Forside:Museer: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<!-- Høyre kolonne -->
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=**Museumsvirksomhet}}
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal fokus|Museum|bilde=Son Kystkultursenteret03.JPG}}
{{Portal underside|Eksterne portaler}}
{{Portal tickerboks|count=5|{{Categorymatch for museer}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float:left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|Q2|{{Categorymatch for museer}}}}
{{Portal side|Arkiv|Bibliotek}}
{{Portal sisteteaser|count=4|Q1|{{Categorymatch for museer}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Emneportaler|Slektshistorie]]
[[Kategori:Slektshistorie| ]]

Nåværende revisjon fra 14. aug. 2018 kl. 08:22

Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
Maleri av Eilif Peterssen, 1888. Tittelen er "Mor Utne". Det er hotellbestyrerinne Torbjørg Utne som er portrettert. Eies av Nasjonalmuseet, fotografert av Lathion, Jacques. Gave fra Foreningen til Nasjonalgalleriets forøkelse 1890.
NEG 247 Strikking er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2013 med tittel Strikking. Utsendarar var Birte Sandvik og Line Grønstad i samband med ei fast utstilling på Norsk Folkemuseum. Denne spørjelista har samanheng med NEG 211 Strikking frå 2006.   Les mer …

Carl Frederik Diriks: Fig. 20. (Keiper paa Nordlandsbaad) frå «Om de forskjellige Slags Baade i Norge»
NEG 125 Tradisjonelle typer av årefeste i robåter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1978 med tittel Tradisjonelle typer av årefeste (tollegang, keip, hå) i robåter. Utsendar var Ove Arbo Høeg.   Les mer …

Fra innvielsen av bedehuset Betel på Nærsnes i Asker kommune. Menigheten ble startet med de tre brødrene Eriksen i oktober 1888.
Foto: Røyken historielag.
(1890)
NEG 88 Møtestaden er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1962 med tittel Møtestaden. Utsendar var Andreas Ropeid. Andreas Ropeid har også brukt denne spørjelista til arkivere sit feltarbeid om kartlegging av bedehus- og bedehuskultur i Rogaland. Denne spørjelista er del av ein serie på 3 spørjelister som Ropeid sendte ut i 1962 som dokumenterer kristeleg kultur i Noreg. Sjå også NEG 89 Kristeleg møteverksemd og møteform og NEG 90 Praktisk misjonsarbeid.   Les mer …

Dagny Bulls forretning, Kristiania.
Foto: Narve Skarpmoen
NEG 166 Handel - nødvendighet og forlystelse er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1993 med tittel Handel - nødvendighet og forlystelse. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.   Les mer …

Haltdalen stavkirke på Sverresborg.
Foto: Olve Utne
(2008)
Haltdalen stavkirke er den eneste bevarte stavkirken av typen øst-skandinavisk enkeltnavskirke. Den står i dag på Trøndelag Folkemuseum / Sverresborg i Trondheim. Mesteparten av bygningen er den opprinnelige Haltdalen stavkirke, men vestveggen og portalen er fra Ålen stavkirke. På grunn av denne sammenbygginga blir den noen ganger kalt Holtålen stavkirke, det gamle tinglags- og prestegjeldsnavnet man brukte da Haltdalen og Ålen kommuner ble slått sammen til Holtålen kommune. Endringene som er gjort gjennom århundrene gjør det vanskelig å datere kirken sikkert. Dendrokronologiske og stilmessige undersøkelser peker mot at den kan ha blitt bygd mot slutten av 1100-tallet. I 1704 skal den ha blitt flytta noen hundre meter fra sin opprinnelige plass, og den sto etter det omtrent der Haltdalen kirke står i dag.   Les mer …

Et tog på vei ut fra Krøderen stasjon. Bygningen til høyre benyttes til innlosjering av frivillig personale på banen.
(2004)
Krøderen stasjon, bygget i 1872, ark. Georg Andreas Bull. Freda 1981.
Foto: Mahlum
(2007)

Krøderbanen er en jernbanelinje på 26 km som går fra Vikersund til sørenden av innsjøen Krøderen i Buskerud. Byggingen ble påbegynt i 1870 og åpnet i 1872. På Vikersund var det forbindelse til Randsfjordbanen. Passasjertrafikken ble lagt ned i 1958 mens godstrafikken fortsatte frem til 1985. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane.

Krøderbanen var ved åpningen smalsporet (1067 mm sporvidde), men ble ombygget til normalspor (1435 mm) i 1909. Tømmertransport fra Hallingdal til Drammen var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sørenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i 1925. Da strekningen Voss - Gulsvik på Bergensbanen ble tatt i bruk 10. juni 1908, var det stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til Hønefoss og Oslo i 1909, ble det kun lokaltrafikk på Krøderbanen.

Krøderbanen er i dag museumsjernbane. I sommerhalvåret kjører Norsk Jernbaneklubb tog med damplokomotiv som har blitt en turistattraksjon. Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet. I tillegg til endestasjonene er det stasjoner på Snarum, Sysle og Kløftefoss.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Museer
 
Andre artikler