Cappelen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:
Etterkommere Cappelen bor eller har bodd i de fleste deler av Norge. De har de fleste typer av yrker, men flere har vært jurister, leger, ingeniører, arkitekter og økonomer. Et kjent medlem er kunstmaleren [[August Cappelen]] fra Ulefoss, en annen [[Jørgen Wright Cappelen (1805-78)|Jørgen Wright Cappelen (1805–78)]], grunnleggeren av J. W. Cappelens forlag.
Etterkommere Cappelen bor eller har bodd i de fleste deler av Norge. De har de fleste typer av yrker, men flere har vært jurister, leger, ingeniører, arkitekter og økonomer. Et kjent medlem er kunstmaleren [[August Cappelen]] fra Ulefoss, en annen [[Jørgen Wright Cappelen (1805-78)|Jørgen Wright Cappelen (1805–78)]], grunnleggeren av J. W. Cappelens forlag.


Slektsmedlemmer har – til dels i flere generasjoner – eid noen større jord-, skog- og industrieiendommer i Eiker, Drammensdistriktet og Telemark: bl.a. Fossesholm, Austad gård, Eidsfoss jernverk, Cappelengården i Drammen, Vivelstad gård, Store Mæla gård, [[Borgestad (gård i Skien)|Borgestad gård]], [[Gjemsø kloster]], Cappelengården i Skien, Holden hovedgård, Ulefoss jernverk og Kviteseid gamle prestegård.
Slektsmedlemmer har – til dels i flere generasjoner – eid noen større jord-, skog- og industrieiendommer i Eiker, Drammensdistriktet og Telemark: bl.a. Fossesholm, Austad gård, Eidsfoss jernverk, Cappelengården i Drammen, Vivelstad gård, Store Mæla gård, [[Borgestad (Skien gnr. 74/1)|Borgestad gård]], [[Gjemsø kloster]], Cappelengården i Skien, Holden hovedgård, Ulefoss jernverk og Kviteseid gamle prestegård.


[[Cappelens gate (Drammen)|Cappelens gate]] i [[Drammen]] har navn etter brødrene [[Otto von Cappelen|Otto]] og [[Gabriel von Cappelen]], som var medlemmer av Provideringskommisjonen som reddet den norske hæren i krigsåret 1716. [[Cappelens gate (Skien)|Cappelens gate]] i [[Skien]] er oppkalt etter [[Didrik von Cappelen (1761-1828)|Didrik von Cappelen]] (1761–1828).  
[[Cappelens gate (Drammen)|Cappelens gate]] i [[Drammen]] har navn etter brødrene [[Otto von Cappelen|Otto]] og [[Gabriel von Cappelen]], som var medlemmer av Provideringskommisjonen som reddet den norske hæren i krigsåret 1716. [[Cappelens gate (Skien)|Cappelens gate]] i [[Skien]] er oppkalt etter [[Didrik von Cappelen (1761-1828)|Didrik von Cappelen]] (1761–1828).  
Linje 14: Linje 14:
==Slektsvåpen==
==Slektsvåpen==
Cappelen-familiens våpenskjold på Fossesholm (oeb-183688).jpg
Cappelen-familiens våpenskjold på Fossesholm (oeb-183688).jpg
{{thumb høyre|Cappelen-familiens våpenskjold på Fossesholm (oeb-183688).jpg|Familien Cappelens våpenskjold på Fossesholm.}}
{{Thumb|Cappelen-familiens våpenskjold på Fossesholm (oeb-183688).jpg|Familien Cappelens våpenskjold på Fossesholm.}}
{{thumb høyre|Privat gravkammer 1771 Haug kirke Øvre Eiker.jpg|Privat gravkammer ved tårnfoten av [[Haug kirke (Øvre Eiker)]], oppført av forretningsmannen og brukseieren, etatsråd [[Jørgen von Cappelen]]  (1715-1785) i 1771.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{Thumb|Privat gravkammer 1771 Haug kirke Øvre Eiker.jpg|Privat gravkammer ved tårnfoten av [[Haug kirke (Øvre Eiker)]], oppført av forretningsmannen og brukseieren, etatsråd [[Jørgen von Cappelen]]  (1715-1785) i 1771.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Våpenskjoldet finnes bl.a. på maleriramme i Mælum kirke, antependium og messehagel i Kongsberg kirke, vogndør på Norsk Folkemuseum, jernmonument ved Brekke museum og i segl på Grunnloven av 17. mai 1814.  
Våpenskjoldet finnes bl.a. på maleriramme i Mælum kirke, antependium og messehagel i Kongsberg kirke, vogndør på Norsk Folkemuseum, jernmonument ved Brekke museum og i segl på Grunnloven av 17. mai 1814.  


