er flyttet og rehabilitert i forbindelse med oppgradering av stasjonen til T-banestandard. Bygningstypen som var utformet i nybarokk med såkalt seteritak, og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved Kristiania Elektriske Sporvei. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på Ekebergbanen som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt Erik Glosimodt.

Kolsåsbanen

I 1930-årene arbeidet selskapet A/S Bærumsbanen med planer om en ny forstadsbane med tilknytning til Majorstuen stasjon og derfra videre gjennom tunnelen til Nationaltheatret stasjon, søkte selskapet i 1936 Aker kommune om konsesjon på å bygge en tilknytningslinje fra Jar stasjon til Røabanen ved Sørbyhaugen stasjon. Selskapet fikk byggekonsesjon 30. april 1937, med det vanlige forbehold om at prosjektet måtte godkjennes av Arbeidsdepartementet før igangsettelse. men kommunen og selskapet ble ikke enige om hvordan traséen skulle føres over Mærradalen. Baneselskapet ville ha den billigste løsningen, det vil si å føre banen over på en høy fylling, men dette gikk kommunen imot av estetiske grunner. Merkostnadene med å bygge bru var imidlertid rundt kr 500 000 (2021: drøyt 18 millioner), og dette var så mye at det truet med å velte hele prosjektet. Kommunen ga seg da i 1938 og sa seg villig til å akseptere en gjenfylling, men snudde senere samme år og krevde igjen en bruløsning. Til slutt måtte Arbeidsdepartementet avgjøre saken og besluttet i 1939 at det måtte bygges bru.

Anleggsarbeidene begynte i april 1939, men kom til et opphold i mai 1940 som følge av krigen. Arbeidene kom igang igjen i februar 1941 og forbindelseslinjen kunne åpnes 15. juni 1942. Banen fikk da dagens navn, og Røabanen ble rett etter krigen også forlenget forlenget inn i Bærum. Samtidig ble også Kolsåsbanen utbygget med dobbelspor helt ut til Kolsås stasjon, og Bærumsbanen ble delt i to: Den nåværende Kolsåsbanen; og Lilleakerbanen, som fikk nytt endepunkt på Jar. De tradisjonelle brede, blå Kolsåsvognene, Type C1, ble samtidig satt i drift og trafikkerte Kolsås via Majorstuen og ført videre inn i tunnelen til Nationaltheatret stasjon.

Driftsselskapet A/S Bærumsbanen ble i 1944 underlagt A/S Oslo Sporveier, og slettet som formelt aksjeselskap i 1971.

Banen hadde opprinnelig 27 holdeplasser mellom Nationaltheatret stasjon og Kolsås stasjon. 5. juli 1957 ble den noe provisoriske Mærradalen stasjon og Ullernåsen stasjon (som lå rundt 150 meter lengre vest for dagens) slått sammen til en ny med navnet Ullernåsen mellom de to gamle, og denne fikk allerede da plattformer for trevognstog.

I 1987 ble de vestlige forstadsbanene knyttet sammen med de østlige T-banene med omstigning på Stortinget stasjon, fra 1995 uten omstigning. Kolsåsbanen ble ikke ombygd til T-banestandard, slik som Østeråsbanen og Sognsvannsbanen ble. Sommeren 2003 ble banestrekningen Bekkestua–Kolsås nedlagt og erstattet med busser. Banen ble etter en rekke protester gjenåpnet i november 2004, men 1. juli 2006 ble banen igjen stengt, nå for å bli bygd om til T-banestandard. Tog østfra snudde da ved den midlertidige holdeplassen Husebybakken, før Montebello stasjon som var under opprustning.

Oppgradering til T-banestandard

Den nye, oppgraderte banen ble bygget i den eksisterende trasén, og den 12 km lange banestrekningen fikk full utskiftning av underbygning, overbygning, sviller, skinner, nye stasjoner og oppgradert strømforsyning. Samtidig ble det bygget 13 nye stasjoner med universell utforming, og har plattformer for 6-vognstog på rett linje. Alle planoverganger ble fjernet. Dette hadde en samlet kostnad på kr 2,9 milliarder, og Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har finansiert de deler som ligger innen eget område.

Banen stengte for trafikk helt fram til Kolsås 1. juli 2006, og den tidligere Husebybakken stasjon ble gjenåpnet som midlertidig endestasjon. For at de siste tilkoblingsarbeidene skulle bli utført, stengte denne 31. mai 2008 og togene på Kolsåsbanen snudde disse sommermånedene på Holmen stasjon og det var buss-for-bane tjeneste fra Makrellbekken stasjon.

T-banen fra Kolsås har avgang hvert kvarter, og reisetiden fra Kolsås til Majorstuen er 26 minutter.

Billettprisen er den samme for hele T-banesystemet, som ligger i sone 1.

Stasjoner

Oversikten er satt opp i geografisk rekkefølge fra Stortinget stasjon til Kolsås. På Stortinget stasjon videreføres linje 3 til Mortensrud stasjon. Det tar etter rutetabellen 56 minutter å reise hele strekningen. Fra Kolsås til Stortinget tar det 30 minutter.

