Pilestredet (Oslo)

Pilestredet i Oslo strekker seg fra Grensen ved Professor Aschehougs plass til Ullevålsveien ved Fagerborg videregående skole. Omkring 1820 fikk den navnet Pilestrædveien på grunn av piletrærne som sto langs den. I 2013 finnes det bare noen få nyplantede piletrær langs veien, og ett i hagen til nr. 81.

Pilestredet fra Bislettkrysset mot Fagerborg.

Foto: Chris Nyborg (2013)

Før navnet ble gitt rundt 1820, var veien kjent som Rakkerstrædet eller Natmandveien, fordi den gikk forbi Natmandshaugen hvor rakkeren eller nattmannen holdt til. Dette er stedet hvor Rikshospitalet senere ble reist. Navneforandringen kom på initiativ fra Jørgen Brochmann, som eide Brochmannsløkken. Han var misfornøyd med å bo i ei gate med et så simpelt navn. I 1823 flytta nattmannen til Korpehaugen i Stensparken. Navnet Natmandshaugen ble da overført til et område ved den øvre delen av Pilestredet.

Fram til 1800-tallets begynnelse var det nesten ingen bebyggelse langs veien. Man hadde nattmannens gamle hus, som i 1825 ble solgt til Peder Kierulf. Han lot oppføre Bakkehuset på eiendommen, og rett overfor dette kom senere Henrik Wergelands hus Hjerterum. I samme område fant man løkka Vendom som tomta til Hjerterum var utskilt fra.

Fra rundt 1860 starta utbygging av industri langs Pilestredet. Frydenlunds bryggeri etablerte seg på Frydenlundløkken i 1859. Plassen som dannes der, i krysset Pilestredet / Parkveien, heter offisielt Lilleparken, men har siden bryggeriet ble anlagt vært kjent som Ølplassen. Egers Bryggeri hadde lager og ølkjeller i hele kvartalet Pilestredet/Edvard Storms gate/Tullins gate mot Holbergs plass. Dette ble overtatt av Fortuna Bryggeri som var her fram til 1896.

I 1871 flytta Conrad Langaards tobakksfabrikk fra Storgata og Karl Johans gate til Pilestredet 56. I Norabakken, som er et navn på Pilestredet mellom Sporveisgata og Fagerborggata, ble det produsert øl og mineralvann fa 1877 til 1918, og senere har det vært annen industri der.