Linje 66: Linje 66:
********* [[Alette Sophie Didrikke Cappelen (1852–1907)|Alette Sophie Didrikke Cappelen]] (1852–1907). Gift med oberstløytnant [[Gabriel Grubbe Dietrichson Finne (1844–1907)|Gabriel Grubbe Dietrichson Finne]], se slekta [[Finne (slekt)|Finne]] (Eiker/Sem).
********* [[Alette Sophie Didrikke Cappelen (1852–1907)|Alette Sophie Didrikke Cappelen]] (1852–1907). Gift med oberstløytnant [[Gabriel Grubbe Dietrichson Finne (1844–1907)|Gabriel Grubbe Dietrichson Finne]], se slekta [[Finne (slekt)|Finne]] (Eiker/Sem).
********* [[Diderik Cappelen (f. 1856)|Diderik Cappelen]] (1856–1935), kammerherre og jernverkseier på [[Ulefoss]].Gift med [[Edel Severine Margrethe Henriette Løvenskiold (1796–1876)|Eleonore Løvenskiold]] (1866–1949), se slekta [[Løvenskiold]].
********* [[Diderik Cappelen (f. 1856)|Diderik Cappelen]] (1856–1935), kammerherre og jernverkseier på [[Ulefoss]].Gift med [[Edel Severine Margrethe Henriette Løvenskiold (1796–1876)|Eleonore Løvenskiold]] (1866–1949), se slekta [[Løvenskiold]].
********** [[Harald Severin Diderik Cappelen (1892-1980)|Harald Severin Diderik Cappelen]] (1892–1980), godseier Ulefoss.
********** [[Harald Severin Diderik Cappelen (1892–1980)|Harald Severin Diderik Cappelen]] (1892–1980), godseier Ulefoss.
*********** [[Diderik Cappelen (f. 1923)|Diderik Cappelen]] (f. 1923), sivilingeniør og eier av [[Ulefos Jernværk]] og [[Holden hovedgård]], Ulefoss.
*********** [[Diderik Cappelen (f. 1923)|Diderik Cappelen]] (f. 1923), sivilingeniør og eier av [[Ulefos Jernværk]] og [[Holden hovedgård]], Ulefoss.
************ [[Carl Diderik Cappelen (f.1955)|Carl Diderik Cappelen]]  (f.1955), siviløkonom og eier av konsernet [[Cappelen Gruppen]], Ulefoss.
************ [[Carl Diderik Cappelen (f.1955)|Carl Diderik Cappelen]]  (f.1955), siviløkonom og eier av konsernet [[Cappelen Gruppen]], Ulefoss.
Linje 104: Linje 104:
******** [[Jørgen Wright Cappelen (1857-1934)|Jørgen Wright Cappelen]] (1857–1934), forlagsbokhandler.
******** [[Jørgen Wright Cappelen (1857-1934)|Jørgen Wright Cappelen]] (1857–1934), forlagsbokhandler.
********* [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)|Jørgen Wright Cappelen]], forlagsbokhandler.
********* [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)|Jørgen Wright Cappelen]], forlagsbokhandler.
********** [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)|Peder Wright Cappelen]] (1931–1992), forfatter, [[Bærum]]. Gift med skuespiller [[Kari Simonsen]].
********** [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)|Peder Wright Cappelen]] (1931–1992), forfatter, [[Bærum]]. Gift 1955-1966 med kunsthistoriker Tone Wikborg (f. 1930), fra 1966 med skuespiller [[Kari Simonsen]] (f. 1937).
*********** [[Anders W. Cappelen|Anders Erling Wright Cappelen]] (f. 1959), siviløkonom, forlagsmann og forfatter.
*********** [[Anders W. Cappelen|Anders Erling Wright Cappelen]] (f. 1959), siviløkonom, forlagsmann og forfatter.
************ [[Sofie Cappelen (f. 1982)|Sofie Stange Cappelen]] (f. 1982).
************ [[Sofie Cappelen (f. 1982)|Sofie Stange Cappelen]] (f. 1982), skuespiller, forfatter.
*********** [[Herman Cappelen (f. 1967)|Herman Wright Cappelen]] (f. 1967), professor.
*********** [[Herman Cappelen (f. 1967)|Herman Wright Cappelen]] (f. 1967), professor.
*********** [[Alexander Cappelen (f. 1969)|Alexander Wright Cappelen]] (f. 1969), professor.
*********** [[Alexander Cappelen (f. 1969)|Alexander Wright Cappelen]] (f. 1969), professor.
Linje 139: Linje 139:
Fil:No-nb digibok 2013103024002 0283 1.jpg|Severin Diderik Cappelen (1820-1881). {{byline|Fra Ytterbøe, Simon: Holla, 1925}}
Fil:No-nb digibok 2013103024002 0283 1.jpg|Severin Diderik Cappelen (1820-1881). {{byline|Fra Ytterbøe, Simon: Holla, 1925}}
Fil:No-nb digibok 2013103024002 0289 1.jpg|Kammerherre og jernverkseier Diderik Cappelen (1856-1935). Gift med Eleonore Løvenskiold. {{byline|Fra Ytterbøe, Simon: Holla, 1925}}
Fil:No-nb digibok 2013103024002 0289 1.jpg|Kammerherre og jernverkseier Diderik Cappelen (1856-1935). Gift med Eleonore Løvenskiold. {{byline|Fra Ytterbøe, Simon: Holla, 1925}}
Fil:Cappelen grav Tanum.jpg|Familegravminne, Cappelen, på [[Tanum kirkegård]] med bl.a. [[Peder Wright Cappelen]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>
</gallery>



Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:52

Slektsvåpen i seglet som Didrich (von) Cappelen satt på Grunnloven i 1814, med et signet som også hadde vært brukt av faren Diderich v. C. (død 1794), Skien.

Cappelen er en norsk slekt som stammer fra byen Wildeshausen, Niedersachsen i Tyskland, og som har spredt seg fra Norge til Danmark, Sverige, USA og flere andre land. Navnets opprinnelse er antakelig stedet Cappeln (av ordet kapell) som ligger ca 30 km fra Wildeshausen. Stedsnavnet kommer av et tidlig kapell på stedet som i middelalderen finnes betegnet som «Cappelen».

Slekten innvandret i 1653 til Norge med Johan von Cappelen (død 1688). Han arbeidet ved flere jernverk, ervervet flere eiendommer og endte som fogd i Lier. Han har idag et høyt antall etterkommere gjennom tre av sønnene. Disse etterkommerne har både navnet Cappelen gjennom manns- og kvinnelinjer, og en lang rekke andre slektsnavn gjennom kvinneledd.

Etterkommere Cappelen bor eller har bodd i de fleste deler av Norge. De har de fleste typer av yrker, men flere har vært jurister, leger, ingeniører, arkitekter og økonomer. Et kjent medlem er kunstmaleren August Cappelen fra Ulefoss, en annen Jørgen Wright Cappelen (1805–78), grunnleggeren av J. W. Cappelens forlag.

Slektsmedlemmer har – til dels i flere generasjoner – eid noen større jord-, skog- og industrieiendommer i Eiker, Drammensdistriktet og Telemark: bl.a. Fossesholm, Austad gård, Eidsfoss jernverk, Cappelengården i Drammen, Vivelstad gård, Store Mæla gård, Borgestad gård, Gjemsø kloster, Cappelengården i Skien, Holden hovedgård, Ulefoss jernverk og Kviteseid gamle prestegård.

Cappelens gate i Drammen har navn etter brødrene Otto og Gabriel von Cappelen, som var medlemmer av Provideringskommisjonen som reddet den norske hæren i krigsåret 1716. Cappelens gate i Skien er oppkalt etter Didrik von Cappelen (1761–1828).

Noe slektskap er ikke kjent mellom Cappelen-slekten fra Wildeshausen og den selverklærte «narkobaronen» Gjermund Cappelen som har tatt navnet og som tidligere hadde slektsnavnet Thorud.

Slektsvåpen

Cappelen-familiens våpenskjold på Fossesholm (oeb-183688).jpg

Familien Cappelens våpenskjold på Fossesholm.
Privat gravkammer ved tårnfoten av Haug kirke (Øvre Eiker), oppført av forretningsmannen og brukseieren, etatsråd Jørgen von Cappelen (1715-1785) i 1771.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Våpenskjoldet finnes bl.a. på maleriramme i Mælum kirke, antependium og messehagel i Kongsberg kirke, vogndør på Norsk Folkemuseum, jernmonument ved Brekke museum og i segl på Grunnloven av 17. mai 1814.

Skjoldet er delt med i første felt en pelikan som hakker seg til blods for å mate ungene, og i annet felt tre roser med blader og stilker som vokser fra jorden. Hjelmtegnet er en Fortuna mellom to vesselhorn.

Dette våpenet ble tatt i bruk fra 1683 av innvandrerens sønner og brukes av etterkommerne med noe forskjellige farger og med noen mindre varianter.

Kjente medlemmer av slekten

Galleri

Litteratur

  • Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med beskrivelser av alle eidsvollsmennenes nærmeste forfedre og andre slektninger, samt med bilder og beskrivelser av eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814
  • Cappelen, Hans: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 31 (1988), side 378–396
  • Cappelen, Hans: «Tre gamle Cappelen-signeter», i Heraldisk Tidsskrift, bind 9 nr 88, København 2003, side 354–365
  • Haugen, Lambrecht: «Cappelen-slekten 1627–2008», Rosendal 2008.
  • Steffens, Haagen Krog: «Norske Slægter 1912», Kristiania 1912.
  • Thomle, Erik Andreas: «Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark», Christiania 1896
  • Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser eidsvollsmannens segl med slektsvåpenet)
  • Cappelen i Store norske leksikon.
  • «Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255–263