Nedlagte stasjoner og holdeplasser er satt i kursiv.

Stasjon Åpnet Stengt Kommune Km fra Stortinget Forbindelser Merknader Bilde
Stortinget stasjon 1977/1987 Oslo 0 Alle T-banens linjer Opprinnelig Sentrum stasjon, stengt 1983-87 etter vannlekkasje og tilkobling til vestlige linjer. Dagens navn fra 1987  
Nationaltheatret 1928 Oslo 0,7 Hovedbanen, Gjøvikbanen, Østfoldbanen, Flytoget, T-banen Kolsåsbanen fra 1942  
Valkyrie plass 1928 1985 Oslo 2,4 Kolsåsbanen fra 1942. Stasjon intakt.  
Majorstuen 1898 Oslo 2,7 Alle T-banens linjer, tre sporveislinjer og fem busslinjer Åpnet som endestasjon for Holmenkollbanen. Kolsåsbanen fra 1942  
Volvat 1912 1997 Oslo 3,4 Kolsåsbanen fra 1942, lagt ned da t-banetogene ble for lange. Stasjon intakt.  
Borgen 1912 Oslo 3,8 Røabanen Kolsåsbanen fra 1942. Flyttet noe vestover ved oppgradering til metrostandard i 1995.  
Heggeli 1912 1995 Oslo 4,2 Kolsåsbanen fra 1942, lagt ned i forbindelse med oppgrading til T-banestandard. Stasjon fjernet.  
Smestad 1912 Oslo 4,6 Røabanen Kolsåsbanen fra 1942  
Sørbyhaugen 1935 1995 Oslo 5,0 Kolsåsbanen fra 1942, lagt ned i forbindelse med oppgrading til T-banestandard. Stasjon fjernet.  
Husebybakken 1942
2006 		1961
2008 		Oslo 5,7 Midlertidig åpnet som endestasjon i forbindelse med oppgrading til T-banestandard. Stasjon fjernet.
Montebello 1942 Oslo 6,0 Stengt for oppgradering 2006-2008  
Mærradalen 1942 1957 Oslo 6,7 Lagt ned 5. juli 1957, stasjonen fjernet, idag tre høyblokker i Silurveien 42, 44, 46 på stedet.  
Ullernåsen 1942 Oslo 7,0/6,8 1957: Flyttet 150 lenger øst og slått sammen med Mærradalen. Stengt for oppgradering 2006-2008  
Åsjordet 1942 Oslo 7,4 Stengt for oppgradering 2006-2008, endestasjon fram til 2010  
Gamle Bjørnsletta 1942 2006 Oslo 7,8 Kun adkomst ved trapper, flyttet ved oppgradering til T-banestandard.  
Bjørnsletta 2010 Oslo 8,2 Åpnet 17. august 2010, ca fire hundre meter lenger vest for gamle Bjørnsletta  
Lysakerelven 1942 2006 Oslo 8,4 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard, erstattet av nye Bjørnsletta stasjon, rundt 250 meter lenger øst. Stasjon fjernet.  
Jar 1924 Bærum 9,1 Lilleakerbanen Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, gjenåpnet 2010  
Tjernsrud 1924 2006 Bærum 9,4 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard, erstattet av nye Ringstabekk. Stasjon fjernet, undergang etablert på stedet.  
Ringstabekk 1924 Bærum 10,5 / 10,2 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, gjenåpnet ca tre hundre meter lengre øst i 2011  
Egne Hjem 1924 2006 Bærum 10,8 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard. Stasjon fjernet.  
Bekkestua 1924 Bærum 11,4 Lilleakerbanen Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, gjenåpnet 2011  
Gjønnes 1924 Bærum 11,8 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, gjenåpnet 2012  
Haslum 1924 Bærum 13,2 / 13,0 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, gjenåpnet to hundre meter lengre øst i 2013  
Avløs 1924 Bærum 13,5 / 13,6 Kun verkstedsbase 1924-1930, publikumstrafikk fra 1930. Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, gjenåpnet ca 150 meter vest i 2013  
Valler 1930 2006 Bærum 14,8 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard, erstattet av nye Gjettum stasjon, rundt 100 meter lenger vest. Stasjon fjernet.  
Gjettum 2014 Bærum 15,0 Ny stasjon rundt 500 meter lenger øst og slått sammen med Valler.  
Gamle Gjettum 1930 2006 Bærum 15,5 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard, ny stasjon flyttet rundt 500 meter lengre øst. Gammel stasjon fjernet.  
Hauger 1930 Bærum 16,5 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, gjenåpnet 2014  
Kolsås 1930 Bærum 17,3 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, gjenåpnet 100 meter lenger sør i 2014  

Kilder og litteratur


  Kolsåsbanen er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.914762° N 10.501041° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kolsåsbanen&oldid=2390527»