Forside:Andre verdenskrig

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 24. jun. 2013 kl. 10:38 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Erstatter sida med «{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Andre verdenskrig
Tyske soldater på Karl Johans gate i april 1940.
Foto: Ukjent / Arbark

Andre verdenskrig, fra et norsk ståsted også kjent som okkupasjonen 1940–1945 var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med første verdenskrig som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene Tyskland, Italia og Japan og de allierte, som omfattet Storbritannia, Frankrike, Canada, USA, Sovjetunionen, Kina og en rekke andre land.

Da det brøt ut krig på kontinentet i september 1939 forholdt Norge seg nøytralt, men som i første verdenskrig var det klart at landet hadde klare sympatier til de allierte. Nøytraliteten ble brutt ved angrepet på Norge 1940, da Tyskland uten forutgående krigserklæring gikk til angrep på en rekke norske byer den 9. april 1940. I løpet av to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, men konge og regjering hadde innen det kommet seg i sikkerhet i England.

En fem år lang okkupasjon fulgte. I denne perioden hadde Nasjonal Samling ledet av Vidkun Quisling formelt makten i landet, mens den tyske okkupasjonsmakten representerte den reelle makthaver, Tysklands diktator Adolf Hitler.   Les mer ...

 
Smakebiter
Ada Kramm fotografert i sitt hjem i Tuengen allé 21c i Oslo i 1966.
Foto: Rigmor Dahl Delphin/Oslo Museum.
Ada Kramm (født Egede-Nissen 24. mars 1899 i Vardø, død 17. desember 1981 i Oslo) var skuespiller, i likhet med seks av sine søsken. Hun hadde et stort og rikholdig rolleregister, og var tilknyttet flere teatre, fra 1934 og ut karrieren var hun ansatt ved Nationaltheatret. Ada Kramm var datter av postmester og politiker Adam Egede-Nissen (1868–1953) og Georga Wilhelma Ellertsen (1871–1959), og ble gift i 1920 med musikeren og dirigenten Hugo Kramm (1890-1958).   Les mer …

Gregers Winter Wulfsberg Gram (født 15. desember 1917, død 13. november 1944) var fenrik i Hæren og motstandsmann under andre verdenskrig. Han var medlem av Oslogjengen, og falt da han ble forsøkt pågrepet.   Les mer …

Sigurd Simensen ca 1923
Før han kom til Harstad, hadde Simensen blant annet vært mekanikernes tillitsmann på Thunes mekaniske verksted i Kristiania. Thune benyttet ham til flere større monteringsarbeider rundt om på Østlandet og Sørlandet. Etter et års opphold på Odda Smelteverk kom han tilbake til Kristiania og ble da blant annet redaksjonssekretær i ungdomsforbundets avis Klassekampen.   Les mer …

Knut Julius Frøyset (født 28. februar 1903, død 1968) var selvlært lokalhistoriker og arkivgransker. Han var født i KolbuToten, der faren Knut Magnusson Frøyset, som opprinnelig var fra Sunnylven i Møre og Romsdal, var lærer og kirkesanger. Som 17-åring flyttet han sammen med familien til Eidsberg i Østfold, som var moras hjemsted. Som voksen bodde han mest i Oslo hvor han blant annet arbeidet som melkekjører 1929-1942. Han hadde i den forbindelse flere tillitsverv i Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund. I perioden 1945-1951 var han ansatt ved hovedstevnevitnekontoret i Oslo. Som milorg-mann ble han i 1942 arrestert og satt på Grini til krigens slutt, avbrutt av et år på Fornebu som gissel mot bombing av flyplassen.   Les mer …

Planteikning utført av okkupasjonsstyret.
Krokelva fangeleir var ein tysk fangeleir omlag 300 meter nordom den seinare Semska stasjonSemska i Saltdal kommune under andre verdskrigen. Leiren vart etablert i 1942 og oppløyst ved den tyske kapitulasjonen i mai 1945. Krigsfangane var sett til tvangsarbeid på Blodvegen. Ved kapitulasjonen var det 790 fangar der. 364 fangar omkom i løpet av åra leiren var i drift. Dei attlevande fangane sette opp eit minnesmerke i 1945. Dette minnesmerket vart sprengt av dei norske myndigheitene i samband med Operasjon asfalt i 1950, og dei einaste spora etter leiren i dag er overgrodde levningar i landskapet.   Les mer …

Ledende personer i NS foran Slottet i 1944. Fra venstre Jonas Lie, Vidkun Quisling, Karl A. Marthinsen og Orvar Sæter.
Foto: Ukjent (1944)
Nasjonal Samling (NS) var et politisk parti som ble grunnlagt 17. mai 1933, og som fra høsten 1940 var eneste tillatte parti i Norge. Før krigen fikk partiet rundt 2 % av stemmene i storingsvalgene i 1933 og 1936, hvilket ikke var nok til å vinne noen mandater. I lokalvalg var det noe mer uttelling, med 69 kommunestyrerepresentanter i valget i 1934 som beste resultat. Partiet var fra starten av nasjonalistisk, og orienterte seg fra 1934 mot nazisme og fascisme. Det ble opprettet en militarisert organisasjon, Hirden, etter mønster av SA i Tyskland. Lederen, med tittel «fører», var Vidkun Quisling, mens generalsekretæren fra 1934 av var Rolf Jørgen Fuglesang. På det meste hadde partiet ca. 44 000 medlemmer, i 1943. På det tidspunkt ble Tysklands tilbakegang i krigen tydelig, og en del begynte å melde seg ut samtidig som NS hadde problemer med å rekruttere nye medlemmer. Londonregjeringen presiserte at det var ulovlig å være medlem av NS etter invasjonen, og et betydelig antall mennesker ble etter krigens slutt dømt for sitt medlemskap.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Andre verdenskrig
 
Andre artikler