Gateløpet er som man ser over svært gammelt. Det ble i 1990 brutt mellom C.J. Hambros plass og Hammersborgtunnelen, der det nå bare er åpent for fotgjengere. Veien går gjennom bydelene Sentrum, St. Hanshaugen og Frogner, eller retter sagt mellom dem. Fra starten til krysset med St. Olavs gate er den grense mellom Sentrum og St. Hanshaugen, og resten av veien er den grense mellom Frogner og St. Hanshaugen. Det vil si at på partallssida ligger alle eiendommene i St. Hanshaugen, mens på oddetallssida ligger 1–27 i Sentrum og nr. 29 til slutten av veien er i Bydel Frogner.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie	Bilde
1	1877	Murgård	Oppført for boktrykker Anton Brøgger, arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Overtatt av gullsmed David Andersen 1895, ominnreda og med ny fasade av Harald Olsen. Fra ca. 1905 Kristiania Visergutkontor. Tilbygg revet i 2009, eiendommen nå del av Grensen 20.
3-5		Professor Aschehougs plass	Tidl. bygninger revet da plassen ble anlagt. Plassen ligger der Pilestredet møter Kristian IVs gate og Grensen.
6	1897	City-Passasjen	Adresse til Akersgata, gjennomgående korridor. Arkitekt Ove Ekman.
7	ca. 1870–1900	Forretningsgård	Samme bygning som Professor Aschehougs plass 1. Instrumentmaker M. Gallus hadde butikk her 1875–1894. Etterfølgeren Gallus-Plesner holder til i bygningen.
8	1994	Forretningsgård	Tidl. bygning oppført 1877 som utstillingslokale for møbler og pianoer. Senere brukt av Dagbladet sammen med Akersgata 49. Revet, nytt hus oppført i 1994.
9	ca. 1870–1900	Kontorbygning	Forfatteren Hans Seland bodde på hybel i 3. etg. i denne gården i 1893-1894. I denne perioden opptrådte han bl. a. på revyen Tutti Frutti på Eldorado scene i Torggata med sine «hikstorier» framført på landsmål.
10	1898	Forretnings- og leiegård	Arkitekt Fin Horn. Solgt til Amandus Schibsted i 1912. Ombygd da det nye Schibstedbygget ble oppført.
12	1890-åra	Bygård	Hansen & Dysvik.
15	1898	Bygård	Oppført 1897-1898 i en eklektisk stil preget av jugend og nybarokk, arkitekter Oscar Hoff og Oskar Dehkes som Christiania Ynglingeforenings hybelhus, åpna 1899.
15b	1898	Forretningsgård	Arkitekt Kristen Rivertz og Oscar Hoff, i jugendstil. Fra 1928 Kayser restaurant, senere Rosenkrantz restaurant. Fra 1979 til 1987 jazzklubben Hot House.
17	1959	Forretningsbygg	Oppført for Handelsreisendes Forening. Har hatt flere serveringssteder, som P17 i 1970-åra og Jazid 1995–2002. Innflytterlaget Sunnmøringen drev Kaffistova Gildevangen der fra 1960 til 1974.
18			Tidl. Peckelgården, freda bygning fra 1700-tallet, skadd av brann 1974 og revet 1975; adressa har forsvunnet pga. omlegging av veier.
19	1990	Forretningsgård	Tidl. bygning oppført ca. 1880, revet 1989. Rosenkrantz apotek holdt til her, flytta og ble Youngstorget apotek. Del av Kristian August-kvartalet, arkitekt Telje-Torp-Aasen. Regjeringsadvokatens kontorer.
21	ca. 1990	Forretningsgård	Tidl. toetasjes gård oppført 1839–1840 av og for snekkermester Johan Chr. Meyer. Eid av salmaker J.A. Wentzel fra 1875. Sønnen Gustav Wentzel malte her. Atelier innreda 1889, brukt av maler Jens Wang og fotograf Olaf Væring. Revet ca. 1990.
22			Bygningen revet 1988 pga. anlegget av Hammersborgtunnelen. Var oppført 1888, ark Nestor Thomassen, som Frelsesarmeens hovedkvarter. Brukt som dette til 1979, deretter P22, senter for rusmiddelavhengige, fram til riving. Nå baksiden av bygning med adresse Keysers gate.
24			Del av Universitetsgata 2.
26		Kontorbygning	Tidl. bygning oppført 1882, arkitekt Wilhelm von Hanno,for Kunstindustrimuseet og Kunstforeningen, senere bl.a. Amaldus Nielsens Malerisamling. Revet ca. 1965, nybygg for Oslo Helseråd, nå St. Olavs kvartal, arkitekt Erling Viksjø.
