| Om Høgtider og merkedager
|
 Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Disse merkene har gitt opphav til ordet «merkedager». Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum Høgtider og merkedager har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på primstaven, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem.
Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er jonsok eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med sommersolverv, og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål.
Svært mange merkedager har også en betydning i folketrua, for eksempel ved at det er værtegn knytta til dem. Dette er tradisjoner som har variert i forskjellige deler av landet, og som har hatt stor betydning blant annet for det væravhengige landbruket. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Geburtsdagsselskap i Nergarden Drogset i Snertingdalen (gnr. 108/5) sommaren 1957. Anne Saksberg vart 75 år. Sigurd og Anne Saksberg flankert av barn og barnebarn. Bak frå venstre står Sigbjørn Saksberg, Ragna Enger, Anne Karin Saksberg, Alf Saksberg, Solveig Hvalby, Arvid Hvalby, Ester Engen, Odleif Saksberg (delvis skjult) med Wenche Saksberg på armen, Arne Engen. Foran er Hans Enger, Ragnar Enger, Thore Saksberg, Anne Solfrid Saksberg og Astrid Hvalby. Til høgre for Anne Saksberg er muligens Knut Engen. Foto: Ukjent (1957) NEG 130 Fødselsdagsfeiring er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1980 med tittel Fødselsdagsfeiring. Utsendar var Anne Moestue.
Denne spørjelista har samanheng med spørsmåla som er stilt om bursdagar i NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar i 1953 og NEG 278 Hurra for deg! Om å feire bursdag i 2023. Les mer …
Inntrykk og tanker på julereisen hjem i 1927.Overfylt tog ut fra Oslo vestbanestasjon, masse julegjester på veg hjem til sine. Jeg plasserte kofferten min borte i en krok, og tok plass på den. Så satte toget seg i bevegelse. Langt borte over åsene i vest, kastet dagen sitt første lysskjær, mens vi kjørte forbi alle de kjente, små stasjonene utover til Sandvika. Her kommer dagen, brytende den mørke natten. En blank vinterdag med kulde ser det ut til å bli. I kupeen ved siden av har noen tatt frem en reisegrammofon, mens skjess og valser skiftes annen hver gang. Lenger borte står noen og tar juledrammen, mens i et annen hjørne står et forelsket par og småprater. Det er kanskje første juleturen de har sammen?
Jeg skulle treffe en Skiensgutt på toget, men har ennå ikke sett noe til ham. Får se på Drammen stasjon, så han får de magasinene jeg har tatt med til ham. Stakkar, det er ikke godt å være arbeidsløs, især en julaften. Jeg liker meg dog best alene. Sitte her å se på folkelivet. Det er ikke alltid man liker å prate, aller minst på veg hjem en julekvell.
"Drammen stasjon. Åtte minutter!" Konduktørens rop lyder så selvsikkert, i motsetning til alle de nervøse, påtrengende passasjerer som skal av. Jeg lister meg ut, og i fullt firsprang til restauranten. ½ øl smaker godt, mens jeg ser meg rundt etter kjente. Det er ingen å se. Begriper ikke hvor Nilsen er, kan ikke finne ham, selv om jeg går langs hele vognrekken, speidende, hutrer og fryser. Les mer …
 Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark. Foto: Wolfgang Sauber (2008) Mortensmesse, 11. november, er en hovedsakelig katolsk kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år 316 og døde i år 397. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i Skåne, Danmark, Tyskland og Frankrike.
I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på primstaven med (bispe)stav, gås eller gris.Sankt Martin er ikke bare Frankrikes skytshelgen, men også skytshelgen for mange yrkesgrupper (blant annet soldater, kavalerister, hesteskomakere, bøkkere og så videre). I tillegg er han skytshelgen for tiggere, fattige og andre trengende, og det er kanskje derfor Mortensmesse har vært en dag for å dele av sitt overskudd til de som ikke har det så godt. Les mer …
 Maleriet 17. mai 1893 av Christian Krohg. Det norske flagget er uten unionsmerke. 17. mai er Norges grunnlovsdag og landets offisielle nasjonaldag. Den feires til minne om at Riksforsamlingens medlemmer og regent Christian Frederik den 17. mai 1814 undertegnet Grunnloven. Dermed fikk Norge selvstendig statsforfatning, herunder egne lovgivende, utøvende og dømmende institusjoner, etter å ha vært del av konglomeratstaten Danmark-Norge siden 1537. Imidlertid måtte Norge allerede samme høst inngå personalunion med Sverige, men med visse endringer – og med tillegg av Riksakten av 6. august 1815 – bestod Grunnloven gjennom unionsperioden.
Den første feiringen av dagen man kjenner til fant sted i Trondheim i 1815, da dansk-norske Matthias Conrad Peterson tok initiativ til en markering. Ved tiårsjubileet i 1824 ble den også feiret i noen miljøer i Christiania, noe som ble oppfattet som en provokasjon av kronprins Oscar som var i byen da. I 1829 hadde feiring av dagen blitt forbudt av kongen og regjeringen, og det året endte feiringen i Oslo i det såkalte Torgslaget da kavaleri fra Akershus festning ble satt inn for å spre en folkmengde på Stortorget. Da Karl Johan døde i 1844 tillot hans sønn Oscar I, som altså tidligere hadde blitt provosert av feiringen, igjen at man markerte dagen.
I 1870 arrangerte Bjørnstjerne Bjørnson det første offisielle barnetoget. Les mer … |
|
|
| Kategorier for Høgtider og merkedager
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
