Forside:1814

Om 1814 Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.

Smakebiter fra artikler Arnoldus Koren, 85 år gammal. Etter målarstykke av Anna Nerdrum. Arnoldus von Westen Sylow Koren (fødd i Bergen 22. juli 1764, død i Ullensvang 8. oktober 1854) var jurist, eidsvollsmann og stortingsmann. Lengste embetstenesta si hadde han som sorenskrivar i Hardanger og Voss. Han var også kjend som ein føregangsmann i landbruket, ikkje minst kva gjeld fruktdyrkinga i Hardanger. I Riksforsamlinga på Eidsvoll var han ein konsekvent sjølvstendemann, og han vidareførde denne linja på omframstortinget hausten 1814. Av politiske motstandarar vart han framstilt nærmast som ein overivrig våsekopp, og også hans eigne vener kunne finne han meir enn nødvendig taletrengd. Dette har nok verka til å setje i skuggen Korens fortenester som politikar, embetsmann og gardbrukar. Og det har svekt ettertidas syn for hans heilskaplege samfunnsideal, prega framfor alt av moderne liberale og demokratiske haldningar. Han var kanskje den på Eidsvoll som tydelegast målbar tanken om eit konsekvent brot med det gamle samfunn, for å realisere den franske revolusjonens ideal om fridom, likskap og brorskap.   Les mer … Niels Dyhren, malt av Matthias Stoltenberg Niels Fredriksen Dyhren (født 16. februar 1778 på Toten, død 25. august 1866 samme sted) var gardbruker, korporal og eidsvollsmann. På Riksforsamlinga i 1814 representerte han Norske Jægerkorps. Dyhren var i 1833 varamann til Stortinget, og satt i åra 1838-39 som varaordfører i Østre Toten. Han vokste opp på garden Dyrin i Balke sokn, som sønn av Frederik Nielsen Dyhren. Eiendommen tilhørte sjiktet av større Toten-garder. Niels Dyhren gifta seg med søskenbarnet Marthe Paulsdatter, på nabogarden Kirke-Balke, og de fikk fire barn.   Les mer … 17. maisteinen ved Ranem kirke er en omtrent tre meter høy bauta. Foto: Trygve Sagmo 17. maisteinen ved Ranem kirke er ett av to 17. maiminnesmerker i Overhalla kommune. Den omkring tre meter høye bautaen står plassert rett ved Ranem kirke, mens det andre minnesmerket står ved Trekvisla. 17. mai 1914 skulle 100-årsdagen for Grunnloven feires i by og bygd over hele landet. Ved Ranem kirke ble det avduka en ca. tre meter høy bauta med følgende inskripsjon: «Reist 17de Mai 1914 til Minne um dei Overhaldingar som kring 1814 stridde for vor Fridom og Sjølvstende». På sokkelen under sjølve bautaen står det: «Kosta av Overhalds Sparebank». Av bankregnskapene går det fram at banken i 1914 utgiftførte kr 400,- til bautaen. Dette ble tydeligvis ikke nok, for i regnskapet for 1915 er det ført opp ytterligere kr 195,- til minnesmerket. Det er en tradisjon at det legges ned krans ved bautaen på 17. mai.   Les mer … Første tekstside fra den originale grunnloven av 17. mai 1814 Foto: Stortinget Jødeparagrafen var en bestemmelse i Grunnloven av 1814 som forbød jøders, jesuitters og «munkeordener» til riket. Bestemmelsen var nedfelt i Grunnlovens andre paragraf, og ble stående i sin helhet til 1851 — om enn med en noe endret tolkning fra Høyesterett i november 1844. Den siste delen av paragrafen, forbudet mot jesuitter, ble ikke opphevet før i 1956. Paragrafen lød: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Når det står at jøder «ere fremdeles udelukkede» viser dette til bestemmelsen i Christian Vs Norske Lov av 1687 om at jøder måtte ha kongelig leidebrev for å oppholde seg i Norge. I den nye bestemmelsen var det ingen åpning for bruk av leidebrev, og jøder som kom til Norge risikerte arrestasjon og deportasjon. I noen tilfeller ble de også bøtelagt.   Les mer … Portrett av Christopher Frimann Omsen, malt av Ragna Hennig-Larsen etter et gammelt meget utydelig bilde. Foto: Solveig Dahl / Eidsvoll 1814 Christopher Frimann Omsen (født 11. desember 1761, død 25. april 1829) var jurist og eidsvollsmann. Han gikk på Bergen katedralskole, og i 1791 tok han latinsk-juridisk embetseksamen. Samme år ble han prokurator i Christiania, og fra 1799 var han tollprokurør i Akershus stiftamt. På Riksforsamlingen i 1814 var han Christianias andre representant. Han satt i reglementskomitéen og konstitusjonskomitéen, og sluttet seg til Unionspartiet. Under debatten om Eidsvollsgarantien den 13. mai ledet han Unionspartiets argumentasjon. Han fikk ikke gjennomslag for sine synspunkter, men da garantien ble opphevet allerede i 1816 var det tydelig at han hadde hatt rett i sine innvendinger. Etter at forsamlingen var hevet utgav han sammen med Georg Sverdrup og Platou Riksforsamlingens forhandlinger.   Les mer … Bautaen ved Sem kirke. Ole Rasmussen Apenes, født 1765 på Apenes i Borre, død 1859 på Gulli i Sem, var bonde, lensmann og eidsvoldsmann. Han var haugianer. Halvdan Koht skriver om ham at «han fik en førerstilling blandt bønderne i Jarlsberg».På Eidsvoll i 1814 representerte Apenes Jarlsberg grevskap. Han ble regnet til Unionspartiet, men tok aktiv del i forhandlingene bare i spørsmål som gjaldt bøndenes økonomiske og politiske stilling.   Les mer …

Se også 1814 sett nedenfra Riksforsamlingen Medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling (Eidsvollsmennene) Valet til Riksforsamlinga 1814 Valgkirkene Grunnlovsdagen   Eksterne ressurser Eidsvoll 1814 er hjemmesiden til muséet i Eidsvollsbygningen. Kongehuset.no har en egen side om hendelsene som førte frem til unionen mellom Norge og Sverige i 1814. Eidsvollsmennenes etterkommere, et samarbeid mellom Riksarkivet, DIS-Norge og Norsk lokalhistorisk institutt   Mest lest Krigen mot Sverige 1814 Grunnlovsdagen 1814 Val til Riksforsamlinga 1814 i Jostedalen Valg til Riksforsamlinga 1814 i Jevnaker Val til Riksforsamlinga 1814 i Bygland Valg til Riksforsamlinga 1814 i Arendal Embetsmenn i Nordre Bergenhus amt i 1814 Beleiringen av Fredriksten 1814 Valg til Riksforsamlinga 1814 i Aurskog Peder Anker Gullik Madsen Røed Brynjel Andersen Gjerager Daniel Frederik Petersen Jacob Erik Lange Arnoldus Koren Peter Schmidt Jørgen Aall (1771–1833) Olav Knutsson Tveiten Osmund Andersen Lømsland