27	1898–1900	Alfheimkomplekset	Oppført som del av kompleks som også omfatter St. Olavs gate 22 og 24, for Alfheims mekaniske Fabrik for Møbel- og Bygningsarbeider, arkitekt Herman Major Backer.
28	2012	Kontorbygning	Oppført av Entra eiendom. Tegnet av Logg Arkitektur. Tidligere bygård fra 1870, tilsvarende nabogården St. Olavs gate 21c, revet mellom 1984 og 1990.
29	1988	Moderne leiegård	Arkitekt Eckhoff & Kjellhov
30b	Sent 1800-tall	Leiegård	Edvard Munch bodde her fra han var tre år gammel til han var elleve.
30c	ca. 1870	Blitz-huset	Tidl. leiegård, tilholdssted for Kafé Blitz, RadiOrakel mm.
31	1931–1932	Tullinløkka studenthus	Oppført som hybelbygg, arkitekt Eugen Th. Arnesen og Reidar Arnesen. Tidl. lå Wergelands hus Hjerterum på eiendommen; etter at Wergeland døde der i 1854 flytta Ole Vig inn, og han døde der i 1857. Studenthybler gjennom samskipnaden siden 2009.
32 (gammel)		Pilestredet Park	Tidl. Rikshospitalet, nå boligkompleks. Pilestredet Park har nå egne adresser, og nr. 32 brukes på en mindre del av eiendommen.
32 (ny)		Andrea Arntzens hus	Ligger på hjørnet av den gamle eiendommen, tilhører Høgskolen i Oslo og Akershus.
33	1961/1991	Shellgården	Arkitekt Jarle Berg. Fullstendig ombygd 1990–1991, nå bl.a. Oslo kemnerkontor. På denne tomta hadde Egers Bryggeri lager og ølkjeller.
35	1970	Forretningsgård	Arkitekt Jarle Berg. Oppført for Gjensidige som hovedkontor; også kontorlokaler for Telenor. Ombygd 2008, arkitekt Petter Bogen, nå ingeniørutdanninga ved Oslomet – storbyuniversitetet.
36 tidl. 34-36-38	1979	Pilestredet Studenthus	129 boenheter; 30 single-leiligheter, 53 parleiligheter og 48 hybler. 34: Tidl. Kolstads privatklinikk, senere Læregutthjemmet, revet mai 1976 36: Indremisjonens læregutthjem 38: Ungdomshospitset (studentboliger)
39	1887	Bygård	Arkitekt og murmester Friedrich Wilhelm Holland (1845–1922).
39d	1874	Bygård	Arkitekt Christian Reuter
41(a)	1875	Bygård	Arkitekt E. Alfsen. På eiendommen også uthus oppført 1898, arkitekt Carl Konopka.
41b	ca. 1870–1900	Bygård	På eiendommen også vognskjul med drengestue, oppført 1874.
41c	1874	Bygård	Arkitekt Eduard Carlén. Vernet etter Plan- og bygningsloven sammen med nabogården, Hegdehaugsveien 2, av samme arkitekt. Bygningene omslutter et gårdsrom med bakgårdsbygninger.
43	1897	Bygård	Arkitekt: Carl Michalsen. Byggemeldt i 1897 for Grønneberg & Andersen, i likhet med nabobygget Hegdehaugsveien 1, som også er tegnet av Michalsen. Fem etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Forretninger i gateetasjen.
44-50	ca. 1860	Høgskolen i Oslo	Oppført for Frydenlunds bryggeri.
45
47a–c	1989	Leiegård	Oppført for OBOS og Oslo Byfornyelse, arkitekt 4B arkitekter v/ Henrik F. Poppe.
51b	ca. 1892	Bygård
52–54	1859/1940/1993	Frydenlunds bryggeri	Oppført for bryggeriet, arkitekt Asmus Lencshow i 1859. Ombygd 1940 og 1941, arkitekt Carl Berner. Ombygd 1992–1993, arkitekt 4b arkitekter. Fra 1992 del av Høgskolen i Oslo, Anna Sethnes hus.
53a–e	1988	Lilleparken borettslag	Oppført for OBOS, arkitekt 4B arkitekter v/ Henrik F. Poppe. Sundts premie 1987–1988.
54		Bygård
56		Oppr. villa
56–58	1871	Fabrikkbygning og tidl. direktørbolig	Oppført for Conrad Langaards tobakksfabrikk. Fra 1988 del av Høgskolen i Oslo, senere også kontorer for bydelsadm., Akademiet videregående skole og Sonans videregående skole.
60	1920	Bislet Bad	Tidl. løkka Bislett. Badet oppført i nordisk nybarokk, ark: Harald Aars og Lorentz Harboe Ree
61		Løkke	Tidl. Bispinne Munchs løkke, eiet i 1867 av Else Munch (1790–1879), enke etter biskop i Kristiansand Johan Storm Munch (1778–1832).
