Forside:Middelalderen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Portal underside

Om Middelalderen
Middelalderen har etterlatt seg mange spor. Sakshaug gamle kirke er en av steinkirkene som minner oss om at middelalderen var tida da kristendommen slo rot i Norge.
Foto: Dag Bertelsen
(2009)

Middelalderen (bokmål) eller mellomalderen nynorsk (latin: medium ævum eller media ætas) er i streng forstand i norsk historie perioden fra vikingtidens slutt til reformasjonen i 1536. Perioden kjennetegnes blant av at kirkens posisjon ble styrket, ofte på bekostning av adelens og kongens makt; framveksten av et borgerskap i byene samt en oppløsning av det gamle norske samfunnet og tap av norsk selvstendighet. En konsekvens av kristninga av Norge var at landet ble en del av et vest-europeisk fellesskap. Dette var ikke bare et religiøst fellesskap, det handler også om blant annet politikk, kultur og kunnskap. Et nytt skriftspråk, basert på det latinske alfabetet, førte også til økt bruk av skrift - og dermed en overgang fra forhistorisk til historisk tid.

Starten på perioden er vanskelig å plassere eksakt. Ofte velger man 1066, da Harald Hardråde falt ved Stamford Bridge, men også 1030 (slaget ved Stiklestad og Olav den helliges død) nevnes ofte og det finnes også andre muligheter. Ofte er dateringene man bruker basert på temaet man jobber med, slik at vi kan ha en demografisk definisjon, en arkeologisk og så videre. Det mest hensiktsmessige i en allmennhistorisk sammenheng ser ut til å være å se det som en glidende overgang i perioden 1030–1070, og 1050 settes da ofte som startår for middelalderen. Med en slik definisjon faller vikingtiden utenfor, og den regnes da også gjerne med til jernalderen og forhistorisk tid. Samtidig er det gode grunner til å se på vikingtiden og tidlig middelalder under ett, fordi mye av utviklinga som leder fram mot høymiddelalderen finner sted i tida fra omkring 750/800 til 1050.   Les mer ...

 
Smakebiter
Grip kyrkje i 2005.
Foto: Arnfinn Kjelland

Grip kyrkje (trad. uttale Gripkjerkjå ["gɾi:pˌçerʰçɔ.], dativ Gripkjerkjånn ["gɾi:pˌçerʰçɔɲ.]), ofte omtala som Grip stavkyrkje, er ei stavkyrkjefiskeværet Grip i Kristiansund kommuneNordmøre. Kyrkja, som ligg på det høgste punktet på Grip, kring 8 meter over havet, er ei enkel stavkyrkje av møretypen og er datert til kring 1470. Fram til kommunesamanslåinga med Kristiansund kommune i 1964 sokna kyrkja til Kvernes prestegjeld. I 1967 vart ho annekskyrkje til Kirklandet.

Kyrkja vart ombygd i 1621 og i 1870-åra, og i 1933 fikk kyrkja sementfundament og ny utvendig bordkleding. Kyrkja er kjent for altarskåpet sitt, ein triptych frå Utrecht i Nederland frå ca. 1515 med sentralskulptur av jomfru Maria, og med Heilag-Olav og Margareta av Antiokia i fløyene.   Les mer …

Margaretakirkens ruin sett fra østveggen. Koret i forgrunnen, deretter skipet med vestveggen i bakgrunnen.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Margaretakirken var ei steinkirke reist omkring 1250 i Maridalen i Oslo. Den var viet til Margareta av Antiokia, som også ga navn til dalen – Maridalen er en sammentrekning av det eldre Margaretadalen. Kirken forfalt fra midten av 1600-tallet av, og bare en ruin er bevart. Etter restaurering framstår den som et tydelig landemerke i Maridalen, med en flott beliggenhet ved Maridalsvannet. Kirkeruinen brukes blant annet som scene for Maridalsspillet.Kirken begynte sakte men sikkert å forfalle allerede etter svartedauden på midten av 1300-tallet. Første gang den nevnes i en skriftlig kilde er Biskop Eysteins jordebok fra omkring 1390, der biskopen beordrer gjenoppbygging av prestegården. Maridalen ble hardt ramma av pesten, og av de atten gårdene som lå i dalen før epidemien var det bare en som var bebodd da den hadde rast fra seg. En egen sognekirke for området var derfor knapt nødvendig inntil befolkninga hadde tatt seg opp igjen. I middelalderen lå kirken under Mariakirken. Gården Kirkeby ligger ved siden av kirken og fungerte som prestegård. Den kan ha blitt rydda før kirken ble bygd, men fikk sitt navn da den ble knytta til kirken. Også gården var eid av Mariakirken.   Les mer …

Reinli stavkyrkje.
Foto: John Erling Blad (2005)

Reinli stavkyrkje står på ein terrasse i den bratte dalsida i Reinli i Sør-Aurdal. Kyrkje vart truleg reist på 1300-talet som ei hallkyrkje med eitt stort rom. Seinare vart koret utvida med apsis, og kyrkja fekk ein svalgang. Det er funne spor etter tidlegare kyrkjer på same staden. Rett nedafor stavkyrkja står Reinli kyrkje, som er soknekyrkje i dag. Stavkyrkja nyttast ved spesielle høve, som bryllaup og dåp, og ho er ope for turistar om sumaren.

