Forside:Arkivvesen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Arkivvesen
Motiv frå eit arkiv.

Arkiv er institusjonar eller avdelingar innafor ei verksemd som tek vare på dokument frå verksemda. Ordet nyttast óg om sjølve samlinga av dokument, og om lokala der dei vert lagra. For historieforskinga er arkivet staden som ikkje gløymer, der vårt kollektive minne er lagra. I eit moderne arkiv tyder ikkje lenger dokument «gulna ark», men «alle fysiske spor av verksemda». Arkiva kan såleis innehalde alt frå handskrivne notat til digitale databasar. Eit arkiv kan vere aktivt, til dømes eit kommunalt arkiv der ein kan gå inn og hente fram vedtak frå seinare tid. Det kan óg vere historisk, med dokument frå ei verksemd som hører fortida til eller dokumentar som ikkje lenger er aktuelle for eigaren. Mange arkiv kombinerer dei to funksjonane, til dømes byarkiva som både har ein aktiv og ein historisk avdeling. Arkiv kan óg vere private, knytta til ein einskild person.

Arkiva har ein dobbeltrolle. På den eine sida skal dei ta vare på dokument for framtida, og det gjer ein best ved å gje så få som mogleg direkte tilgang. På den andre sida skal dei legge til rette for at dei som treng å bruke dokumenta får tilgang til dei. Ein kan tenke på det som å både vere museum, med gjenstandane i monter eller magasin og på same tid bibliotek med lesesal der brukarane sjølv kan gå gjennom dokumenta. Ny teknologi har gjort denne floka mindre utfordrande. Mange arkiv har nå digitalisert deler av samlingane, og gjer dei tilgjengelege på nett. Brukarane får då tilgang til nøyaktige avfotograferingar, medan sjølve dokumenta kan oppbevarast trygt. Eit skilje mellom arkiv og bibliotek er at arkivdokumenta som regel ikkje er publisert. Dei er ofte unike, anten i streng forstand fordi det berre finst eit eksemplar, eller fordi det handlar om ein original. Dette sett óg strengare krav til skydd for dokumenta.

Den nasjonale arkivtenesta i Noreg er organisert som Arkivverket. Det består av Riksarkivet, dei åtte statsarkiva og Samisk arkiv. Verksemda er heimla i arkivlova av 1992 (i kraft frå 1999), som mellom anna krev avlevering av arkiv frå offentlege institusjonar. Arkivverket står bak Digitalarkivet, som mellom anna har lagt ut avfotograferingar av dei fleste kyrkjebøkene.   Les mer ...

 
Smakebitar
Nordre Follo lokalhistoriske arkiv. Fotograf: Dagfinn W. Jakobsen
Nordre Follo lokalhistoriske arkiv består av de to lokalhistoriske arkivene i Ski og Oppegård. Arkivet i Oppegård befinner seg på Kolben bibliotek og arkivet i Ski holder til i Ski bibliotek. Nordre Follo lokalhistoriske arkiv har kontor i underetasjen i Ski bibliotek og holder åpent i bibliotekets åpningstider.   Les mer …

Dokument som hører til arkivet

MiM Familie- og firmaarkiv (forkortes MiM FFA) er et privatarkiv som ble etablert den 1. januar 2015. Siden den 22. mai 2018 eies det av Statsarkivet i Trondheim.

Arkivet er en samling delvis intakte personarkiver og firmaarkiver, og omfatter i tillegg individuelle dokumenter samt et mindre antall artefakter. Arkivet rommer vel 250 originaldokumenter fra 1863 til 2000, og omtaler tusentalls personer, firmaer, maskiner og videre.

Arkivet har geografisk størst vekt på Helgeland-regionen. Det har stor lokalhistorisk relevans for Alstahaug-distriktet, og er også viktig for Vefsn-distriktet med Mosjøen by. For øvrig har arkivet innslag av dokumenter som angår Lofoten, Vesterålen, Trondheim by, Oslo by og Gjøvik by.

