Forside:Kvinner i lokalhistoria

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kvinner i lokalhistoria
Vi har fått vist fram mange kvinnelige politikere og pionerer - nå skal vi også jobbe for å synliggjøre andre kvinner på en tydeligere måte. Ranveig Kalrudstad får her tjene som eksempel på de som slet ut ryggen like så mye som mennene gjorde det på åkeren. Fotoet er fra hennes familiealbum, og er trolig tatt i 1930-åra.

Kvinner i lokalhistoria er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki som har som formål å synliggjøre kvinner i en lokalhistorisk sammenheng. I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler».

Få grener av historiefaget har en bedre mulighet enn lokalhistorien til å rette opp denne skjevheten. Lokalhistorie er de nære tings historie, og det å finne kvinner som kan og bør omtales er ikke vanskelig. Samtidig er det fortsatt slik at menn har et forsprang som det må korrigeres for, og det er det vi prøver å gjøre med dette prosjektet.   Les mer ...

 
Smakebiter
Synnøve Gleditsch
(rundt 1935)

Synnøve Gleditsch, født Tanvik (født 16. juni 1908 i Agdenes, død 7. desember 1980 i Moland) var skuespiller. Hun var blant de ledende kreftene på Trøndelag Teater i teaterets fem første år.Synnøve Gleditsch, fram til 1932 som Synnøve Tanvik, hadde en teaterkarriere som strakte seg over 45 år. Hun er registrert som medvirkende i tilsammen 130 sceneproduksjoner, inklusive to små roller som barn/ung i syngespillet Til Sæters på Den Nationale Scene 17. mai 1918 og Jan Herwitz samme sted med premiere 18. januar 1925.

Hennes scenedebut regnes hennes rolle i Peer Gynt på Den Nationale Scene, premiere 20. mars 1928. Han var ansatt her fram til 1932. Senere var hun ansatt ved Søilen Teater 1934–1935, Carl Johan Teatret 1935-1937, Trøndelag Teater 1937–1942, Edderkoppen 1949–1953, og gjestet også en rekke andre teatre. Gleditsch opptrådte også som kabaret- og revykunstner, foruten på Edderkoppen og påå blant annet Chat Noir.   Les mer …
Jørghild Lovise Jørgensen, fra Våre falne.
Foto: Ukjent

Jørghild Lovise Jørgensen (født 24. oktober 1904 på Skjervøy, død 28. august 1943 samme sted) var syerske, og falt som motstandskvinne under andre verdenskrig.

Hun var datter av fisker og båtbygger Otto Kristian Jørgensen (1877–1943) og husmor Elen Johansdatter (f. 1883). Hun vokste opp på gården Rotvåg på Arnøy i Skjervøy kommune.

Under krigen ble hun involvert i den kommunistiske motstandsbevegelsen, nærmere bestemt med radiosenderen Arnøysender. Den ble levert fra Murmansk med en sovjetisk ubåt i februar 1942, og var plassert nær hjemgården hennes. Den 28. august 1943 gjennomførte Gestapo en razzia etter at stasjonen var angitt, og Jørghild Jørgensen ble drept i kamp sammen med to agenter, nordmannen Ingolf Andreas Meyer Aspås og sovjetrusseren Vladimir Shishjevskij.   Les mer …
Gyda Heggertveit (fødd 11. april 1912 i Fana, død 20. juni 2012 i Knarvik i Lindås) vaks stort sett opp på Flesland i Fana, med unntak av nokre år på ein gard på Frønsdal i Ølen kommune. Ho hadde åtte syskjen. I 1930 vigde ho med Arne Heggertveit, og busette seg på Heggertveit i Lindås. Saman fekk dei seks barn. I 1968 var Gyda enkje. Ho skreiv gjerne prologar i lagsamanheng, i lokalaviser og songar til festlige lag. I 2008 var synet så dårleg at ho flytta til Knarvik sjukeheim.   Les mer …
Cecelie Vernøy (1880-1962)
Cecelie Peternille Eliasdotter Vernøy (1880 - 1962) tonsette ei rekkje salmar og andelege songar. Eit utval av songane hennar vart spelt inn i NRK sitt studio i Bergen og seinare tekne vare på av Arne Bjørndals samling ved Universitetet i Bergen. Ho var fødd Bremnes, og kom frå Geitung på Bømlo. Der var det eit rikt musikkliv, og Cecilie lærte mange songar av bestefar sin. Fjorten år gammal, kort tid etter at ho hadde mista faren sin, kom ho som tenestejente til Reksteren i Tysnes kommune. Her vart ho verande. I 1909 gifta ho seg med Jan Andreas Olson Vernøy (1881-1949). Dei fekk fire born saman. Cecelie var oppvaksen ute i havgapet, og både mannen og sønene var sjøfolk. Ektemannen Jan Andreas reiste for det meste i utanriksfart. Det vart såleis Cecelie som hadde det meste arbeidet heime. Sjølv var ho aktiv i foreningsarbeid for Den norske sjømannsmisjon. Ho levde eit sterkt religiøst liv, og vitnesbyrdet hennar lydde gjennom songen som mange hadde glede av å lyda til. Etter at mannen døydde i 1949, levde ho som enkje i 13 år.   Les mer …
Anna Aadneson (født 6. mars 1870 i Hjelmeland, død 14. oktober 1954) var lærerinne. Lengst arbeidde hun i Sandnes.

Hun var datter av kirkesanger Jakob Aadneson og Johanne Margrethe f. Schimling. Anna Aadneson tok eksamen ved Notodden seminar i 1903.

Hun arbeidde som lærerinne ved Amtsskolen i Jæren og Dalane 1894-98, Amtsskolen i Ryfylke 1898-1901 og ved Fortsettelsesskolen i Modum 1903-04. I 1904 ble hun ansatt ved Sandnes folkeskole, og der skulle hun bli helt til 1926. Anna Aadneson var i 1910 bosatt i Langgata 7 i Sandnes sentrum.   Les mer …
Anne Sorteberglien (fødd 6. februar 1912, død 4. mai 2019) budde i Ål i Hallingdal. Ho var mor, «Gommo», oldemor og tippoldemor, med over 100 etterkomarar. Då ho fylde 102 år, skreiv Aftenposten at «Tross sin høye alder er jubilanten en klar og oppegående dame, som trives godt på Ål bu- og behandlingssenter».

Ho var dotter av gardbrukar Ole Larsen Holepladsen (f. 1882) og husmor Guri Haakensdotter Holepladsen (f. 1884), og vaks opp på Holeplassen i Ål. Anne mista faren då ho var 14 år gamal, då han fekk blindtarmbetennelse og måtte dra til sjukehuset med tog. Reisa vart for lang, så han kom ikkje fram i tide. Mora vart då att aleine med sju ungar.

Ho vart gift med Torleif Sorteberglien (1910–1997). Dei fikk ti born. Tre av dei døydde i 30- og 40-årsalderen av kreft. Anne og Torleif dreiv gard, og ho hadde ansvaret for støylsdrifta gjennom meir enn 50 år.

I 1997 mista ho mannen. Då han vart sjuk kort tid før flytta dei til Ål bu- og behandlingssenter, og der budde ho resten av livet.

  Les mer …
  
Se også


Kategorier for Kvinner i lokalhistoria
Kvinner i lokalhistoria
Prestekoner
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Kvinner i lokalhistoria

Flere endringer ...

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Kvinner_i_lokalhistoria&oldid=704189»