Forside:Kjellerhistorien

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 17. nov. 2020 kl. 08:48 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: {{Emnemal|Flertall(er/ar)=ar|kategori=Kjellerhistorien}})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kjellerhistorien
Kjellers aller første "flyvefelt" lå på det flate jordet rett ned for Kjeller gård.
Foto: Ukjent
(1920)
Kjellerhistorien er et prosjekt på Lokalhistoriewiki, som skal dokumentere historien til området Kjeller og særlig Kjeller flyplass i tidligere Skedsmo kommune, nå Lillestrøm kommune.

Kjeller flyplass ble etablert i 1912, under ni år etter brødrene Wrights første flyging, og sju år etter unionsoppløsningen med Sverige. Stemningen var da fortsatt spent, noen mente derfor det talte for at plassen burde legges øst for hovedstaden. At det også var der det fantes store flater tilgjengelig avgjorde saken i Kjellers favør.

Plassens historie spenner over mange epoker gjennom krig og fred, og er i dag en av verdens eldste flyplasser som kontinuerlig har vært i bruk. Dens enestående æra både som militær, og senere sivil flyplass, er interessant i seg selv, men det er også viktig å knytte inn plassens betydning for den omfattende fremveksten av en serie militære og sivile virksomheter innen forskning og produksjon utenfor flyplassgjerdet.   Les mer ...

 
Smakebitar
Norsar - Institutt for teknologisystemer, UiO.
Foto: Steinar Bunæs/Eget foto 2021

Universitetssenteret på Kjeller (UNIK) driver forskning innen teknologiske fag i samarbeid med forskningsinstituttene på Kjeller. UNIK er et studiested for master- og PhD-studenter hovedsakelig fra Universitetet i Oslo - UiO og NTNU. Det har ansvar for forskning og utvikling innenfor trådløse nett og informasjonssikkerhet (WNIS), elektronikk og fotonikk, kybernetikk og industriell matematikk, og energi og miljø. I 2017 overtok UiO hele senteret. Det nye Institutt for teknologisystemer er en del av UiOs matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

UNIK ble etablert som en stiftelse i 1987 med det formål å utvikle og drive universitetsstudier og forskning, og styrke samarbeidet mellom stifterne og næringslivet. Stifterne er UiO, NTNU og de tre forskningsinstituttene Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Telenor R&I og Institutt for energiteknikk (IFE).

UNIK skal utnytte kompetansen i Kjellermiljøet til undervisning og veiledning av master og doktorgradsstudenter. UNIKs undervisningstilbud er et supplement til universitetenes studietilbud og ha en faglig forankring i Kjellermiljøet. De opprinnelige eiere var FFI, IFE, TF, og UiO. NTNU kom med i 1995. UNIK er anvendelsesorientert og en samarbeidspartner for Kjellerinstituttene og relevant industri.   Les mer …

Lufthansa benyttet tremotors Junkers 52 som standardfly i sin Londonrute fra Kjeller.
Kjeller Flyplass ble anlagt som en militær flyplass i 1912. Den har spilt en sentral rolle i landets luftforsvar, etter krigen spesielt når det gjelder anskaffelser og vedlikehold. I de senere år har flyplassen i tillegg hatt et betydelig innslag av allmennflyging og småflyvirksomhet – ofte kalt General Aviation eller GA-flyging. Mindre kjent er det at Kjeller også har hatt sivil rutetrafikk og var Oslos første internasjonale landbaserte flyplass.   Les mer …

Einar Sem-Jacobsen i flygerantrekk i 1912

Einar Sem-Jacobsen (født 3. august 1878 i Kristiania, død i Paris 15. oktober 1936) var militæroffiser, flyger, flykonstruktør og bilsakkyndig. Sem-Jacobsen tok examen artium i 1896, Krigsskolen i 1899 og Den militære høyskole i 1901. I 1910–11 gjennomførte han aeronautiske diplomingeniørstudier ved École Superieure d’ Aéronautique i Paris, og i 1912 utdannet han seg til flyger samme sted. Han var den første nordmann med internasjonalt flysertifikat. I 1910 tok han internasjonalt ballongførersertifikat og norsk militært flysertifikat i 1913.

I 1899 ble Sem-Jacobsen premierløytnant i Ingeniørvåpenet, og tjenestegjorde i ulike tekniske stillinger der fram til 1910. 18. august 1913 ble han ansatt som sjef for teknisk avdeling ved det nyoppretta Hærens flyvevesen, og 18. august 1916 ble han konstituert som direktør for Hærens Flyvemaskinfabrik som han var med og grunnla på Kjeller i 1914.

Sem-Jacobsen ble en banebryter innen flyteknikken i Norge. Han var med og stiftet Norsk Luftseiladsforening i 1909, ble i 1910 den første innehaveren av norsk friballongførerpatent, og førte i 1912 det første flyet i Hæren. I 1911 ble han kaptein og i 1930 major.   Les mer …

Peder Borgen med tregjenstander som er laget av sovjetiske krigsfanger i leirene i Skedsmo.
Foto: Akershusmuseet/Øivind Møller Bakken
Tyske fangeleire i Skedsmo fantes under andre verdenskrig både på Bergli ovenfor Kjeller, nede på Kjeller og ved Leiravegen og Vestre Sørum gård i Lillestrøm. De tre leirene var forskjellige. Leiren på Bergli besto av soldater som var tatt til fange av den tyske okkupasjonsmakten. Den var lukket og hadde strengt væpnet bevoktning. Den hørte trolig inn under Wehrmacht, kanskje nærmere bestemt under Das Heer. Fangeleirene i Kjeller sentrum og ved Leiraveien besto av sivile personer.   Les mer …

Kjeller flyplass 1913: aeroplanet Ganger Rolf
Kjeller flyplass ble åpnet i 1912 og er Norges eldste flyplass. Den er også en av verdens eldste flyplasser som fortsatt er i drift.

Flyplassen ble lagt på eiendommen til Kjeller gårdKjeller i Lillestrøm kommune, rett nord for Lillestrøm og fikk først navnet Lillestrømmen Flyveplads.

Ved åpningen hadde den ingen egentlig rullebane, bare et gressbevokst "flyvefelt". Ved dette ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Flyvefeltets lengde var 100 meter, mens dagens rullebane (2020) er 1600 meter lang.

En årstallsliste viser en omfattende virksomhet ved flyplassen.

  Les mer …

Utsnitt av flyformasjonen
Foto: Finn Rifseim/Bearb. KFF.

Det amerikanske bombeangrepet på Kjeller fant sted 18. november 1943. Det var det andre bombardementet som ble rettet mot Kjeller flyplass under andre verdenskrig.

Tyske Luftwaffe hadde en større nærforsvarsøvelse på Kjeller denne torsdagen i november. De fleste norske arbeiderne ved verkstedene på flyplassen hadde derfor fått fri fra jobben.

  Les mer …
 
Se også


Kategoriar for Kjellerhistorien
ingen underkategorier
 
Andre artiklar