Arkivet har tematisk størst vekt på bilisme, herunder bilrelatert næringsliv.   Les mer …

Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo
Foto: Hans-Petter Fjeld
Arkivverket er en statlig etat som har som sin viktigste oppgave å bevare, tilgjengeliggjøre og føre tilsyn bevaringsverdige arkiver. Arkivverket er underlagt Kulturdepartementet og består av Riksarkivet, åtte regionale statsarkiv og Samisk arkiv. Etaten har ansvar for interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv, som skal etableres på Tynset som en del av etaten. Interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Arkivverket skal etablere et fellesdepot på Tynset som skal samlokaliseres med Norsk helsarkiv. Arkivverket har 293 ansatte, og ledes av riksarkivaren. Riksarkivarens myndighet er hjemlet i arkivloven.   Les mer …

Inngangen til Folkemusikkarkivets kontorer
Foto: Siri Johannessen

Agder Folkemusikkarkiv vart etablert i 1998 og ligg på Rysstad i Valle kommune. Arkivet er for Agder fylke og er samlokalisert med Setesdalsmuseet og har i tillegg til arkiv og administrative rom eit lytte- og studierom for publikum. Den daglege leiaren er Harald B. Knutsen. For å leve opp til måla og retningslinene søkjer arkivet å kome i kontakt med dei som har gamalt eller nytt materiale som kan bli kopiert og på den måten verte bevart for ettertida.

Agder Folkemusikkarkiv har eit frittståande styre på tre medlemmer som er oppnemnde av fylkesrådmennene i Aust- og Vest-Agder. I åra 2006 - 2010 var kultursjefen i Aust-Agder, Per Norstrøm, leiar medan dei to andre medlemmane var Anne Tone Hageland (fylkeskultursjef i Vest-Agder) og Leiv Solberg (ansvarleg for folkemusikktimen i NRK, tidlegare leiar for Arendal kulturhus).   Les mer …

Arkivfullmektig Leif Midthaug.
Foto: Hedmarksmuseet/Carl Normann (1947)
Leif Midthaug (født 27. september 1897 i Oslo, død 15. mars 1957) arbeidde ved Statsarkivet i Hamar i hele 40 år, fra 1917 til sin død i 1957. Først hadde han tittelen arkivassistent, men rykka i 1939 opp til arkivfullmektig. På slutten av yrkeskarrieren, i 1955, ble han arkivar. Han spilte ei viktig rolle i organiseringa av det lokal- og slektshistoriske arbeidet på Hedmarken og andre deler av distriktet til statsarkivet. Midthaug, som vokste opp i Vestoppland (Søndre Land?), skreiv også ei rekke publikasjoner, spesielt om slektshistorie.   Les mer …

Anders Andersson Todal (fødd 12. november 1884 i Aure, død 5. mars 1963 i Trondheim) var skolemann, underoffiser, arkivmann og lokalhistorikar, statsarkivar i Trondheim 1934-1954. Han var ein markant representant for den sterke Venstre-tradisjonen innan norsk lokalhistorie og kulturarbeid generelt.
Frå Todalen, grenda der Anders Todal hadde oppveksten sin.
Foto: Olve Utne (2010)
Han var fødd og oppvaksen i Todalen i Aure kommuneNordmøre. Foreldra var gardbrukarparet Anders Jakobsson og Karen Andersdotter Todal. Anders Andersson var den yngste av fire sysken. Han gifta seg i 1915 med Anna Sofie Hove (1886–1970) frå Åsen. Dei fekk to døtrer, Karen og Ingebjørg. Barndomsheimen til Anders var bruket Kjerra av den mangbølte garden Todal i Indre Aure. Garden med sine mange heimar var nærmast å rekne som ein tettstad i bygda. Det budde over 120 menneske der i 1900. På heimstaden var Anders Todal omgjeven av eit miljø sterkt prega av norskdomsidealisme, fråhaldssak, skyttarvesen og Venstre-politikk generelt, og han slutta sjølv til fulle opp om denne rørsla alt frå ungdommen av og livet ut.   Les mer …
 
Kategoriar for Arkivvesen
 
Andre artiklar