63			Tidl. Restaurant Oscarsgate, en stjerne i Michelinguiden fra 2008, nedlagt 2012. Nå flere serveringssteder. Gården har også adresse Oscarsgate 2.
65A		Bygård
66		Bygård
67		Bygård
68		Bygård
69	1920	kirke	Oslo Vestre frikirke Nordisk nybarokk, arkitekt, Harald Aars og Lorentz Harboe Ree
70		Bygård
72	1903	kirke	Fagerborg kirke Arkitekt, Hagbarth Martin Schytte-Berg
75c	1875/1937	Industribygg med bensinstasjon	Oppført fra 1931 til 1937, arkitekt Holger Sinding-Larsen. I de eldste bygningene St. Halvards Bryggeri etablert her i 1877, senere Nora Mineralvannfabrik til 1918, derav navnet Norabakken på denne delen av Pilestredet. Andre bedrifter i bygget: Norsk Akkumulator Co., Telefunken, Størens radiofabrikk, Dag-Ny Margarinfabrikk, Kristiania Brødfabrikk (til 1992). Stor brann i brødfabrikken 14. mars 1982, 70 beboere i området evakuert, ingen skadd. Penguin Club etablert her 1952.
77-79	2020	Boligblokker	Her lå fra 1916 Menighetssøsterhjemmets sykehus, kirurgisk avdeling, medisinsk avdeling i Rosenborggata 8 og søsterhjem i nr. 10. Fra 2000 døgnsenter for psykiatriske pasienter. Revet sommeren 2018 for oppføring av tre boligblokker med til sammen 59 leiligheter og en restaurant på hjørnet av Fagerborggata (ark. Reiulf Ramstad). Boligprosjektet tildelt Murverksprisen i 2020.
81	1881	Leiegård	Frittliggende toetasjes leiegård fra 1881. I hagen står fremdeles et gammelt piletre. Her bodde statsråd Ole Anton Qvam med hustru og kvinnesakskvinnen Fredrikke Marie Qvam og datteren Louise Gram Qvam ved folketellingen i 1900.
84B	1865	Reiersens løkke	Byløkke fra omkring 1830. Kjøpt av Frederik Julius Petersen og Fredrik Haugen i 1855, og de anla byens første fyrstikkfabrikk her. Den ble nedlagt 1858, og året etter kjøpte hoffskredder H.C. Reiersen løkka. Han lot i 1865 oppføre murhuset som står der i dag. Kommunen overtok i 1896, og halve løkkeeiendommen ble utlagt til park. I hovedbygningen flytta Cathinka Guldbergs gamlehjem inn, og var der til bygningen ble revet i 1935. Blant beboere i den bevarte murbygningen er Paul Hartmann, som var finansminister i Londonregjeringa.
85	1877	Sophienberg	Omfattende ombygging og nybygging ved Nils Knudsen Bay til dagens utseende. Uthus og fjøs ble oppført 1880-81 ved samme arkitekt.
88a–b		Bygård	Blaasenborg, oppkalt etter Blåsen i Stensparken like ved.
88c–98	1912–1922	Det engelske kvartal	Bygd på Stensløkken, arkitekt, Einar Tengelstad. Må ikke forveksles med Det engelske kvarter.
89a	1894	Leiegård	Villalignende leiegård i laftet tømmer, arkitekt, Johan Storm Munch.
89b	1885	Laftet villa	Halvannenetasjes laftet tømmervilla i sveitserstil, tegnet av Nils Knudsen Bay. Asymmestrisk komposisjon, med utstikkende bjelkehoder og kraftig utstikkende svevegavl med verandautbygg under, tegnet av arkitekt Bernhard Steckmest mens huset var under oppføring i 1885,
91a	1884	Laftet villa	Sveitservilla i tømmer, arkitekt Frithjof Aslesen. Delvis ødelagt av brann i 1921, og da lettere ombygget, arkitekt Einar Engelstad. Eier var skolemannen Sivert Svaar-Seljeseter.
91b	1892	Leiegård	Murgård i 2 ½ etasje.
92–94		Rekkehus
95	ca. 1890	Villa	Rolf Stranger født her 1891.
100		Boligblokk	Tidl. to treetasjes leiegårder, nr. 100 og 102, fra 1800-tallet. Var søsterhjem for Ullevål sykehus før og under første verdenskrig.
101	1897	Leiegård	Leiegård i villautforming i 2 ½ etasje, i enkel sveitserstil, arkitekt Frithjof Aslesen.
109		Fagerborg videregående skole	Oppført 1915-1916. Arkitekt Harald Aars

Kilder

• Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
• Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)