Fyrste gongen Reinli kyrkje nemnast i skriftlege kjelder er i 1327, då eit rekneskap frå den pavelege nuntien nemner ecclesia de Reglir cum capella, Reinlikyrkja med kapell. Ein trur at kapellet kan vere Ule kyrkje i Bagn. Reinli sokn vert så nemnd ein rekkje gonger i brev, som i 1338 («j Reínliid»), 1366 («i renlida kirkiu sokn») og 1395 («Reinlidar kirkie sokn»).

Arkeologiske undersøkingar har synt at det har vore to eldre kyrkjer på staden. Ein av dei brann ned. Tømmeret i kyrkja som står er datert med dendrokronologi, og vart hogd i åra 1323–1326. Det finst også noko eldre tømmer, som truleg kjem frå ei eldre kyrkje. Ein kan difor rekne med at den fyrste kyrkja brann, og at den andre vart reven. Ein av bjelkane er datert til 1172.   Les mer …

Clemenskirkens ruiner i 2007.

Clemenskirken, også kjent som Klemetskirken, er den eldste kjente kirken i Oslo, og var via til de sjøfarendes helgen St. Klemens. Den første kirken på stedet var antagelig en enkel trekirke fra 1000-tallet. Den ble erstattet av en langkirke i stein på 1100-tallet. Kirken gikk ut av bruk og forfalt på 1500-tallet, og ble antagelig revet i 1540-åra. Ruinene er i dag synlige i middelalderparken, etter å ha vært dekket av Loengbrua som ble revet i 1995.

Rundt kirken har man funnet noen av de eldste kjente kristne graver i landet. Området ble gravd ut av Gerhard Fischer i 1921. I 19701971 gjennomførte Ole Egil Eide en ny utgravning, og påviste to eldre kirkegårder. Han fant ikke spor etter en eldre kirke, men kirkegårdene er en meget sikker indikasjon på at det har vært en slik. Levninger fra gravene er karbondatert til 9801030   Les mer …

Eidsborg stavkirke i januar 2013.
Foto: Siri Johannessen
(2013)

Eidsborg stavkirke er en stavkirke i Tokke i Telemark. Kirken i Eidsborg er enskipet og blant de minste i landet. Selve stavkirken er et rom på ca. 30 kvm. Den er 6,9 m. fra grunnmur til øverst i mønet.

I motsetning til laftebygninger med horisontale stokker over hverandre, er tømmeret stilt på høgkant. De store stokkene i hvert hjørne kalles staver. Øverst og nederst er disse bundet sammen ved rammeverk, som taket hviler på. I Eidsborg mangler bunnrammen så veggplankene (tilene) hviler direkte på grunnmuren. Veggplankene har not og fjær som i moderne panel.

Kirken er datert til midten av 1200-tallet. Den ble delvis ombygd på 1800-tallet og 1900-tallet. Den er en pilegrimskirke, eller vakekirke, idet den ligger langs Pilegrimsvegen til Røldal.   Les mer …

Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra.
Foto: Axel Lindahl.
Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.
Foto: Jensens (2008).
Hamarkaupangen er en vanlig betegnelse på middelalderens Hamar. Kaupangen lå hovedsakelig på Domkirkeodden, som igjen ligger i området Storhamar. Det er usikkert når byen ble anlagt, men arkeologiske funn og historiske kilder antyder at det skjedde rundt tiden for kristningen av Norge, mot slutten av vikingtiden. Det eldste funnet er et myntfunn fra HelgelandsmoenRingerike. Der ble det funnet to mynter fra omkring 1050, og den ene er merket med Haralds rex, og den andre med Olafr á Hamarkaupangr. Førstnevnte er den kongen som klarte å legge Hedemarken varig under Norge, og det er naturlig at han ville samle handelen her for å ha kontroll med den. Sistnevnte er antakelig myntmesteren, og i moderne tid har man valgt å gi en av gatene i området navnet Olav Myntmesters gate.I 1152 ble Hamar bispesete i forbindelse med kardinal Nicholas Breakspears besøk i Norge, noe som nok gjenspeiler at kaupangen hadde vokst i betydning de foregående hundre åra. Første biskop av Hamar ble Arnald, men det er uvisst hvor lenge han satt. Dette året ble også Hamardomen påbegynt. Året etter ble også Hamar katedralskole opprettet som presteskole for bispedømmet. Hamar ble med dette etter hvert et geistlig sentrum, og det lille samfunnet som var her var sannsynligvis avhengig av kirka. I tillegg til katedralskolen fikk kaupangen kloster og hospital med egen kirke, og ble sete for lagmann og sysselmann.   Les mer …
 
Kategorier for Middelalderen
 
Andre artikler
 
Nyeste sider